Stipendiaten fikk en melding på LinkedIn som skulle snu opp ned på alt

Brussel (Khrono): Anders Helle sto og laget mat sammen med kjæresten da det plutselig tikket inn en melding på LinkedIn fra FNs matvareprograms Global Talent Sourcing-enhet.  

Der sto det at de hadde en stilling som de lurte på om han ville søke på, som handlet  om naturrestaurering der matvaresikkerheten er truet av økosystemet . 

— Jeg tenkte umiddelbart at dette var veldig kult og en drømmejobb, men fryktelig dårlig timing, forteller han.

Khrono snakker med ham på telefon fra Brussel til Roma.

Drømmejobben i FN handler om å bygge opp motstandsdyktige matsystemer, nedbørsfelt og lokalsamfunn i kriserammede områder gjennom naturrestaurering og relaterte tiltak.

Vanskelig valg

Helle hadde fortsatt ett år igjen av doktorgraden i økologi ved earthresQue, et senter for forskningsdrevet innovasjon ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), der han forsket på miljøfotavtrykk for naturrestaurering og arealplanlegging.

— Doktorgraden betyr mye, understreker Helle.

Det aller viktigste hinderet handlet imidlertid om noe helt annet.

— Livet er større enn jobb, og jeg hadde akkurat møtt drømmedama. Jeg så mørkt på et distanseforhold i to år.

Helle tenkte derfor umiddelbart at han måtte slå det fra seg. Men kjæresten pekte på løsninger og muligheter han ikke hadde tenkt på. Så da han våknet dagen etter, bestemte han seg for seriøst å vurdere det.

Det ble tre dager med tankekjør og overveielser, der både han og dama gikk av på feil stopp på vei til jobb, han bestemte seg for å melde tilbake at han kunne være interessert.

— Jeg landet på at dette er en unik mulighet og at påvirkningen og muligheten til å bidra positivt er større i denne jobben, enn det jeg kan få til med doktorgraden, sier han.

Ikke A4

Helle skulle egentlig bli tømmerhugger, men hans miljøengasjement har ledet ham inn i forskningen. Han har i sin unge alder allerede gjort seg bemerket. I 2023 ble han kåret til ledestjerne under 30 år og nominert til årets ledestjerne av DN for sitt mål om å kartlegge 5 prosent av alle skogens nye arter i 2024. 

I 2024 ble han nominert til Naturviterprisen for sitt arbeid med naturrestaurering og sitt engasjement for å bevare økosystemene.

— Jeg ønsker å påvirke verden positivt. Det har også hele tiden vært motivasjonen for doktorgraden, og det har styrt hvordan jeg jobber med den. Jeg har nok frustrert mange ved at jeg ikke følger standardløpet for stipendiater, sier Helle.

Ved siden av doktorgraden sitter han i et par ekspertkomiteer. Han har veiledet en rekke studenter og underviser i flere emner.

— FN-jobben er en sånn mulighet til positiv påvirkning.

Ikke lenge etter at han sendte inn søknaden, fikk han vite at kan fikk jobben.

To års permisjon

Takket være veiledernes anbefaling og godkjenning fra NMBU har han fått to års permisjon og vil få tilbake jobben da han er tilbake for å kunne fullføre doktorgraden. Noe som er ytterst sjelden.

— Denne jobben vil kunne gi en del positive ringvirkninger for universitetet, også gjennom nettverk og erfaringer som jeg tar med meg tilbake. Her jobber jeg med de fagene vi forsker på ved universitetet: Naturrestaurering, satelittovervåkningssystemer, geografiske informasjonssystemer, landbruk og matforskning, ramser han opp.

I tillegg vil Helle bidra til nettverksbygging internasjonalt for universitetet og for matvareprogrammet. Han forsøker også å få på plass en praktikantordning for studenter fra NMBU.

Arbeidet Anders Helle gjør i Verdens matvareprogram, omfatter blant annet restaurering av matskoger, utvikling av bærekraftige matsystemer gjennom regenerativt design, vannhøsting og  opplæring i naturbaserte løsninger. Samt bidra til utvikling av satellittbaserte overvåkningsmetoder for å måle effektene av tiltakene og planlegging av tiltak.

Han bistår også med faglig støtte til landkontorer, utvikling av veiledere, rapportskriving, prosjektutvikling og internasjonale partnerskap. Jobben kombinerer kontorarbeid i Roma med feltarbeid i utsatte regioner tre til fire ganger i året.

Bratt læringskurve

— Etter to måneder i jobben har jeg allerede bidratt i prosjekter i kriseområder i 13 land, forteller han. Det er bare en liten andel av de 63 kriserammede landene han vil jobbe opp mot.

Læringskurven har vært bratt.

— I Norge, som er så lite, er det veldig lett å være god. Her i FN blir man brått en helt gjennomsnittlig person.

I tillegg er det svært mange nye ting han må lære seg: FNs systemer, akronymer og ikke minst konteksten i landene de jobber opp mot.

— Jeg kjenner ikke under huden hvordan det er i de 63 landene. Jeg mangler ekspertise. Det er en brutal realitet. I tillegg er FN både hierarkisk og autoritært. I Norge har man kontakt med alt og alle, sier han og forteller at han allerede har opplevd å bli irettesatt, fordi han hadde tatt direkte kontakt med noen for høyt oppe i gradene. 

— Men jeg prøver å ta med meg noe av den norske væremåten hit. Det finnes ingen arbeidsplass som er perfekt. Jeg er av den oppfatning at man alltid skal jobbe for å gjøre arbeidsplassen perfekt, understreker Helle.

Det er en krevende tid å jobbe i WFP. Etter at USA kuttet all støtte til den føderale utviklingsorganisasjonen USAID, så gjennomføres det nå enorme nedskjæringer. Kuttene kommer også fra andre land, som Norge der det også er foreslått kutt i årets budsjett.

— Flere tusen vil bli sagt opp over nyttår. Det er en veldig spesiell og vanskelig tid, sier han.