Får ikke budsjettet i balanse i 2024. Må ta av oppsparte midler

Universitetet i Stavanger (UiS) ligger ikke an til å få budsjettet i balanse i 2024, ifølge tall som legges fram på et ekstraordinært styremøte fredag.

Møtet kan følges nederst i denne artikkelen fra kl 12.

I stedet må UiS ta 90 millioner fra avsetningene sine for å komme i mål, ifølge prognosen. I så fall står det kun 25 millioner kroner igjen i avsetninger, eller akkumulerte ubrukte midler, ved utgangen av 2024.

Ifølge sakspapirene forsterker dette behovet for å gjøre vesentlige tiltak i 2024 for å unngå negative avsetninger i 2025.

Negative avsetninger vil si at man har et merforbruk utover årets bevilgning pluss det man har «på bok» i form av ubrukte midler fra tidligere år.

I en slik situasjon «lever man på forskudd» og spiser av de neste årenes bevilgninger.

Styret ville vite mer om kutt

7. desember vedtok styret ved UiS budsjettet for 2024, men styreleder Anne Marit Panengstuen var ikke trygg på at budsjettet for 2024 faktisk kommer til å bli nådd. Derfor ba hun om et ekstraordinært møte for at styret skal få en grundigere gjennomgang av hvilke tiltak som gjøres for at UiS skal tilpasse seg de økonomiske realitetene. 

Styret ønsket en oversikt over de konkrete kuttene som fakultetene og divisjonene planlegger for å komme i budsjettbalanse, og prognosene for året. 

Fredag får derfor styret nye tall på bordet, som viser at alle enhetene spiser av sine akkumulerte, ubrukte midler for å få budsjettet til å gå opp, i den grad de har noe igjen å tære på.

Universitetet i Stavanger

Styreleder var ikke fornøyd med kuttplanene

Noen har brukt opp reserven

Ved Fakultet for helsevitenskap legges det for eksempel opp til et merforbruk på 6 millioner kroner, selv om fakultetet ikke har akkumulerte ubrukte midler igjen. Her settes det inn hastetiltak for å halvere merforbruket.

Handelshøgskolen ved UiS har heller ikke noe å tære på, tvert imot har fakultetet med seg negative avsetninger på 4,1 millioner inn i 2024, som må dekkes opp de kommende årene.

Andre har fortsatt avsetninger igjen, men de krympes i løpet av året, viser prognosene. Det gjelder for eksempel Det samfunnsvitenskapelige fakultet som vil bruke opp tre fjerdedeler av det fakultetet har «på bok» i 2024.

«Det jobbes godt»

Rektor Klaus Mohn har den siste tiden vært rundt på universitetet for å forsikre seg om at de økonomiske realitetene har sunket inn.

Til styret sier han nå at hans vurdering er at det jobbes godt med omstillingen på den enkelte enhet.

«Stramme budsjettrammer har medført at den enkelte enhet har satt i gang et godt arbeid for å tilpasse aktiviteten. Utfordringene for alle enhetene er at flere av skisserte tiltak vil ta tid å få gjennomført fullt ut, og at det derfor vil ta tid å få den fulle økonomiske effekt», sier han i styrepapirene.

Dette kutter de 

I styresaken presenteres en rekke kutt, men kuttene er ikke tallfestet i kroner. Direktør for virksomhetsstyring og -utvikling, John William Viflot, opplyser til Khrono at dette skyldes kort tid på å forberede styresaken.

Blant tiltakene som presenteres, er at Det helsevitenskapelige fakultet vil kutte i gjesteforelesninger, innleie av praksis- og øvingslærere og halvere reisekostnadene.

På sikt er planen å vri mer av ressursene over på undervisning på bekostning av forskning, heter det, noe som skal bidra til å redusere overtidsbruk og redusere behovet for å leie inn midlertidige. 

Videre vil ansatte på åremål, i II-stillinger og vikarer i liten grad bli erstattet når kontraktene går ut.

Ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet er konkrete tiltak i 2024 blant annet å behovsprøve alle ansettelser, nedprioritere investeringer i vitenskapelig utstyr, avvikle mentorordning, redusere bruk av studentassistenter og redusere eller avvikle bruk av overtidsbetaling. 

Julegaver er det allerede slutt på, og det skal kuttes i andre gaver også, og i reising og bespisning.

økonomi

Regner med kutt på 90 millioner fram mot 2026

Nye kutt i 2025 og 2026

I divisjonene, eller fellestjenestene, er det allerede lagt fram en plan om å kutte 20 årsverk.

Viflot understreker at saken som legges fram for styret kun handler om økonomien i 2024 og at ytterligere kutt vil måtte komme i 2025 og 2026.

Ifølge beregningene vil UiS totalt få et inntektstap på 150 millioner fram mot 2026 og ytterligere 50 millioner kroner fram mot 2028.

På styremøtet 7. desember ble det opplyst at 40 prosent av dette tas i 2024, med et kutt på 80 millioner kroner.

Laber stemning

Styremedlem Ketil Fred Hansens er professor i historie og underviser på lærerutdanningen. På styremøtet før jul sa han at omstillingen går på arbeidsmiljøet løs.

— Signalet er at alt er trangt, det skal spares på alt og alt går på dunken. Det er ikke penger til å kjøpe mer enn en halv kaffekopp på hver og det skal reduseres og reduseres. Hvis vi skal nå målet med dette omstillingsarbeidet, er det viktig med noen gulrøtter også, noe som gjør at vi ikke mister motet. Stemningen er i hvert fall ganske laber på instituttet og fakultetet der jeg jobber, sa han.

økonomi

— Riset bak speilet er at vi blir satt under administrasjon

Krav om balanse innen 2026

I mars 2023 påla styret fakulteter, museet (det vil si Arkeologisk museum) og divisjonene å komme i budsjettbalanse innen 2026.

Bakgrunnen for det økonomiske uføret er blant annet kutt som følge av innføring av studieavgift for studenter fra land utenfor EU/EØS, utfasing av studieplassene som ble tildelt under pandemien, utfasing av rekrutteringsstillinger samt inndragning til satsinger i departementet, går det fram av styrepapirene.

I tillegg kommer problemer med studentrekrutteringen.

I 2023 fylte UiS opp 98 prosent av studieplassene, mens målet var 115 prosent for å ta høyde for frafall.