UiS

Styreleder bekymret for at kassa skal gå tom

Styrelederen er bekymret for at Universitetet i Stavanger skal gå tom for penger. Fakultetene leter med lys og lykte etter kostnadskutt, ifølge rektor Klaus Mohn.

Styret ved Universitetet hadde et ekstraordinært, digitalt styremøte fredag ettermiddag på grunn av en utfordrende økonomi. Her fra styremøtet rett før jul.
Publisert

Styreleder Anne Marit Panengstuen er bekymret for at Universitetet i Stavanger (UiS) ikke skal greie å få økonomien i balanse i 2026, samtidig som alle akkumulerte midler er brukt opp.

Styreleder Anne Marit Panengstuen.

For å få budsjettet til å gå opp i 2024, bruker UiS opp nesten alle sine ubrukte midler, eller avsetninger. Ved inngangen til 2024 hadde universitetet 115 millioner kroner i ubrukte midler, men i løpet av 2024 vil det bare være 25 millioner igjen.

— Hva skjer hvis dette er brukt opp halvveis ut i 2025, spurte Panengstuen på et ekstraordinært styremøte på Universitetet i Stavanger fredag ettermiddag.

Noe klart svar på det fikk hun ikke, men direktør for organisasjon og infrastruktur, Karoline Holmboe Høibo, sa at styret vil få en plan for bruken av de akkumulerte ubrukte midlene på møte 8. februar, med ulike handlingsalternativer.

Omfordeling av midler

— Skulle vi komme i en situasjon der vi ikke lenger har økonomisk handlingsrom, så må vi diskutere en annen omfordeling mellom enhetene, sa hun.

Direktøren viste også til at rektor vil legge fram en revidert budsjettfordelingsmodell for styret i juni, og da skal prinsippene for omfordeling diskuteres.

Rektor Klaus Mohn har tidligere sagt at riset bak speilet er at UiS risikerer å bli satt under administrasjon.

Grunnen til det ekstraordinære møtet fredag er at styret ville forsikre seg om at enhetene ved universitetet har skjønt alvoret i den økonomiske situasjonen og at de jobber med å få ned kostnadene, eventuelt øke inntektene.

Fra styremøtet 7. desember. Direktør Karoline Holmboe Høibo lener seg over bordet (t.h.).

Alle spiser av ubrukte midler

Tall som ble lagt fram på styremøtet viser at alle enhetene spiser av sine akkumulerte, ubrukte midler for å få budsjettet til å gå opp i 2024, i den grad de har noe igjen å tære på. Handelshøgskolen ved UiS har allerede brukt opp alt og har med seg negative avsetninger inn i 2024, mens Fakultet for helsevitenskap legger opp til et merforbruk i 2024 som er langt større enn de akkumulerte midlene.

Ifølge Høibo jobbes det godt rundt på fakultetene med å identifisere kutt, og de er seg alvoret i situasjonen bevisst.

Hun viste også til styrevedtaket om at alle enheter må komme i økonomisk balanse innen 2026.

— Vi kan dermed ikke vente at de kommer i balanse i 2024, sa hun.

Vil ikke gripe inn

Ledelsen ved UiS er i gang med dialogmøter ved enhetene og har gjennomført 4 av 7 slike møter.

Til spørsmål fra styret om budsjettet for 2024 kan nås og om universitetsledelsen vil gripe inn overfor fakultetene, sa Klaus Mohn dette:

— Vi legger ikke stramme føringer på fakultetene. De må selve finne en balanse mellom kostnadskutt og inntektsøkning, og de leter nå med lys og lykte. Om ledelsen skal gripe inn? Det er vi forsiktige med. Vi følger opp, men vil ha respekt for de løsninger fakultetene kommer opp med, sa han.

På drøftingsmøtet med fagforeningene tidligere i uken kom det fram bekymring for at kuttene går utover arbeidsmiljøet, kompetanseutvikling og kvaliteten på studiene.

Det letes med lys og lykte på fakultetene etter kostnadskutt, ifølge rektor Klaus Mohn.

«Emner er dyrt»

UiS tilbyr over 1500 emner og prorektor Bjørg Oftedal sa at dialogen med fakultetene blant annet handler om nedlegging av emner.

— Emner er dyrt, og er det emner med få studenter, må man vurdere om de skal bli sovende eller legges ned, eventuelt om man kan rekruttere flere studenter eller samarbeide om emner på tvers av fakulteter, sa hun.

Hun viste også at det vil komme mer om dette i studieporteføljerapporten som styret får på bordet senere i år.

Styremedlem Ingvil Hellstrand sa at hun deler bekymringene til fagforeningene. Hun var også bekymret for omdømmet til universitetet, i en situasjon med kostnadskutt og reduksjon i antall emner som tilbys.

— La det ikke bli en fortelling om et universitet som legger ned spennende emner. Dette må vi også ha med oss inn i omstillingen, sa hun.

Powered by Labrador CMS