Ordfører bekymret for fakultet. — Fremstår som strategisk nedbygging

Forrige uke vedtok styret ved Universitetet i Innlandet en ny modell for fordeling av pengene fra Kunnskapsdepartementet. I forkant av møtet tok Hamar-ordfører Vigdis Stensby pennen fatt og forfattet et brev, på vegne av kommunen, der bekymringene knyttet til finansieringen av universitetets Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB) ble lagt fram.

— Vedtaket gjør kanskje situasjonen litt bedre akkurat nå, i og med at underskuddet dekkes inn, men utfordringen er at dette er et fakultet som har jobbet med omstilling og innstramming over mange år, så det er ikke så veldig mye igjen å hente, sier  Stensby til Khrono.

Innlandet

Instituttledere bekymret for ALB-ansattes helse

«Strategisk nedbygging»

I brevet peker hun på at fakultetet er viktig både for den nasjonale matberedskapen og for arbeidsgivere i regionen, men at det til tross for dette har vært magert finansiert og har en lavere basisfinansiering sammenlignet med andre naturvitenskapelige fakulteter.

«Dette fremstår som en strategisk nedbygging», heter det i brevet. 

— Med tanke på de politiske signalene på nasjonalt nivå rundt totalberedskap, matsikkerhet, bioteknologi og landbruk, så synes vi det er veldig feil at det universitetet som faktisk har disse studieretningene ikke satser mer, sier Stensby,  etter at ny finansieringsmodell er vedtatt.

I brevet skriver hun at endringer i klima, geopolitikk, krig og handelsutfordringer «har økt behovet for å bedre norsk selvforsyning og satsing på mat, landbruk og bioøkonomi.» og påpeker at Innlandet er «utpekt som nasjonal pilot for matberedskap i stortingsmeldingen om Totalforsvaret.»

Det er den nasjonale dimensjonen ved det som bekymrer henne. I tillegg kommer den lokale. Det er nemlig «bred enighet i regionen om at dette fagmiljøet utgjør en viktig kompetansebase for framtida.», ifølge brevet.

— Dette er et fagområde som er veldig rettet mot det næringslivet som er viktig i vår region. Det er også derfor vi har støttet opp under utviklingen, slik vi har oppfattet at universitetet har ønsket, både direkte og indirekte, fortsetter Stensby.

Høgskolen i Innlandet

Ansatte melder om ulønnet overtid for å opprettholde kvaliteten i Innlandet

Har lagt millioner på bordet

Den direkte støtten skal ha bestått av det hun selv kaller et brukbart tosifret millionbeløp, i tillegg til hjelp med søknader og tilgang til bygninger og arealer.

— Føler dere at dere er lurt?

— Lurt er et sterkt begrep, men jeg skulle ønske det var en tettere dialog rundt problemstillingen. Jeg har forståelse for at universitetet har sine utfordringer, men jeg synes de i større grad skulle tatt hensyn til våre og næringslivets synspunkter. 

— Næringslivet i regionen er avhengig av kandidatene som utdannes der, og kandidatene går som regel rett ut i jobb. Derfor mener vi dette er et fakultet det bør satses på, fremfor å kjøre på sparebluss.

I brevet skriver ordføreren at deres «investering har vært et uttrykk for tillit og forventning — både til universitetets faglige utviklingskraft og til en fortsatt forankring i regionale behov.»

«Vi forventer at ALBs rolle løftes frem som en strategisk prioritet, og at finansiering og arbeidsvilkår legger til rette for både utvikling og forvaltning. Universitetets styre bør ta på alvor at fakultetets ansatte har uttrykt sterkt bekymring.»

Universitetet i Innlandet

Avbrøt USA-turen og hastet hjem da han oppdaget at styret skulle ansette ny dekan

Rektor: — Styret som bestemmer

— Det er fint med engasjement, men det er styret som bestemmer hvordan vi skal prioritere. Når det er sagt, har vi invitert Hamar kommune til et møte og fortsetter dialogen med ordføreren for å se hvordan vi kan bidra til utvikling, sier Peer Jacob Svenkerud, rektor ved Universitetet i Innlandet.

Han peker på at fakultetet med den nye finansieringsordningen får en økning på 10,4 millioner, nesten 20 prosent, som følge av at forskning vektes tyngre i den nye modellen.

— Det har vært gode interne høringer og mange prosesser knyttet til ny finansieringsmodell. Jeg tror alle er sånn passe fornøyde, eller misfornøyde om du vil, med hvordan det endte.

Samtidig påpeker han at universitetet fortsatt må spare betydelige summer.

— Da alarmklokkene ringte hos oss i fjor vår, lå vi an til å gå med 150 millioner i minus i 2027 om vi ikke gjorde noe. Nå har vi klart å ta inn halvparten av dette. Jeg opplever at vi har kontroll, men vi må fortsatt kutte betydelig, sier rektoren.

— Vi er glade og takknemlige for at Hamar kommune har bidratt så mye som de har, men det er vi som må styre budsjettene våre, og vi har mange fakulteter å ta hensyn til. 

— Lytter til politiske signaler

— Ordføreren peker på at fakultetet står i en særstilling med tanke på føringene fra oven om totalberedskap, og da særlig matberedskapen der Innlandet er pekt ut som pilot. I en tid hvor universitetene får beskjed om å prioritere, prioriterer dere ALB nok?

— Det er det nok ulike meninger om. Vi er opptatt av å lytte til politiske signaler, og opplever at det å bidra til styrkingen av totalberedskapen er noe vi prioriterer. Selv om Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi er sentrale, har vi også etter mitt skjønn et av de tyngre krise- og beredskapsmiljøene i landet ved Handelshøgskolen i Innlandet, vi åpnet i fjor blant annet et treningssenter for krise og beredskap som gir muligheter for videre tverrfaglig satsing, og vi samarbeider med Forsvaret. Jeg opplever egentlig ikke signalene fra de folkevalgte som signaler, men som en marsjordre. 

— To instituttledere ved ALB har tidligere sendt formelle varsler om arbeidsforholdene der, som følge av den økonomiske situasjonen, og pekt på at arbeidsforholdene er uforsvarlige. Ordføreren trekker også fram at fakultetet har gått lenge på sparebluss, og du sier nå at det fortsatt må spares inn 75 millioner. Er de ti millionene ekstra nok til å sikre forsvarlig drift?

— Hadde det ikke vært forsvarlig, så hadde vi måttet gjøre noe. Vi skal drive forsvarlig. Derfor er det viktig at vi har en løpende dialog med fakultetet om hvordan bekymringsmeldingene følges opp. Men samtidig er vi igjen i en situasjon der kostnadsreduksjoner smerter alle, og det må vi håndtere på en klok måte, avslutter Svenkerud.