Horisont europa

Norsk forskning risikerer mindre tilgang til EU-milliarder

For Norge er det mye som står på spill ved utformingen av nytt EU-budsjett til forskning. Norce-leder Camilla Stoltenberg frykter at norske forskningsmiljøers tilgang til EU-programmene svekkes.

Flagg foran EU-kommisjonen
EU-kommisjonen diskuterer innretningen av det nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon
Publisert Sist oppdatert

Brussel (Khrono): Norge har hentet milliarder i tildelinger fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. 

I disse dager diskuterer EU-kommisjonen innretningen på det neste rammeprogrammet. Blir endringene de foreslår for store, kan det gjøre det mer krevende å delta for forskere i land som ikke er medlem i unionen.

— Bekymringen er at dersom det blir betydelig mindre attraktivt for Ikke-EU-medlemmer å delta, så vil disse til slutt ikke bli med, sier Norges ambassadør til Belgia og nestleder i EU-delegasjonen, Jørn Gloslie, til Khrono.

— EU må finne den balansen når de legger det nye langtidsbudsjettet, sier han.

Jørn Goslie snakker på seminar
Norges ambassadør til Belgia og nestleder ved EU-delegasjonen Jørn Gloslie.

Ambassadøren sier det kan komme politiske føringer eller omstruktureringer for hvordan EU-budsjettet skal fordeles som gjør det vanskeligere for land utenfor EU å få tilgang til midlene for forskning og innovasjon. 

— Det vi er bekymret for, eller jeg vil heller si opptatt av, er hvordan en ny struktur skal kunne ivareta at ikke-EU-land fortsatt skal kunne delta i programmer, sier han, men legger raskt til at han likevel er trygg på at uansett hva EU kommer med, vil Norge finne en måte å delta på.

Mye står på spill for Norge

Gloslie var en av innlederne under et halvdagsseminar arrangert av Norce og Sintef i Brussel nylig med tittelen: Sterkere sammen: Samarbeidsforskning for europeisk innovasjonslederskap for det neste EU-budsjettet. 

Der advarte ambassadøren mot at det gjøres endringer i rammeprogrammet for forskning og innovasjon som kan komme til å begrense virkeområdet og Norges deltagelse. 

— Vi håper dette ikke blir tilfellet. Norge er EUs nærmeste allierte og partner. Vi trenger hverandre, og vi gjør hverandre bedre, understreket han.

Konsernsjef Camilla Stoltenberg i forskningsinstituttet Norce understreker at svært mye står på spill for Norge.

— I verste fall får vi et fragmentert og uforutsigbart rammeverk for europeisk forskning og innovasjon etter 2027, der samarbeidsforskning ikke prioriteres eller marginaliseres, sier hun.

Med samarbeidsforskning sikter hun til det som også kalles temabasert eller målrettet forskning, der aktører fra næringsliv og offentlig sektor er med, i tillegg til forskningsaktører. Det forskning som er rettet inn mot å løse samfunnsutfordringer og bidra til utvikling av samfunnet, næringslivet og offentlig sektor ved hjelp av forskning og innovasjon.

Stoltenberg er også bekymret for at Norge får svekket tilgang til programmet fordi vi står utenfor EU.

— Det er også en fare for at politiske prioriteringer som forsvar og teknologisk autonomi vil skje på bekostning av andre viktige områder som klima, helse og demokrati, sier hun.

— De ulike prioriteringene må kobles sammen, legger hun til.

Stoltenberg og Gjørv står foran forsamlingen.
Konsernsjef i Norce Camilla Stoltenberg og konsernsjef i Sintef Alexandra Bech Gjørv på konferansen om samarbeidsforskning og det neste EU-budsjettet i Brussel.

Prislappen for Norge kan øke drastisk

Det er varslet store endringer i EUs nye langtidsbudsjett, som også inkluderer budsjettet som går til forskning og innovasjon. EU ønsker en tydeligere styring av hva midler går til og at hver euro skal tjene flere formål og prioriteringer.

FAKTA

EØS-avtalen om samarbeid utenom de fire friheter (Artikkel 81)

  • Når samarbeidet har form av EFTA-staters deltagelse i ett av EFs rammeprogrammer, særprogrammer, prosjekter eller andre tiltak, skal følgende grunnsetninger gjelde:
  • EFTA-statene skal ha adgang til alle deler av et program.
  • Se mer utfyllende om avtalen på Lovdata europalov.

Det er fortsatt usikkert hva som vil inngå i EUs nye fond som skal øke unionens konkurransekraft. I nylig lekkede skisser fra forhandlingene innlemmes forskning og innovasjon i det nye fondet, skriver Science Business. 

Ifølge skissen vil pengene fra konkurransekraft-fondet fordeles på fem områder der også forskning og innovasjon inngår. Disse er digitalisering, motstandsdyktighet, forsvar og romfart, helse og bioteknologi, samt grunnforskning og forskerkarrierer.

EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein har nylig sendt innspill til EU om det nye langtidsbudsjettet, der de advarer mot endringer som begrenser EØS-landenes deltagelse på lik linje med EU-land. 

EØS-avtalen skal sikre Norge deltagelse i EU-programmer dersom vi ønsker det, med samme rettigheter og forpliktelser som EU-landene. Det understrekes i brevet at det forventes forutsigbarhet slik at EØS-landene kan ta informerte avgjørelser om deltagelse i nye program.

— Dersom EU nå samler midler til flere ulike formål i et stort fond med tydeligere politiske prioriteringer, så kan det bety færre valgmuligheter for Norge, og prislappen for å delta kan gå kraftig opp dersom budsjettet økes, understreker Gloslie. 

Ønsker fortsatt deltagelse

— For oss er det viktig å understreke for EU at ordningen slik den er i dag, fungerer svært godt for oss og at vi fortsatt ønsker å være med, men at det må være en kvalitetsmodell som fungerer for oss, sier Gloslie og legger til: 

— Vårt mål er at det ikke må bli vanskeligere for land utenfor EU å få tilgang til midlene. Vårt budskap er derfor at vi fortsatt ønsker en ordning der de beste søknadene er de som får midler, selv om vi er klar over at EU også kan ønske å legge til grunn andre hensyn.

Camilla Stoltenberg understreker at hun håper nye strukturer som konkurransefond ivaretar forskning og innovasjon gjennom klare søyler for dette med tydelig kobling til teknologi og strategisk industri.

— Vi håper også at samarbeidsforskning fortsatt vil være tydelig prioritert og at det blir et styrket og øremerket budsjett for forskning og innovasjon, ideelt sett opp mot 200 milliarder euro, sier hun.

Ikke-EU-land kan bli nedprioritert

Foruten EUs 27 medlemsland har Horisont Europa i dag 20 andre assosierte land, inkludert Norge. De fleste Horisont-programmene er også åpne for andre land. Tildelingene i dag er basert på konkurranse, der de beste får.

Fra 2019 til 2023 fikk Norge tilbake 4,4 milliarder mer i forskningsmidler fra EU enn det vi betalte inn til Horisont-programmene. Det viser tall Khrono har satt sammen fra Forskningsrådets indikatorrapport og Norges betalinger til Horisont Europa gitt av Kunnskapsdepartementet. 

I siste rapport fra Kunnskapsdepartementet er Norges returandel fortsatt høyere enn forventet og Norge ligger på en tiendeplass sammenlignet med andre land.

Ifølge Norce, har 70 prosent av de totale horisontmidlene til Norge gått til den andre søylen i dagens Horisont-program, som utgjør den målrettede samarbeidsforskningen.

— Om vi fremover ikke får være med det hele, kan det bli veldig vanskelig. For Norge har ordningen slik den er i dag vært svært god. Dette gjør det desto viktigere at norske aktører står samlet og deltar aktivt i diskusjonen om utformingen av det tiende rammeprogrammet, sier Camilla Stoltenberg.

Mer støtte til grunnforskning

I kampen om utformingen av det nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon har universitetsalliansene hatt en tydelig stemme og mobilisert mange mektige støttespillere, som EU-parlamentet og EUs konkurranseråd. Samarbeidsforskningen har ikke hatt samme grad av synlighet og støtte.

— Dragkampen er ikke ny, men risikoen for at samarbeidsforskningen svekkes etter 2027 er reell. For å løse samfunnsutfordringer trenger vi imidlertid både grunnforskning og samarbeidsforskning. Vi ser heldigvis økt grad av støtte til samarbeidsforskningen, men støtten må forsterkes, sier Stoltenberg.

Hun viser til at samarbeidsforskningen fra Horisont Europa-prosjektene til nå har ført til over 1 900 innovasjoner og den har utløst mer enn 10 milliarder euro i privat finansiering. Nylig publiserte EU-kommisjonen en rapport som viser at hver euro i støtte til Horisont-programmet kan generere opptil 11 euro i økonomisk vekst.

— Vi må bli flinkere til å formidle de gode resultatene, sier Stoltenberg.

Det er forventet at EU-kommisjonen vil legge fram forslag til nytt langtidsbudsjett før første juli, men det kan hende at denne datoen blir skjøvet på.

Powered by Labrador CMS