Debatt ● Espen Smith-Meyer

Automatisert sensur er galskap

Malthe-Sørenssen-utvalgets foreløpige anbefalinger åpner døra for språkmodellenes inntog på sensurværelset. Den bør resolutt slenges igjen.

— Hva har Sam Altman å gjøre med eksamenskarakteren til en norsk historiestudent? spør forfatteren. Det er ikke Sam Altman på som er bildet, men Anders Malthe-Sørenssen, leder av utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning og professor ved UiO.
Espen Smith-Meyer
Espen Smith-Meyer Rådgiver, Universitetet i Sørøst-Norge Espen Smith-Meyer Espen Smith-Meyer
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Anbefalingen om å gjøre forsøk der dagens språkmodeller blir med inn i sensuren som beslutningsstøtte er uforståelig. Altså, hva har Sam Altman å gjøre med eksamenskarakteren til en norsk historiestudent?

Én ting er forskningsprosjekter som lar språkmodeller gjøre vurderinger av eksamensbesvarelser og sammenligner med sensuren studentene har fått av sine sensorer. I sikre og trygge personvernmessige og opphavsrettslige omgivelser. Slikt kan gi kunnskap om hvordan dagens språkmodeller ville løst en normal norsk sensur.

Noe helt annet er å anbefale forsøk der språkmodeller er delvis involvert i selve sensuren. 

Dagens tilgjengelige språkmodeller er alle utviklet, og styrt, av et lite miljø i en dal i USA, et USA i demokratisk krise. Språkmodellene fra OpenAI og de andre er helt lukkede i sin funksjon og sitt treningsgrunnlag. 

Det vi vet, er at modellene «hallusinerer» (egentlig gjør det de er laget til å gjøre, predikere sannsynlige setninger basert på treningsdatagrunnlaget sitt) og gjenformidler stereotypier og fordommer. Skal dette inn og påvirke eksamenssensuren til norske studenter?

Der dagens lovverk beskytter mot slike forsøk, anbefaler utvalget å aktivt endre loven for å tillate forsøk med automatisert sensur. Det tas forbehold om at bedre kunnskapsgrunnlag er en forutsetning, men Malthe-Sørenssen sier Khrono 16.12.25 at «dette er fremtiden». Kunnskapsgrunnlaget skal blant annet komme fra prosjekter som kan «(…)identifisere hvilke faktorer som bidrar til at KI(sic!)-systemene er bedre til å sensurere» (fra utvalgets foreløpige rapport s. 39, min utheving). 

Altså er det tydelig hvilken vei utvalget selv mener dette skal gå, og det er langt fra betryggende for prosessen. Anbefalingen om å endre loven for å la språkmodellene vurdere norske studenter bør lovgivere se rett bort ifra.

Men la oss, som et tankeeksperiment, forestille oss en fremtid med en tilstrekkelig åpen språkmodell med tilstrekkelig åpent treningsdatagrunnlag, trent på kilder etter avtale med kildenes forfattere i et digitalt økosystem som beskytter studenters personvern og opphavsrett til eget eksamensarbeid. Selv om dette skulle være lovlig, skal høyskoler og universiteter virkelig overlate sensuren, en kjerneoppgave, til en maskin? 

Malthe-Sørenssen uttaler til Khrono 16.12.25 at faglærere fortsatt har en viktig rolle i å designe gode eksamensoppgaver. I rapporten pekes imidlertid også på en framtid der språkmodellene effektiviserer utviklingen av nettopp eksamensoppgaver og sensorveiledninger. Hvor ender vi egentlig opp? 

Skal dagens faglærere i fremtiden danse rundt en stor maskin som gjør jobben for dem?

Rapporten hviler dessuten på et pussig premiss som ikke diskuteres nærmere: At språkmodellene blir like gode eller bedre enn de fleste undervisere til blant annet å vurdere besvarelser og gi tilbakemeldinger. Hvem avgjør dette? Når er språkmodellen bedre faglig enn en jevn professor, og hva vil det egentlig innebære? 

Mange fagområder, forhåpentligvis alle, har faglige uenigheter. Hvordan skal en mester-språkmodell forholde seg til disse? Hvem har rett, og hvor mye vekt skal tillegges hva? Og hva skjer dersom alle studenter i hele landet blir vurdert på det samme grunnlaget, om ikke en faglig forflatning? 

Ansatte på universiteter og høyskoler skal være kunnskapsledende på sine fagområder. Skal de, og med dem institusjonene, frivillig gi fra seg direkte innflytelse over hva som regnes som tilstrekkelig faglig nivå for å bestå, til en maskin? 

Om ikke annet vil premisset da oppfylle seg selv: Hvis faglærerne slutter med egen sensur, vil de raskt bli dårligere og dårligere på å sensurere. Og samtidig gjøre oss alle mer og mer avhengig av maskinen.

Hva så med begrunnelser, der regelverket visstnok skal gi større rom for automatisering? Er det greit å bruke litt språkmodell her?

Nei, det er det ikke. Utvalgets skille mellom sensur og begrunnelser gir ikke mening.

Det holder å lese ordet: ‘Begrunnelse’. Det skal være en begrunnelse for et sensurvedtak. Tarjei Røssvoll peker på det forvaltningsrettslig problematiske i forslaget om automatisering av begrunnelser. Og vi trenger ikke lovverk for å se det åpenbare: Når sensuren gjøres av et menneske, må åpenbart det samme mennesket selv begrunne sitt vedtak. 

Du kan ikke bestemme deg for å slå opp med kjæresten, og så be en tilfeldig person på gata om å overbringe nyheten og forklare hvorfor.

Selv mener jeg språkmodellene skal holdes langt unna sensuren og derav også begrunnelsene, men det er oppsiktsvekkende at rapportens anbefalinger åpner for alle typer involvering i arbeid med begrunnelser, inkludert at språkmodellene skriver førsteutkast og sensor omgjøres til korrekturleser. Rapporten peker jo ellers på den banale innsikten at vi blir dårligere på det vi ikke trener på. 

Universiteter og høyskoler tar nå dette inn i studentenes opplæring rundt språkmodeller, med det tydelige råd om å skrive egne utkast og heller la modellene komme med innspill. Skal vi da la faglærerne gjør det motsatte? Selv professorer er ikke supermennesker som ikke kan miste evner hvis de ikke vedlikeholdes.

Signalene fra den foreløpige rapporten fra Malthe-Sørenssen-utvalget er i det hele tatt svært uheldige når det kommer til språkmodeller og sensur. 

Vi har nettopp vært gjennom en eksamensperiode, og det kan ikke være tvil om at det finnes studenter som har fått sensur og begrunnelser helt eller delvis ved hjelp av språkmodeller. Og da snakker vi språkmodeller uten noe innsyn i hvordan de er bygget opp og styrt, med usikre rettslige hjemler og med varierende bruk av kildebegrensninger og ikke minst prompts. Med andre ord fullstendig uansvarlig bruk. 

På min egen institusjon har uklare signaler, sammen med pågående forsøk på UiA om å overlate begrunnelser til språkmodeller for å frigjøre tid til viktigere oppgaver(!), hindret en avklaring rundt bruken av tilgjengelige språkmodeller i sensur. 

Utvalget burde prompte signalisere at språkmodeller ikke skal brukes i normalt sensurarbeid i dag!

Språkmodeller er ikke en allvitende kraft som samtidig er tilgjengelig for oss alle, lik en annen gud. Språkmodellene er heller ikke store superhjerner. 

I møte med den antatt uslåelige Enigma-maskinen sier Alan Turing (Benedict Cumberbatch) i filmen Imitation game at «Maybe only a machine can beat another machine». I møte med verdens selvsikre språkmodeller må vi se at det er motsatt: Bare mennesker skal vurdere andre menneskers eksamenstekster. 

Selv om ‘kompleksiteten og de intuitive elementene ved slike vurderinger gjør variasjon mellom sensorer uunngåelig’ — eller kanskje nettopp derfor.

vurdering espen smith-meyer meninger universitetet i sørøst-norge sensur debatt kunstig intelligens malthe-sørenssen-utvalget
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • To drepne i skyteepisode på universitet i USA

    Njord V. Svendsen

    To personar mista livet og ein blei skadd i ein skyteepisode ved South Carolina State University i USA torsdag kveld.

    Hendinga skal ha funne stad i ein eit bygg med studentbustader på ein av campusane til universitetet, ifølgje ABC News. Ingen detaljar er kjende om eventuelle mistenkte for ugjerninga.

    Det har også tidlegare vore skyting på den same universitetscampusen. I Oktober 2025 mista ein person livet og ein annan vart skadd i ein skyteepisode.

    Der er om lag 2800 studentar ved universitetet.

  • Sju søkere fra fire land til stilling i kvensk

    Njord V. Svendsen

    Søkerne til en ny postdoktorstiling innen kvensk kultur, historie, språk eller samfunn kommer fra fire land, melder Ruijan Kaiku, en avis som primært skriver for og om kvener og kvenske forhold.

    Totalt har sju personer søkt på stillingen.

    UiT har ansvar for kvensk.

    – Vi er fornøyde med både antallet søkere og den faglige bredden blant dem, sier Trine Kvidal- Røvik, prodekan og professor ved UiT Norges arktiske universitet.

    UiT har et særskilt ansvar for det kvenske, og stillingen er finansiert med strategiske midler.

    Fire av søkerne kommer fra Norge, de tre andre fra Sør-Korea, Sverige, Frankrike.

    – Vi ønsker å styrke universitetets arbeid med kvensk språk, kultur og samfunn. Det er derfor positivt for hele universitetet, og ikke bare for vårt fakultet, at vi har kunnet lyse ut denne stillingen, sier Røvik til Ruijan Kaiku.

  • Vikingtids­­museet mangler 200 millioner

    Njord V. Svendsen

    Vikingtidsmuseet risikerer å måtte stenge etter åpningen, melder Uniforum. Planen, eller det museumsdirektør Aud Tønnesen ifølge Uniforum kaller Universitetet i Oslos drøm, er at museet skal åpnes 1. november 2027.

    Det gamle vikingskipsmuseet skal bli del av det nye Vikingtidsmuseet. Men det mangler penger til å fullføre rehabiliteringen.

    Nå er det fare for at museet må stenge igjen etter åpning, ifølge direktøren. Grunnen er pengemangel og behov for rehabilitering av vegger, vinduer og tak.

    Det siste er kritisk, for dersom vinduene må restaureres etter åpning, vil vi ikke kunne holde museet åpent, sier Tønnessen til Uniforum.

    Rundt 200 millioner kroner mangler fortsatt for å kunne gjennomføre de nødvendige tiltakene.

    Tønnesen viser til at regjeringen i 2022 kuttet i funksjoner i prosjektet tilsvarende 250 millioner kroner. Dette året ble det klart at Vikingtidsmuseet kom til å bli en milliard kroner enn planlagt.

    — Da nedskalerte regjeringen prosjektet og gjorde kutt som fjernet sentrale og helt nødvendige publikumsfunksjoner, sier Tønnesen.

  • Universitets­­museum satte rekord

    Njord V. Svendsen

    Norges arktiske universitetsmuseum satte publikumsrekord i 2025. Samlet registrerte museets fire avdelinger 270 813 besøk i fjor – en økning på 5 313 fra året før. Størst økning hadde Botanisk hage, melder UiT Norges arktiske universitet.

    Norges arktiske universitetsmuseum er blitt stadig mer populært, melder UiT.

    Også ved Polarmusset var besøket godt, og mye av aktiviteten skjer i vintermånedene. Både i februar og mars ble det registrert over 16 000 besøkende – aldri før har besøkstallene vært så høye i enkeltmåneder. Totalt besøkte 134 007 personer museet i 2025.

    Også ved Norges arktiske universitetsmuseum holdt besøkstallet seg stabilt høyt, med over 60 000 gjester i løpet av året.

    – Vi er stolte og glade for at så mange besøker våre arenaer. Sjelden har forskningsformidling vært viktigere, og våre arenaer gir mangfoldig og rik kunnskap om nord, sier Lena Aarekol, direktør ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag.

  • UiS-professor blir UiT-æresdoktor

    Njord V. Svendsen

    Elaine Munthe er kreert til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet. Munthe er professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun har vært instituttleder og dekan ved UiS, og leder for Kunnskapssenter for utdanning.

    Professor Elaine Munthe, æresdoktor ved UiT
    Professor Elaine Munthe regnes som den kanskje mest framtredende lærerutdanningsforskeren i Norge.

    Munthe har også gjort seg bemerket som leder for en av de største evalueringene av norske lærerutdanninger, heter det i en pressemelding fra universitetet.

    – I forbindelse med at lærerutdanninga i Norge, med sitt startpunkt i nord, feirer 200-årsjubileum i 2026, vil Munthe være en svært passende æresdoktor for UiT nettopp dette året, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.

    Landets eldste lærerutdanning ble etablert utenfor kirkemurene ved Trondenes kirke i Harstad i 1826. Dette var starten på utdanningseventyret i Nord-Norge. I 2026 skal 200 års historie feires gjennom en rekke små og store arrangementer og aktiviteter.

    – Munthe vil også gjennom denne utnevnelsen være en stor ressurs som vil kunne bidra til videre utvikling for UiT, sier Olsen.

  • Kierulf vil bli dommer i Høyesterett

    Joar Hystad

    Søknadsfristen for de to stillingene som dommere i Høyesterett er gått ut, og nå er også søkerlisten offentliggjort.

    På listen finner vi to akademikere. Den ene og mest kjente er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf.

    Den andre er Knut Høivik, som er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

    De to nåværende dommerne, Per Erik Bergsjø og Wenche E. Arntzen, har begge bedt om å få gå av i løpet av 2026.

    Slik ser søkerlisten ut:

    • Halvard Leirvik, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
    • Anine Kierulf, førsteamanuensis, juridisk fakultet i Oslo
    • Thomas Horn, partner i Schjødt
    • Aina Mee Ertzeid, tingrettsdommer i Oslo tingrett
    • Arnt Erlend Skjefstad, lagdommer i Gulating lagmannsrett
    • Steffen Asmundsson, partner i CMS Kluge
    • Lars Marius Heggberget, kommuneadvokat i Trondheim
    • Pål Wennerås, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
    • Ketil Bøe Moen, ekspedisjonssjef i Lovavdelingen
    • Knut Høivik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiB
    Anine Kierulf på sitt kontor i Domus bibliotheca. En kvinne med halvlangt brunt hår og briller ikledd mørk blå fløyelsdress og kremhvit silkebluse sitter i en fløyelslenestol med mønster. Ved siden av henne står en stige og en bokhylle.
    Anine Kierulf avbildet på sitt kontor i Domus bibliotheca. Nå ønsker hun seg ny jobb.

  • Åpner forsknings­senter mot digital svindel

    Njord V. Svendsen

    NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).

    NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center

    Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.

    Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.

    Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.

  • Foreslår mer penger til studenter som får barn

    Joar Hystad

    Fødselsutvalget kom i dag med etterlengtede tiltak som kan lette på hverdagen for studenter med barn.

    Utvalget foreslår blant annet en ekstra utbetaling på 25.000 kroner til studenter som får barn i studietiden, i tillegg til en økning i barnetrygden.

    I en pressemelding fra Norsk studentorganisasjon (NSO) uttaler studentleder Sigve Næss Røtvold at tiltakene som foreslås vil gi studentforeldre en etterlengtet trygghet i hverdagen dersom de innføres.

    — Nå må regjeringen levere og følge opp anbefalingene i rapporten. Studentøkonomi skal ikke være prevensjon, den skal gi trygghet til å stifte familie, sier Røtvold.

    Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon.

Nylige artikler

Mest leste artikler

Studiebarometeret
Powered by Labrador CMS