Debatt ● Thomas Hoholm
Vil KI undergrave høyere utdanning?
Malthe-Sørensen-utvalget slår inn åpne dører. Men de kunne gjerne tatt i hardere. KI gir oss kraftige læringsverktøy, men utfordrer våre utdanningsmodeller. Dessuten kan ukritisk bruk forsterke sosial ulikhet.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er liten tvil om at tilgangen på KI-verktøy representerer grunnleggende utfordringer for høyere utdanning, både for hva og hvordan studenter kan lære, og hvordan vurdere deres læring. Helt siden de store språkmodellene ble offentlig tilgjengelige, fra høsten 2022 og framover, har konsekvensene for høyere utdanning vært på agendaen i alle landets universitet og høgskoler.
I faggruppesamlinger, lunsj-samtaler, strategimøter, undervisningsutvalg, osv. har fenomenet vært diskutert og belyst, kunnskap og erfaringer blitt delt, og retningslinjer og ny praksis utviklet.
I mitt eget fagfelt, innovasjon, er kunnskap om ‘disrupsjon’ godt etablert: Ny teknologi kan på grunnleggende vis utfordre etablert praksis, ved at et produkt eller en tjeneste typisk blir billigere og lettere tilgjengelig for brukerne.
Ofte er også kvaliteten lavere i begynnelsen. Derfor tar ikke de etablerte aktørene utfordringen alvorlig før de nye tilbyderne etter hvert også lukker kvalitetsgapet. Dermed kan det skje at ledende aktører i en sektor eller næring undergraves.
Det er utvilsomt at språkmodeller og annen KI, slik de i økende grad ‘produktifiseres’ av digitale tjenestebedrifter, representerer et disruptivt potensial for utdanningssektoren.
Gjennom aktiv utprøving av etablerte eksamensformer som hjemmeeksamen, prosjektoppgaver og case-løsning med ulike retningslinjer for KI-bruk, i kombinasjon med språkmodellenes raskt økende kvalitet og kapasitet, er det blitt klart for mange av oss at disse eksamensformene i mindre grad enn før fremmer læring, og i mindre grad enn før muliggjør troverdige vurderinger av studentens kunnskap.
Økt bruk av skoleeksamen og muntlige vurderingsformer er på full fart inn, som erstatning eller supplement. I den forstand slår Malthe-Sørenssen-utvalget inn åpne dører, med gode og relevante — men også kjente — analyser og forslag.
Det tar tid å endre akademiske system, med lange planleggingssykluser for emner og program. Samtidig forutsetter vår utforskning av mulighetene at kvalitetssikrede verktøy gjøres bredt tilgjengelig og at ansattes kompetanse oppgraderes.
Enten griper vi mulighetene til å forme KI-bruk slik at det støtter læring og læringsorientert vurdering, eller så er sjansen stor for at andre aktører gjør det.
Det er likevel grunn til å spørre om Malthe-Sørensen-utvalget tar i hardt nok. Utvalgsnotatet inneholder en nyttig gjennomgang av hvordan KI gir nye muligheter for læring, for eksempel for styrket arbeidslivsrelevans, bedre gruppearbeid og som støtte for ulike læringsprosesser mer generelt. Og det er her — i kombinasjonen av nye vurderingspraksiser og KI-støttede læringsprosesser — utdanningssektoren står ovenfor en eksistensiell trussel/mulighet.
Vi står overfor kraftige muligheter for å styrke læring av den som kan temme monsteret, om det er universitetene, arbeidsgiverne selv eller tech-oligopolene. Enten griper vi mulighetene til å forme KI-bruk slik at det støtter læring og læringsorientert vurdering, eller så er sjansen stor for at andre aktører gjør det.
I feil hender vil KI-baserte læringsverktøy kunne skape mer sosial ulikhet gjennom svekkede muligheter for sosial og økonomisk mobilitet.
La meg gi et eksempel: Etter å ha undervist unge studenter i mer enn 20 år, ser jeg et klart mønster i at de mest ressurssterke studentene, paradoksalt nok, har lettere for å be om hjelp og benytte seg av faglig veiledning. Mindre ressurssterke studenter trenger ofte mer hjelp til å forstå hva som er fornuftige læringsstrategier og hvordan gjøre seg nytte av tilgjengelige ressurser.
Ukritisk bruk av KI kan derfor ikke bare gi overflatisk (eller falsk) læring, det vil også kunne forsterke sosial ulikhet. For studenter med svake læringsstrategier er KI i ferd med å bli en del av problemet. For andre studenter er KI allerede blitt en svært nyttig lærings-coach.
Ingen i akademia — ansatte, ledere, administratorer, eller studentene selv — bør stille seg likegyldige til dette.
Det er selvsagt at høyere utdanning skal forberede studentene på det nye arbeidslivet, og dette vil inkludere nye kunnskaper og ferdigheter, samtidig som etablerte utdanningsideal om kritisk og analytisk lesing og tenkning, teori, problemløsning, kreativitet og samarbeid antakelig blir enda viktigere enn før. Vi kan anta at fremtidens utdanningsinstitusjoner vil styrke den mellommenneskelige samhandlingen på kritiske områder, og øke bruken av ikke-digitale læringsteknikker der hvor det gir størst verdi, samtidig som KI vil få relativt store roller på andre områder.
Malthe-Sørensen-utvalget viser god vei her, selv om de bruker innestemme. Det er altså håp for fremoverlente universiteter og høyskoler, fordi deres samfunnsrolle og karakter dermed kan beholdes og styrkes, i konkurranse med alle de andre kunnskapsprodusentene og -sertifisererne som vokser fram.
Men det vil antakelig kreve betydelig utvikling og omstilling, i løpet av relativt kort tid.
