Folk fikk bedre råd i fjor   

Fredag la Teknisk beregningsutvalg (TBU) fram sin foreløpige rapport foran tariffoppgjørene i 2026. Den beregner blant annet pris- og lønnsnivå i ulike bransjer for 2025, og er et viktig tallgrunnlag før lønnsforhandlingene.

Rapporten viser at folk i snitt fikk reallønnsvekst i 2025, altså at lønnen steg mer enn prisene.

Prisveksten endte på 3,1 prosent.

De største forhandlingsområdene hadde en samlet lønnsvekst på 4,8 prosent, ifølge de foreløpige tallene.

4,8 prosent er også veksten for statlig sektor, som flertallet av de universitets- og høgskoleansatte i Norge tilhører.

Det betyr at statsansatte fikk en reallønnsvekst på 1,7 prosent.

Utvalget anslår en prisvekst på tre prosent i 2026.

—Stor konkurranse om høyt utdannede 

I en pressemelding sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder for Akademikerne, at hun har en klar forventning om reallønnsvekst for deres medlemmer i vårens lønnsoppgjør.

— Det er stor konkurranse om høyt utdannede på arbeidsmarkedet. Lønn er viktig for å tiltrekke seg denne gruppen og sikre både konkurransekraft og gode tjenester, sier Randeberg.

Akademikerne organiserer rundt 300.000 høyt utdannede medlemmer, og har fagforeninger som Tekna, Samfunnsviterne og Norges Juristforbund under sin paraply.

Store lønnsforskjeller 

Tallene bekrefter at det er store forskjeller i gjennomsnittlig lønnsnivå. 

Mens gjennomsnittlig årslønn for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter er på 1.000.600 kroner, er gjennomsnittlig årslønn for statsansatte 786.400 kroner. Akademikernes leder sier at offentlig sektor har utfordringer med å beholde høyt utdannede, og at lønnsnivået må opp for å sikre at offentlig sektor kan konkurrere om grupper som for eksempel teknologer, jurister og leger. 

Den foreløpige beregningen for årslønnsveksten fra 2024 til 2025 viser også at industrien (frontfaget) har hatt en sterkere vekst enn offentlig sektor.

Industrien samlet hadde en vekst på 5,1 prosent. Staten hadde altså 4,8 prosent, mens kommunesektoren 4,6 prosent og helseforetakene 4,3 prosent.

For ansatte med utdanning inntil 4 år, er gjennomsnittslønnen i industrien 910.440 kroner, mens den i staten er 758.880 kroner.

— Lønnsveksten har vært større i privat sektor, og bidrar til å forsterke lønnsforskjellene mot offentlig sektor for alle grupper, sier Randeberg.

lønnsoppgjør

Så mye får du i lønns­økning. Pengene kommer i desember

Ledere og direktører økte mer enn andre 

Ifølge rapporten hadde gruppen «universitets- og høyskolelektorer/lærere» i snitt en årslønn på 787.920 kroner. 

Deres gjennomsnittlige lønnsvekst i årene 2020 til 2025 var på 4,2 prosent, som er lavere enn de fleste andre av de rundt 30 andre yrkeskategoriene i tabellen i rapporten.

Gruppen «administrerende direktører» i privat sektor hadde høyest lønnsvekst, 5,4 prosent de siste fem årene.

Ledere i offentlig forvaltning hadde i fjor en lønnsvekst på fem prosent, altså vokste lønnene deres mer enn lønnen til deres ansatte.

Årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør. Det betyr at det kan forhandles om både lønn og andre deler av tariffavtaler. I mellomoppgjørene, som i 2025, forhandles det bare om lønn.

Endringslogg 16. februar kl. 09:39: I en tidligere versjon sto det feilaktig at at Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet og Politiets Fellesforbund ligger under Akademikerne. Disse tre ligger under Unio.