lønnsoppgjør

Folk fikk bedre råd i fjor   

Lønnsveksten var større i privat sektor enn i offentlig sektor i fjor. Akademikerne forventer reallønnsvekst for statsansatte også i 2026.

Ved åpningen av lønnsoppgjøret hvert år tar statens personaldirektør Gisle Norheim en selfie. F.v. Jens B. Jahren (leder i YS Stat), Kari Tønnessen Nordli (leder i Akademikerne stat), Elisabeth Steen (leder i LO Stat) og Steinar Sæther (leder i Unio stat).
Ved åpningen av lønnsoppgjøret hvert år tar statens personaldirektør Gisle Norheim en selfie. Her fra åpningen i fjor 25. april. F.v. Jens B. Jahren (YS Stat), Kari Tønnessen Nordli (Akademikerne stat), Elisabeth Steen (LO Stat) og Steinar Sæther (Unio stat).
Publisert Sist oppdatert

Fredag la Teknisk beregningsutvalg (TBU) fram sin foreløpige rapport foran tariffoppgjørene i 2026. Den beregner blant annet pris- og lønnsnivå i ulike bransjer for 2025, og er et viktig tallgrunnlag før lønnsforhandlingene.

Rapporten viser at folk i snitt fikk reallønnsvekst i 2025, altså at lønnen steg mer enn prisene.

FAKTA

Sentrale datoer i lønnsoppgjøret

  • 13. februar — Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger fram sine foreløpige tall 
  • 27. mars TBU, endelig rapport foran 2026-oppgjøret
  •  23. mars: Forhandlingene i frontfaget (eksportrettet, konkurranseutsatt industri) starter smellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO). Resultatet legger føringer for resten av lønnsoppgjøret. 
  • 26. mars: Fristen for å bli enige i frontfagsoppgjøret. 
  • 16. april: De sentrale forhandlingene i lønnsoppgjøret i staten starter. 
  • 30. april klokken 24.00: Frist for de sentrale forhandlingene i staten. 
  • 7. mai: Oppstart mekling hvis partene ikke blir enige i forhandlingene i statsoppgjøret. 
  • 28. mai klokken 24.00: Frist for å bli enige i en eventuell mekling i statsoppgjøret.

Prisveksten endte på 3,1 prosent.

De største forhandlingsområdene hadde en samlet lønnsvekst på 4,8 prosent, ifølge de foreløpige tallene.

4,8 prosent er også veksten for statlig sektor, som flertallet av de universitets- og høgskoleansatte i Norge tilhører.

Det betyr at statsansatte fikk en reallønnsvekst på 1,7 prosent.

Utvalget anslår en prisvekst på tre prosent i 2026.

—Stor konkurranse om høyt utdannede 

I en pressemelding sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder for Akademikerne, at hun har en klar forventning om reallønnsvekst for deres medlemmer i vårens lønnsoppgjør.

— Det er stor konkurranse om høyt utdannede på arbeidsmarkedet. Lønn er viktig for å tiltrekke seg denne gruppen og sikre både konkurransekraft og gode tjenester, sier Randeberg.

Akademikerne organiserer rundt 300.000 høyt utdannede medlemmer, og har fagforeninger som Tekna, Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet og Politiets Fellesforbund under sin paraply.

Store lønnsforskjeller 

Tallene bekrefter at det er store forskjeller i gjennomsnittlig lønnsnivå. 

Mens gjennomsnittlig årslønn for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter er på 1.000.600 kroner, er gjennomsnittlig årslønn for statsansatte 786.400 kroner. Akademikernes leder sier at offentlig sektor har utfordringer med å beholde høyt utdannede, og at lønnsnivået må opp for å sikre at offentlig sektor kan konkurrere om grupper som for eksempel teknologer, jurister og leger. 

Den foreløpige beregningen for årslønnsveksten fra 2024 til 2025 viser også at industrien (frontfaget) har hatt en sterkere vekst enn offentlig sektor.

Industrien samlet hadde en vekst på 5,1 prosent. Staten hadde altså 4,8 prosent, mens kommunesektoren 4,6 prosent og helseforetakene 4,3 prosent.

For ansatte med utdanning inntil 4 år, er gjennomsnittslønnen i industrien 910.440 kroner, mens den i staten er 758.880 kroner.

— Lønnsveksten har vært større i privat sektor, og bidrar til å forsterke lønnsforskjellene mot offentlig sektor for alle grupper, sier Randeberg.

Ledere og direktører økte mer enn andre 

Ifølge rapporten hadde gruppen «universitets- og høyskolelektorer/lærere» i snitt en årslønn på 787.920 kroner. 

Deres gjennomsnittlige lønnsvekst i årene 2020 til 2025 var på 4,2 prosent, som er lavere enn de fleste andre av de rundt 30 andre yrkeskategoriene i tabellen i rapporten.

Gruppen «administrerende direktører» i privat sektor hadde høyest lønnsvekst, 5,4 prosent de siste fem årene.

Ledere i offentlig forvaltning hadde i fjor en lønnsvekst på fem prosent, altså vokste lønnene deres mer enn lønnen til deres ansatte.

Årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør. Det betyr at det kan forhandles om både lønn og andre deler av tariffavtaler. I mellomoppgjørene, som i 2025, forhandles det bare om lønn.

Powered by Labrador CMS