Siste fra forsiden:
Kortnytt
Få studenter har beredskapslager
Bare en av tjue studenter har et omfattende beredskapslager. Det skriver Universitas, som har fått gjennomført en undersøkelse blant 300 studenter i Oslo. Undersøkelsen viser også at 40 prosent av studentene ikke har gjort noen forberedelser i det hele tatt.
Bedre informasjonsflyt og tilrettelegging av felles mat- og vannlagre der det er plassmangel, burde ikke være urimelig å forvente, mener NSO-leder Sigve Næss Røtvold. Skjalg Bøhmer Vold — At en så stor andel oppgir at de ikke har noe beredskapslager i det hele tatt, er ikke bra nok, skriver Tore Kamfjord, fagdirektør for egenberedskap i DSB, i en e-post til Universitas.
NSO-leder Sigve Næss Røtvold viser til både plass og økonomi, og etterlyser at ansvarlige myndigheter tar et større ansvar for studenters beredskap.
SIO-direktør Andreas Eskelund spiller ballen over til studentene. — Studentene har ansvar for egenberedskap etter myndighetenes anbefalinger, sier han til Universitas.
— Samtidig vet vi at mange bor på små areal – SiO vil derfor se nærmere på forventningene NSO og Velferdstinget har kommet med. Jeg vil uansett oppfordre studenter til å gjøre noen enkle grep uten at det skal ta stor plass eller koste mye», han i en e-post til Universitas.
Første studietilbud på samisk
VID vitenskapelig høgskole tilbyr fra høsten sitt første studieprogram på samisk:«Tro og livstolkning i Sápmi». Det melder høgskolen selv i en pressemelding.
– En milepæl, sier førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, Lovisa Mienna Sjöberg.
Hun er fagansvarlig for det nye studiet som starter opp til høsten.
Undervisningen skal foregå på nordsamisk. NTNU/Helen Margaret Murray – Barn lærer i liten grad om samisk åndelighet i grunnskolen eller i videregående skole. Jeg pleier å si at studiet gir deg all den kunnskapen du ikke fikk på skolen om religiøs historie og samtid i Sápmi, sier Sjöberg.
Undervisningen foregår på nordsamisk, med simultantolkning til skandinaviske språk og omvendt.
– Vi legger også til rette for andre samiske språk i den grad det er mulig. De som vil skrive på sørsamisk eller lulesamisk, kan gjøre det. Man kan også skrive på norsk eller et annet skandinavisk språk, forteller Sjöberg.
Hun mener studiet passer for alle i det samiske samfunnet som er nysgjerrige på sin egen religiøse historie og samtid.
– Det passer også for lærere, prester og andre kirkelige medarbeidere som enten jobber i det samiske området eller har et ønske om å gjøre det.
Hevder iransk universitet ble bombet
Det tekniske universitetet i Isfahan i Iran opplyste i helgen at det er truffet i et amerikansk-israelsk luftangrep for andre gang siden krigen brøt ut. Det melder NTB.
Iran har varslet gjengjeldelse etter at dette universitetet og Det teknisk-naturvitenskapelige i Teheran ble angrepet tidligere i uka.
Det iranske utenriksdepartement opplyste lørdag at titalls universiteter og forskningssentre er angrepet i løpet av krigen.
Israel har erkjent å ha angrepet universiteter i Iran og blant annet vist til at det ved flere av dem pågår forskning på kjernefysikk og våpen.
Som Khrono tidligere har skrevet, har flere universitet i Midtøsten gått over til digital undervisning som følge av krigen.
Ny ledelse på Kristiania
På et allmøte ved Høyskolen Kristiania torsdag ble det kjent hvilke faglige ledere som skal inn i den nye høgskoleledelsen.
Den nye faglige organiseringen med tre fakulteter ble bestemt tidligere i måneden: Fakultet for næring og organisasjon, Fakultet for teknologi og helse og Fakultet for kultur og samfunn. Fakultetsnavnene er tentative, opplyser høgskolen.
Ny prorektor blir professor Tor-Morten Grønli, dekan for Kultur og samfunn blir Kristin Arnesen, dekan for teknologi og helse blir Hans Christian Åsheim, mens dekan for næring og handel blir Casper Claudi Rasmussen.
Tidligere er det blitt informert om at Tine Widerøe blir ny konserndirektør for Divisjon for studentopplevelser, Aleksander Nikolic blir konserndirektør for Divisjon for strategi, økonomi og virksomhet, og Jyoti Sharma trer inn som konserndirektør for divisjon for marked og forretning.
– Prosessen med å finne konserndirektør for Divisjon for digitalisering og teknologi pågår fremdeles, men vi satser på å lande dette i løpet av april, sier administrerende direktør Solfrid Lind.
Lind overtar selv som rektor ved høgskolen i august, og vil da være både administrerende direktør og rektor.
Høyskolen Kristiania. Torkjell Trædal Gladmelding til norske forskere om åpen publisering
Forskningsrådet blir med i det europeiske samarbeidet om den åpne avgiftsfrie publiseringsplattformen Open Research Europe (ORE).
Dermed får norske forskere tilgang til gratis åpen publisering, skriver regjeringen i en pressemelding.
— Gjennom denne plattformen blir det både gratis for alle å lese forskningsartikler og gratis for forskere å publisere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Open Research Europe ble etablert av Europakommisjonen i 2021 for å gi EU‑finansierte forskere en kostnadsfri åpen publiseringsplattform. Plattformen har vokst jevnt, med over 1200 publiserte artikler og mer enn 6300 forfattere fra over 3000 institusjoner verden over.
— Jeg er veldig glad for at vi nå er en del av dette europeiske samarbeidet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.
Sigrun Aasland er glad for den nye ordningen. Kristin Nordby 22 millioner til mangfold og inkludering
I fjor søkte 27 prosjekter om støtte til tiltak for kjønnsbalanse, mangfold og inkludering. Nå har Forskningsrådet fordelt 23 millioner kroner til 23 søkere. Det skriver Kifinfo i en pressemelding.
Ett av prosjektene som fikk gjennomslag er UiT Norges arktiske universitets «Comics for Organizational Meaning-making and Inclusive Academic Arena (COMICA)» – et initiativ som bruker humor for å skape nye samtaler mellom studenter og undervisere om mangfold og arbeidsmiljø.
– Prosjektet COMICA er innovativt fordi det kombinerer humor og tegneserier i studier av kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademiske arbeidsmiljøer, sier prosjektleder Giovanna Bertella, professor ved UiT, til Kifinfo.
Nord universitets prosjekt «SAMSAM» er et samarbeid med UiT, NTNU og OsloMet, og skal styrke samiske perspektiver ved breddeuniversitetene.
– Heldigvis er interessen for kunnskap og kompetanse om samiske samfunnsforhold, rettigheter og perspektiver økende. Gjennom SAMSAM er målet å skape ordninger og føringer for det videre arbeidet på et nasjonalt nivå, sier prosjektleder Tove Mentsen Ness.
Også prosjekter ved PRIO (Fredsforskningsinstituttet) og Norges idrettshøgskole har fått støtte.
Norges idrettshøgskole har fått støtte til følgeforskningsprosjektet «Innovation4ALL» fått støtte, i samarbeid med Universitetet i Oslo. Ketil Blom Haugstulen Australia vil inn i Horisont Europa fra 2027
Australia tar nå grep for å bli med i EUs forskningsprogram Horisont Europa. Statsminister Anthony Albanese kunngjorde nylig at landet vil inn i programmet fra og med 2027, skriver Times Higher Education.
Det er tidligere enn det som fram til nå har blitt kommunisert utad.
Beslutningen kommer parallelt med en ny handelsavtale og et sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom Australia og EU. Den australske regjeringen mener at et medlemskap i Horisont Europa vil gi bedre avkastning på forskningsmidler gjennom samarbeid og tilgang til store internasjonale prosjekter.
De forskningsintensive universitetene i Group of Eight bidrar med opptil halvparten av innmeldingskostnaden. Ifølge direktør Vicki Thomson er prisen for å stå utenfor høyere enn å være med.
Også universitetsorganisasjonen Universities Australia støtter initiativet, og peker på økt innovasjon, produktivitet og konkurransekraft.
Kritikere advarer mot omfattende byråkrati og fragmentert finansiering, men regjeringen mener gevinsten er større, særlig gjennom økt internasjonalt samarbeid og innflytelse på neste rammeprogram etter 2027.
Dette landet vil kjappest mulig inn i Horisont Europa. IMAGO/Jürgen Schwenkenbecher/NTB Militær utdanning skal gi studiepoeng på bachelor
UiT Norges arktiske universitet åpner for å gi studiepoeng for utvalget militære lederutdanninger. Ifølge universitetet har de gjennomført en grundig faglig vurdering av grunnleggende befalsutdanning i Forsvaret og konkludert med at deler av denne utdanningen kan godkjennes som studiepoeng på valgfrie emner på bachelornivå.
– Dette handler om å anerkjenne den kompetansen mange allerede har, og om å unngå dobbeltlæring. Militær befalsutdanning gir omfattende lederkompetanse, beslutningsevne og profesjonsforståelse som er fullt på høyde med kravene på bachelornivå, sier Rikke Gürgens Gjærum, prorektor for utdanning ved UiT, i en pressemelding.
Den nye ordningen omfatter er:
- Grunnleggende befalsutdanning (GBU)/Lagfører fellesutdanning (LFU)
- Videregående befalsutdanning 1 (VBU1)
- Videregående befalsutdanning 2 (VBU2)
UiT anbefaler at studenter med relevant militær utdanning kan få godkjent inntil 30 studiepoeng for GBU/LFU, og inntil 10 studiepoeng for henholdsvis VBU1 og VBU2, som valgfrie emner i bachelorgrader.
Befalslutdanning kan heretter gi uttelling på sivile utdanninger i Tromsø. Elise A. Kornum / Forsvaret
Nylige artikler
Tro og bønn på campus: Her kommer spesialbestilte matter fra India
Den femte direktøren på ni år: Løftar blikket og senker skuldrane
Noen juridiske betraktninger om akademisk frihet i Grunnloven
Her er Khronos påskequiz
Offentligheten trenger flere militære perspektiver
Mest leste artikler
Redaktør går hardt ut mot bønnerom og muslimer ved kristen høgskole
Psykologistudentene studerer 1750 timer for lite
NTNU lanserer nytt KI-verktøy. — Tryggeste i Norge
Forskere er Norges lykkeligste arbeidstakere
Studentene jobber mindre med studiene. 136 timer borte siden 2016