Forskere i uniform får kjeft

Ikledd sin grønne uniform har forsker og oberstløytnant Johannes Kibsgaard og tre andre presset seg inn i det knøttlille podkaststudioet på Youngstorget.

Kibsgaard har gjort seg bemerket med et utspill om at de nordiske landene bør samarbeide om å skaffe seg atomvåpen, og skal nå debattere mot Maja Fjellvær Thompson i Norske leger mot atomvåpen.

— Er du her i kraft av Forsvarets syn eller ditt eget syn, spør podkastvert Mathias Slettholm før innspillingen.

Det er nok ikke første gang han får det spørsmålet.

— Jeg representerer meg selv som fagperson, ikke som privatperson, som akademisk ansatt ved Forsvarets høgskole, svarer Kibsgaard.

— Burde lære seg å holde kjeft

Kibsgaard er oberstløytnant, hovedlærer i strategi ved Forsvarets høgskole og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen — altså er han er militær forsker.

Men kan man være fri forsker og samtid ha på seg uniform?

Kibsgaard har fått ymse tilbakemeldinger i sosiale medier etter at han ytret seg om atomvåpen: «Når en deltar i debatt, og attpåtil presiserer at en ikke uttaler seg på vegne av Forsvaret, men som privatperson blir det helt feil å stille i full uniform», skreiv en på Facebook. «De burde lære å holde kjeft så lenge de er i tjeneste», skreiv en annen.

— Jeg opplever at når man er uenig i sak er det lettere å gå på det som handler om rolle enn på det faglige, sier Kibsgaard til Khrono.

forsvar

Ny master i krig ved Forsvarets høgskole

Det hemmelige våpenet

— Å bare ha to perspektiver; at man enten representerer Forsvaret offisielt eller seg selv som privatperson, blir for snevert i et moderne samfunn, skriver Kibsgaard i et debattinnlegg i Khrono.

«Uniformen er ikke nøytral; den knytter oss til lydighetsplikt, statsmakt og voldsmakt. Publikum og utenlandske observatører kan misforstå. Men det følger ikke av dette at militære akademikere bør tie, eller forkle seg som noe annet enn det de er. Offentligheten blir ikke bedre opplyst av at den som kombinerer operativ erfaring, profesjonsinnsikt og akademisk metode forsvinner. Tvert imot», skriver han.

Til Khrono sier Kibsgaard at han mener at militære akademikere i den offentlige debatten fører til et økt tilfang av kunnskap.

— I rammen av krig har man i Norge et hemmelig våpen: Man har Forsvaret, som har et offisielt syn, og så har man uavhengige personer med et faglig, objektivt syn. Disse to synene trenger ikke å være like. Og at de ikke er det, at folk ser at man kan være uenig med Forsvaret, kan være viktig for mobiliseringen i folket, sier han.

— Hvis disse stemmene er enige om noe viktig som krever mye av befolkningen, tror jeg Norge kan mobilisere langt flere krefter enn ellers.

Før podkastinnspillingen kom Kibsgaard seilende fra Akershus festning og inn mot Stortorvet på en elsparkesykkel. I dag reiste han i sivile klær til jobb, og skiftet på festningen.

— Vi har tre valg: pysjamas, dress eller bunad. Dette er en pysjamas, sier han.

Dressen, den såkalte serviceuniformen, brukte han for eksempel da han var med på NRKs Debatten, mens gallauniformen kun brukes ved spesielle anledninger.

Kibsgaard peker på flere problemstillinger knyttet til bruk av uniform og militær grad:

— Dersom jeg skriver en kronikk, skal jeg da bare skrive at jeg er ansatt ved Forsvarets høgskole? Og skal jeg stå i sivile klær når jeg foreleser eller er på øvelse med kadetter og er kritisk til noe av det som er Forsvarets offisielle syn? I praksis blir man mer synlig når man går i uniform. Men dersom man ikke alltid kan bære uniformen, vil det ikke være mulig med militær høgere utdanning utført av militære, sier han.

Blir kalt CIA-lakei

Debatten om forskere i uniform er ikke ny. Forskning.no skreiv flere saker om det i 2017. Da sa Tormod Heier, også han forsker ved Forsvarets høgskole, at han har blitt forsøkt kneblet. Men han var tydelig på at militære akademikere ikke burde tie, eller forkle seg som noen annet enn de er.

— Om befolkningen ser at det norske forsvaret består av flere selvstendig tenkende vesener, som er opptatt av å få fram andre perspektiver enn den «sannheten» som presenteres av PR-rådgivere i departementet — ja, så tror jeg det skaper mer og ikke mindre tillit, sa Heier.

I 2022 var det flere forskere som fikk kritikk etter at Russland invaderte Ukraina — blant dem nettopp Tormod Heier.

— Vi må kunne se forskjell på de som uttaler seg på vegne av forsvaret, og på forskere som uttaler seg som frie akademikere, skreiv kommentator Elin Ørjasæter i Nettavisen.

— Her ble mannen, og ikke ballen, tatt, kommenterer Palle Ydstebø.

Forskeren ved Forsvarets høgskole, som også er oberstløytnant, bærer uniform til dagen, og ble også nevnt i samme kommentar — men med merkelappen faktaformidler.

— Jeg har aldri fått kritikk for å bruke uniform i åpent landskap. Jeg har sett noe i sosiale medier, og så er det de som er langt ute på venstresiden. De kaller meg CIA-lakei, sier Ydstebø tørt.

Uproblematisk i Sverige

Ydstebø er hovedlærer ved Krigsskolen.

— Vi som uttaler oss har faglige grunner til det vi sier, og det er ikke farlig om man er uenig når uenigheten er knyttet til det faglige, sier han.

Men skjønner den jevne nordmann at man ser en forsker i uniform, ikke en representant for Forsvaret?

Ja, mener Ydstebø.

— Etter invasjonen i Ukraina har jeg vært handelsreisende i foredrag, og jeg har aldri blitt tatt for å være en representant for Forsvaret. Jeg snakker om Ukraina, men også om hva det betyr for Norge at Sverige og Finland nå er medlemmer i Nato.

Kibsgaard er ikke like sikker.

— Jeg tror dette er en forståelse som er lavt utviklet, og noe vi må jobbe med å utvikle. Det handler om forståelsen av både at militære forskere har akademisk ytringsfrihet og av hva den militære akademikeren er, sier han.

Kibsgaard skulle nylig være med i en debatt i Sverige. Da tenkte han at han skulle stille uten uniform, men tok for sikkerhets skyld kontakt med Anders Egnell, rektor ved Försvarshögskolan. I Sverige er TV-publikum vant med at offiserer bærer uniform på TV, og med at de representerer seg selv og sin forskning, ikke Forsvaret, var svaret han fikk.

— Hvorfor tenkte du at du skulle gå uten uniform?

— Det handler om å være gjest i andres hus, jeg tenkte at jeg skulle være forsiktig. Men jeg har vært på TV både i USA og Danmark, uten at det har blitt kommentert.

Kibsgaard mener at noe har endret seg:

— Historisk sett har man fostret blind lydighet i Forsvaret. Dette er erstattet av lojalitet, et mer krevende, men nyttigere konsept.

Stiller av og til i sivil

— Denne debatten burde vi vært ferdig med for lenge siden, sier Tor Ivar Strømmen.

Han er orlogskaptein, faggruppesjef sjømakt ved Sjøkrigsskolen og snart ferdig med doktorgrad ved Universitetet i Bergen.

— Vi er ganske få her i landet, og det er få som fordyper seg i fagfelt som sikkerhetspolitikk. Men av dem som gjør det, er mange militære akademikere, sier Strømmen.

Han viser til at denne gruppen forskere har en dobbeltkompetanse: En akademisk, og en operativ.

— Selv har jeg 17 års erfaring fra operativ tjeneste. Det gjør at jeg tar andre perspektiv med meg inn i forskningen, sier Strømmen.

Noe tørt sier at han at alle forskere i uniform stort sett har fått kjeft. Men for han har det ikke vært ille.

— Jevnt over får jeg positive tilbakemeldinger, både internt og eksternt. I kommentarfelt er det selvsagt noen som er ute for å trolle. Men når jeg har fått kritikk, er det gjerne i de sakene der jeg har stilt spørsmål ved offentlig politikk. Dette kan man ikke si som offiser, får jeg da beskjed om.

Strømmen sier at han stiller i uniform når han deltar i debatter, eller leverer faglige kommentarer, som forsker fra Forsvarets høgskole. Dersom han derimot deltar i debatter som ligger klart utenfor hans forskingsområde — eller dersom han stiller som privatperson fremfor forsker, så stiller han i sivil.

— Jeg er fullstendig klar over at uniformen gir meg en form for autoritet, så for å unngå rolleblanding så finnes det også situasjoner der jeg stiller i sivil.

— Som for eksempel?

— Dersom jeg er i dialog med et spesifikt politisk parti med et annet utgangspunkt enn å være militær akademiker, for eksempel som representant for Sjømilitær samfund, eller som privatperson, så stiller jeg i sivil. Dette for å spesifikt markere at dette er formidling, debatt eller synspunkt som ikke blir formidlet som forsker ved Forsvarets høgskole. Dertil gjør jeg i slike sammenhenger det ettertrykkelig klart hva eller hvem jeg representerer.