Politihøgskolen har landets mest fornøyde studenter

(Saken blir oppdatert)

Studiebarometeret er landets største studentundersøkelse, og utføres av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). 

Studentene blir stilt en rekke spørsmål om læringsmiljø og overordnet tilfredshet. Nær 28.000 studenter ved landets universiteter og høgskoler har svart på årets undersøkelse, som ble gjennomført høsten 2025. Det er nesten 2000 flere enn i fjor. 

I undersøkelsen svarer studenter fra andre året på bachelor og siste året på master på spørsmål om hvor fornøyde de er med studieprogrammene de går på, og en rekke andre spørsmål om studieadferd og kvalitet.

76 prosent av studentene er tilfredse med studieprogrammet sitt, som er en økning på tre prosentpoeng fra i fjor. Det er store variasjoner i svarene fra studentene, både mellom institusjonene og mellom fagområder.

Landets mest fornøyde studenter total sett finnes på Politihøgskolen. De får en skår på 4,6 — på en skala fra 1 til 5 — av sine studenter.

Studentene svarer på følgende spørsmål: «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på». Svar fra 1-5, der 5 er best. Snittet for hele landet er 4,0.

Se egen oversikt over alle 42 institusjoner som deltar i Studiebarometeret nederst i artikkelen.

studiebarometeret 2025

Studentene er tilbake. 85 prosent er på campus tre dager eller mer i uken

Landets mest fornøyde

Politihøgskolen scorer svært høyt på overordnet tilfredshet i Studiebarometeret. Med et gjennomsnitt på 4,6 av 5, ligger høgskolen klart over nasjonalt snitt og helt i toppen blant norske høyere utdanningsinstitusjoner.

— Det er gledelig at studentene våre er fornøyde med utdanningen de har valgt. Det kan tyde på at de er motiverte for yrket de skal inn i. Det er gode nyheter for politiet og for samfunnet, sier rektor Nina Skarpenes i en pressemelding fra Politihøgskolen.

Studentene ved Politihøgskolen trekker særlig fram det faglige og sosiale læringsmiljøet, som får en gjennomsnittsskår på 4,4 av 5. Undervisningen holder også høyt nivå, med en skår på 4,2.

Et av de tydeligste punktene i undersøkelsen er tilknytning til arbeidslivet. Studentene opplever i stor grad at representanter fra politiet bidrar i undervisningen, og at de får god informasjon om yrkesmuligheter og karriere.

Praksisperioden vurderes svært positivt. Studentene gir høye skårer på både læringsutbytte, relevans og veiledning underveis i praksisperioden.

— Praksisåret er unikt for Politihøgskolen. Studentene er et helt år i et politidistrikt, der de under veiledning fra sin praksisveileder erfarer flere sider ved politiyrket og får testet ut kompetansen de tilegnet seg første studieår, sier Nina Skarpenes.

Studentene ved Politihøgskolen er motiverte for studieinnsats. Flertallet av studentene oppgir at de møter godt forberedt til undervisning og bruker mye tid på faglige aktiviteter.

Mest fornøyde universitetsstudenter

For ellevte år på rad skårer NMBU høyest blant universitetene på spørsmålet om hvor tilfredse studentene samlet sett er med studieprogrammet sitt, og resultatet ligger i år på 4,3 av 5 poeng. Landsgjennomsnittet for alle institusjonene er 4,0.

Det er en økning siden i fjor, da NMBU fikk 4,1 poeng. Samtidig bekrefter det en langvarig trend som har holdt seg stabil siden 2014. NMBU er det universitetet hvor studentene år etter år samlet sett har vært mest tilfredse.

Studentene uttrykker særlig tilfredshet med det faglige og sosiale læringsmiljøet, undervisningskvaliteten og organiseringen av studieprogrammene. Også biblioteket og de faglige ansatte får gode tilbakemeldinger.

Studentleder Frøydis Nikita Nygaard Sveen er ikke overrasket over årets resultater. Hun mener resultatene gjenspeiler det brede tilbudet for studentinvolvering og fellesskap.

— Det er godt å se at studentene våre trives best, atter et år! Jeg mener at gode sosiale og faglige foreninger, som bidrar til å skape trygghet uansett hvem du måtte være og hva du måtte like, spiller en viktig rolle for trivselen, sier hun i en pressemelding fra NMBU.

Blant universitetene skårer NMBU også høyest på påstanden «de faglig ansatte gjør undervisningen engasjerende», og på hvordan de opplever miljøet mellom de faglig ansatte og studentene. Samtidig oppgir studentene at de bruker litt mer tid totalt på faglig arbeid enn studentene ved de andre universitetene, med 34,3 timer i uken.

Studentene oppgir i stor grad å være fornøyde med læringsarealene på campus, og også innen praksis har NMBU løftet seg, til å også her ligge på topp blant universitetene, med et snitt på 4,3 av 5 mulige poeng.

Prorektor for utdanning, Elin Kubberød, sier at resultatene er en viktig tilbakemelding i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i utdanningene.

— Læringsmiljøet vårt er ikke bare noe som skjer i auditoriet eller i klasserommet. Det er summen av alt: frivilligheten, studentforeningene, kollokviegrupper og alle de små møtene mellom mennesker. Det gjør en forskjell, sier hun.

studiebarometeret 2025

Slik bruker studentene kunstig intelligens

Fornøyd med respons på studentaktiv læring

Ved Høyskolen Kristiania er de fornøyd med at de ligger 0,3 poeng over landsgjennomsnittet på studentaktiv undervisning. 

De peker på at det bak dette ligger et langsiktig pedagogisk arbeid, og at Kristianias gode resultater kan sees i sammenheng med at satsingen på studentaktive læringsformer har vært et bevisst og langsiktig pedagogisk valg. De trekker fram casebasert undervisning, prosjektarbeid, tverrfaglige oppgaver og tett samspill mellom studenter og undervisere.

— Dette er svært gode tilbakemeldinger fra studentene våre. Når studenter opplever å bli sett, utfordret og involvert i egen læring, legges det best mulig til rette for at de opplever mestring. Studentaktiv læring er derfor en kjerne i utdanningene våre, sier prorektor for utdanning, Sarah J. Paulson, i en pressemelding. 

Rektor Trine Johansen Meza sier at resultatene fra Studiebarometeret gir et viktig kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av studietilbudene. 

— Resultatene gir oss tydelige signaler på hva studentene verdsetter og forventer. Kristiania skal fortsette å utvikle undervisningen i tett dialog med studentene og prioritere læringsformer som kombinerer faglig dybde, engasjement og praktisk relevans. Målet er å tilby utdanninger som gir studentene kompetansen de trenger — både under studiene og i møte med et arbeidsliv i stadig endring, sier Meza.

Studentene er på campus, og de er mer fornøyde

9 av 10 studenter ved Høgskulen på Vestlandet er på campus 3—5 dager i uken. De er også litt mer fornøyde i år sammenlignet med i fjor, både med studiene sine og med det psykososiale miljøet på høgskolen.

På spørsmål om i hvilken grad studentene alt i alt er fornøyde med studiene sine, ga HVL-studentene en gjennomsnittlig skår på 3,9 av 5. Dette er 0,2 poeng høyere enn ved forrige undersøkelse, og omtrent som landsgjennomsnittet på 4.

— Jeg er veldig glad for den positive utviklingen. Vårt mål er at studentene både skal lære og trives, sier prorektor for utdanning Anne-Grethe Naustdal, i en pressemelding fra HVL.

De aller fleste pilene peker litt oppover for Høgskulen på Vestlandet (HVL) i år sammenlignet med i fjor, men det er små variasjoner. Den største positive endringen er på medvirkning og praksis, med en økning på 0,2 poeng i år sammenlignet med i fjor.

— Vi har mange utdanninger der praksis i arbeidslivet er en viktig del. Det er gledelig at studentene er mer fornøyde med praksis. Dette er noe vi har jobbet med, og som vi vil ha enda mer oppmerksomhet på framover, sier Naustdal.

Studentene er særlig fornøyde med det de lærer i praksis og svarer at arbeidsoppgavene de får er relevante for det de studerer.

På spørsmål om tilknytning til arbeidslivet og fysisk læringsmiljø, er studentene ved HVL litt mer fornøyde sammenlignet med snittet nasjonalt, mens når det gjelder organisering av studiet svarer de litt under snittet.

— Vi har en jobb å gjøre når det kommer til organisering og informasjon til studentene underveis i studiet. Dette er noe vi har jobbet med over tid. Flere har tatt gode steg her, men det er forskjeller mellom studieprogrammene, og vi vil her søke å rette tiltak mer direkte mot der utfordringene er størst, sier Naustdal.

Sterkere tilknytning til arbeidslivet

Også ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) melder de om mer fornøyde studenter totalt sett, og at studentene opplever bedre tilknytning til arbeidslivet. 

USN-studenter svarer i snitt 4,0 på spørsmålet om overordnet tilfredshet.

Viserektor for utdanning, Stephan Hamberg sier at det har vært en jevn økning i overordnet tilfredshet hos studenter etter 2022.

— Det er vi svært glade for. Vi tror og håper det er et resultat av at vi jobber kontinuerlig med å forbedre studiekvaliteten. Utdanninger av høy internasjonal kvalitet er prioriterte mål for USN. Høy studiekvalitet sikrer vi gjennom forskningsbaserte undervisning, tett samarbeid med arbeidslivet og innovative i undervisningsmetoder, sier Hamberg i en pressemelding.

Han trekker fram at USN har landets mest fornøyde studenter innen flere fagområder:

• Grunnskolelærerutdanning: Mest fornøyde i landet er studentene på grunnskoleutdanningen 1. -7. trinn, på Gol. 
• Idretts- og friluftsliv: Her går de mest fornøyde studentene på bachelor i friluftslivsveiledning i Bø. Ser vi på idrettsstudier isolert, har USN landets mest fornøyde bachelorstudenter i Vestfold.
• Maritime utdanninger: Nautikkstudentene i Vestfold er landets mest fornøyde 
• Masterstudier for sykepleiere: Her er studentene på operasjonssykepleie landets mest fornøyd.

Studentene har svart på flere spørsmål om tilknytning til arbeidslivet. Her har det også vært en jevn økning i tilfredshet fra 2022. Studentene er jevnt over tilfreds med informasjon de får om hvilke yrker som er relevante for dem og hvordan kompetansen de får kan brukes i arbeidslivet. 

Både nasjonalt og på USN er de fremdeles mindre fornøyd med mulighet til å jobbe med oppgaver i samarbeid med næringslivet. 

— De fleste har vært studenter i litt over et år når de svarer på disse spørsmålene. I mange studiene er det senere i studieløpet tilrettelagt for praksis, internship eller bacheloroppgave i samarbeid med næringslivet. Kandidatundersøkelsen viser også at studentene våre kommer raskt ut i jobb og har opplevd kontakten de hadde med arbeidslivet i studietiden som nyttig, så de mer fornøyde når de avslutter studiene, sier Hamberg. 

— Et viktig redskap

Ved Universitetet i Innlandet ligger man under landsgjennomsnittet på overordnet tilfredshet. På overordnet tilfredshet får universitetet 3,8, identisk, som året før.

— Studiebarometeret er et viktig redskap i kvalitetsarbeidet vårt, og er sammen med andre undersøkelser, tilbakemeldinger og vurderinger med på å gi et bilde av studiekvaliteten hos oss. Det er viktig med et godt kunnskapsgrunnlag i bunn når vi skal vurdere eventuelle tiltak for å gjøre studiekvaliteten enda bedre, sier konstituert prorektor utdanning, Kai Tore Bakke, i en pressemelding.

På hovedområdene er tallene til Universitetet i Innlandet i stor grad identiske som i 2024. Vurderingsformer, tilbakemelding og veiledning og faglig og sosialt læringsmiljø får alle samme score som forrige gang undersøkelsen ble gjennomført. På de resterende hovedområdene går man ned med 0,1.

I tillegg til overordnede fagområder så er det flere enkeltspørsmål som vurderes i Studiebarometeret. Som i fjor utmerker bibliotek- og bibliotektjenester seg positivt med 4.0. I tillegg så er spørsmålet om studentene er motivert for studieinnsats blant de fem enkeltspørsmålene som blir vurdert høyest av studentene som har svart på undersøkelsen.

— Dette er i tråd med svarene vi fikk på Studiestartundersøkelsen, der 95 prosent svare at de har svært lyst eller lyst til å delta på neste forelesning. Vi ønsker mye aktivitet på studiestedene våre, og da er det også godt å se at bibliotek- og bibliotektjenestene er noe studentene setter pris på, sier Bakke.

Nord: Flere på campus

I en pressemelding løfter Nord universitet fram at de i årets Studiebarometer tar et solid byks fra i fjor i positiv retning. Studentene gir tilbakemelding om at overordnet tilfredshet ligger på 4,0 også i år, noe som er snittet for sektoren.

Ved Nord universitet opplyser flere i år enn i fjor at de er på campus fem dager i uka, for å følge forelesninger eller gjøre eget arbeid. 42 prosent møter opp ved lærestedet for undervisning eller eget arbeid 5 dager i uka. Det er tre prosent bedre enn landsgjennomsnittet. 41 prosent oppgir at de er på campus 3—4 ganger i uken.

— Vi legger opp undervisningen slik at studentene skal delta aktivt. Det får vi tilbakemeldinger om at vi lykkes godt med. Vi ligger over landsgjennomsnittet her, og det er vi veldig glade for, sier fungerende rektor Levi Gårseth-Nesbakk i pressemeldingen.

Også når det gjelder det sosiale miljøet på studieprogrammene, miljøet mellom studenter og de faglige ansatte og faglige tilbakemeldinger fra ansatte på studentenes arbeid, ligger Nord universitet foran landsgjennomsnittet.

— Aktive studenter er bra både for studiemiljøet og for faglig utvikling. Og det er god forberedelse til arbeidslivet, sier Gårseth-Nesbakk.

Gårseth-Nesbakk sier at de ved Nord universitet ser at det er viktig å bruke studiebarometeret systematisk til å forbedre studiekvaliteten gjennom hele året. 

— Vi setter stor pris på at studentene tar seg tid til å gi oss denne tilbakemeldingen. Hele 44 prosent har svart på undersøkelsen. Vi må bruke resultatene til kontinuerlig forbedring, sier Gårseth-Nesbakk.

— Mange piler peker oppover

I den generelle tilfredsheten kommer Universitetet i Agder (UiA) på fjerdeplass blant universitetene, med en overordnet score på 4,1, rett bak NMBU, NTNU og UiO.

— Vi som jobber her ser det jo hver dag, men det er veldig hyggelig at studentene bekrefter at UiA er et godt sted å lære, sier viserektor Hilde Inntjore ved UiA, i en pressemelding.

Sammenlignet med resultatene i fjor er det ingen områder eller spørsmål som har gått i feil retning.

— En del har samme score som i 2024, men mange piler peker oppover, sier Inntjore.

«Gata» ved Campus Grimstad ble sammen med Campus Kristiansand kpret til landets beste universitetsmiljø av studentene i Studiebarometeret 2025. På noen spørsmål er det ingen norske universiteter som oppnår høyere score enn Universitetet i Agder:

• totalvurdering av campus (fysisk læringsmiljø) får 4 av 5, inkludert spørsmål om IKT-tjenester (4,1 av 5) og lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid (3,9 av 5)
• opplæring i KI-verktøy får 2,6 av 5
• veiledning underveis i praksis får 4 av 5

UiA har et mål om å bevare og utvikle campusene våre som attraktive og gode studiesteder, samtidig som vi skal gå foran når det gjelder å ta i bruk digitale muligheter.

UiA-studentene er mest fornøyde med universitetsbiblioteket. Biblioteket får en score på 4,2 av 5 mulige.

Fornøyde med mer oppmøte

Universitetet i Bergen (UiB) har en høyere andel studenter som bruker campus daglig enn landsgjennomsnittet.

— Dette er et svært gledelig resultat. UiB har over flere år arbeidet målrettet for å styrke campus som læringsarena og møteplass, og Studiebarometeret 2025 viser at dette arbeidet gir effekt, sier prorektor for utdanning Sigrunn Eliassen i en pressemelding.

Den høye fysiske tilstedeværelsen henger sammen med sterke resultater på flere sentrale kvalitetsindikatorer. Overordnet tilfredshet blant UiB-studentene er 4,0 på en skala fra 1 til 5, på nivå med både nasjonalt snitt og også UiBs resultat i 2024.

Studentene rapporterer høy motivasjon og studieinnsats (3,9), og både det faglige og sosiale læringsmiljøet vurderes som godt (3,8). Bibliotek og IKT-tjenester skårer også høyt i undersøkelsen.

— Fysisk tilstedeværelse gir bedre grunnlag for faglig fellesskap, aktiv deltakelse og tettere kontakt mellom studenter og fagmiljø. Dette er helt sentrale elementer i UiBs utdanningsmodell, sier Eliassen.

Vurderingsformer er UiBs sterkeste område i undersøkelsen, med en samlet skår på 4,1. Studentene opplever at eksamener og innleveringer i stor grad krever forståelse og resonnement (4,3), bidrar til faglig utvikling (4,1) og dekker sentrale deler av pensum (4,1).

Studentene er også særlig tilfredse med eget læringsutbytte når det gjelder evne til å arbeide selvstendig, refleksjon og kritisk tenkning samt skriftlig kommunikasjonsevne.

Fornøyd med studieprogram og læringsmiljø

Flertallet av studentene ved NTNU er godt tilfredse med både det faglige og sosiale miljøet, og mener studieprogrammene er relevante, engasjerende og godt organisert. 

Studentene rapporterer god totaltilfredshet, med en gjennomsnittsskår på 4,1 på en skala fra 1 til 5. Dette viderefører den positive trenden fra 2024. Økningen i tilfredshet gjelder de fleste utdanningsområder og fakultet.

— Dette er gledelige tall. De viser at våre studenter opplever studiene som meningsfulle og av høy kvalitet, sier prorektor for utdanning, Geir Egil Dahle Øien, i en pressemelding.

NTNU skårer særlig høyt på det sosiale og faglige miljøet. Det sosiale miljøet skårer 4,1, som er 0,3 poeng over nasjonalt nivå, mens det faglige studentmiljøet får 4,0. Begge er blant de sterkeste resultatene i studien.

Studentene ved NTNU gir også gode tilbakemeldinger på spørsmål som handler om studentmedvirkning. Både når det gjelder mulighet til å gi innspill på studieprogram, oppfølging og tilrettelegging for tillitsvalgte skårer NTNU merkbart høyere enn landsgjennomsnittet.

— Dette viser viktigheten av å ha et sterkt studentdemokrati og en kultur der vi ser på studentene som partnere i våre utdanninger, sier Øien.

Rapporten viser samtidig noen forbedringsområder. På spørsmål om tilknytning til arbeidslivet gir NTNU-studentene en samlet skår på 3,2. Tilfredshet med tilbakemeldinger og faglig veiledning har en marginalt høyere skår.— Vi tar signalene om arbeidslivskontakt og tilbakemeldinger på alvor. Dette er områder vi jobber systematisk med å styrke, sier Øien.

De fleste studenter møter opp på campus 

Det er et mål for UiT Norges arktiske universitet å ha levende campuser og tilby gode arenaer for fag-sosialt læringsmiljø, og det er gledelig å se i studiebarometeret at over halvparten av studentene er på campus fem dager i uken, skriver universitetet i en pressemelding.

Vilde Hveem, leder for studentparlamentet, er glad for at så mange studenter bruker campus aktivt når de har fysisk undervisning.

— Det er noe vi også merker i hverdagen. Det er mer liv på campus, flere studenter på lesesaler og mer aktivitet generelt, sier hun.

Ved UiT får disse tre fagene toppskår fra studentene:

• Arkeologi i Tromsø
• Erfaringsbasert master i ledelse i Harstad 
• Bevegelige bilder i Kabelvåg 

— Disse får toppskår takket være dedikerte ansatte, studentaktive læringsformer og gode læringsmiljø, så all ære til fagmiljøene i Kabelvåg, Harstad og Tromsø, sier Rikke Gjærum, prorektor for utdanning.

Arkeologi har toppet listen flere år og har tidligere fått utdanningsprisen ved UiT.

— Arkeologimiljøet fikk utdanningsprisen fordi de har variasjon i undervisningsmetoder og vurderingsformer, inkluderer studentene i forskningsaktivitet, bruker ny teknologi og har godt samarbeid internt og eksternt, forteller Gjerum.

Østfold: Ønsker seg flere svar

Høgskolen i Østfold har etablert egne rutiner for å følge opp resultatene i Studiebarometeret for å sikre videre utvikling av kvaliteten.

— Studiebarometeret er en viktig kilde til kunnskap om hvordan studentene våre opplever studiene sine. For oss er det ett av flere sentrale verktøy i arbeidet med å videreutvikle relevante og framtidsrettede utdanningstilbud, og for å sikre et godt læringsmiljø, sier rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, i en pressemelding fra høgskolen.

Han legger til:

— Tilbakemeldingene fra studentene gir oss verdifull innsikt som vi bruker aktivt i kvalitetsarbeidet og i dialogen med fagmiljøene. 

Barnehagelærerutdanningen har også oppnådd en høy svarprosent i det ferskeste barometeret, men det gjelder langt fra alle. På grunn av for få deltakere havner flere av studieprogrammene under den såkalte terskelverdien for reliabilitet.

— Vi ser vi at svarprosenten på enkelte studieprogram er lav, noe som gjør at vi ikke får hele bildet. Derfor er det viktig for oss å oppfordre flere studenter til å delta, slik at vi får et best mulig grunnlag for videre utvikling, sier Jelsness-Jørgensen.