Debatt ● Gard Frækaland Vangsnes

Stipendiatenes klagesang,
vers to

Vi må snakke om arbeidsløshet etter doktorgraden. Jeg har søkt om lag 100 stillinger og ikke kommet til ett eneste intervju. Hvor irrelevant jeg fremstår for alle arbeidsgivere fascinerer meg dypt.

Klatrer på høy klippevegg over kystby med hav og landemerke i bakgrunnen
Post-ph.d.-liv i en tynn tråd: For forfatteren truer arbeidsløshet og midlertidighet i skyggene mens han forsøker å ta de riktige grepene før sola går ned.
Gard Frækaland Vangsnes
Gard Frækaland Vangsnes Arbeidsløs, ex-stipendiat ved NMBU Gard Frækaland Vangsnes Gard Frækaland Vangsnes
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For ett år siden skrev jeg et innlegg som føyde seg inn i rekken av kritiske kommentarer til norsk ph.d.-utdanning. Siden den gang har stipendiatenes klagesang blitt sunget med både nye og gamle refreng — psykisk helse, press og stress, veiledningsproblemer, manglende relevans. 

Ph.d.-utdanning minner mer om en mollstemt blues enn nyskapende akademisk avantgarde, som den potensielt sett kan være. Derfor er det fint å se at det nå settes ned et utvalg som skal se nærmere på ph.d.-tingenes tilstand.

Av alle klagesangene som i og for seg synges av gode grunner, er den drøyeste etter min mening paradokset om, og sannsynligheten for, arbeidsløshet ved endt doktorgrad. 

Vel er dette en gjenganger også for bachelor- og masterstudenter, men det store fallet etter en disputas er enda dypere. Dette fallet handler om hva som skjer i ukene og månedene etter en kulminerende disputas, hvor anerkjennelsene hagler og ofte er vel fortjent. 

Den faglige kvaliteten på doktorgraden din kan være så høy den bare vil, uten at arbeidsgivere verken ser eller forstår det. De ser nemlig helt andre veier.

Et forbehold: De fleste stipendiater kommer seg ut i jobb før eller senere. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke skal snakke om overgangen fra disputas til ny jobb som problematisk.

La meg bli litt personlig for ikke å bli borte i saklige abstraksjoner. I september 2024 disputerte jeg ved NMBU med en tverrfaglig ph.d. i internasjonale miljø- og utviklingsstudier. Fra før hadde jeg to mastergrader og hadde også jobbet noen år i kommunen mellom studiene. 

Etter disputasen begynte jeg å søke jobber, samtidig som jeg gjorde små undervisnings- og evalueringsoppdrag her og der. Dagpengene holdt meg så vidt flytende; heldigvis hadde kona inntekt. Det ordner seg sikkert snart.

Halvannet år senere er jeg på samme sted. Jeg har søkt om lag 100 stillinger og ikke kommet til ett eneste intervju. 

Jo forresten, det har jeg, men det var på en postdoktorstilling i England. Med forbehold om at søknadene mine muligens lukter vondt, må jeg bare si at jeg er dypt fascinert av hvor irrelevant jeg fremstår for alle arbeidsgivere, enten det er offentlig sektor eller ideelle (miljø)organisasjoner.

Jeg tenker at relevante arbeidsgivere som Norad eller Klima- og miljødepartementet tenker: «Mange sterke søkere her, og disse søkerne med ph.d. er sikkert skarpe, de. Samtidig mangler de jo den viktige departementserfaringen. Nei, da er det bedre at vi går for en av dem som allerede vet hva vi holder på med.»

Forståelig det. Opplæring er kostbart, og en annen risiko med disse ustyrlige stipendiatene er at de higer etter å fortsette i akademia og kan forlate skuta når som helst.

Ja, kanskje bærer vi alle på ein draum om å fortsette et liv som forsker? Jeg har søkt fem spennende postdoktorstillinger det siste året uten å få napp. Konkurransen innenfor samfunnsvitenskapene som til dels godtar engelsk som arbeidsspråk, er formidabel. 

Det er fint for arbeidsgiver, som kan velge blant kandidater som allerede har publisert et titalls artikler i anerkjente tidsskrifter. Tellekantene er muligens på vei ut, men hei, alle skjønner at publiseringer fortsatt teller tungt. 

For meg, og mange ph.d. survivors jeg kjenner, er det uaktuelt å jobbe gratis med nye publikasjoner i arbeidsløshetens favntak; vi trenger cash, i hvert fall utsikter mot cash. Dermed er mange av oss også irrelevante postdoktor-kandidater, i beste fall prisgitt en omsorgsfull ansettelseskomité med kvalitativ risikovilje.

Så hva gjør vi i en slik situasjon? 

De jeg kjenner som ikke har ektefelle og/eller barn, flytter tilbake til foreldrene sine, hvor de kan bo billig og fortsette jobbjakten. Andre finner seg jobb som badstuvert eller frilansfotograf. 

Selv var jeg så heldig at jeg fikk et skrivestipend for å skrive en sakprosabok. Seks måneders pustepause. Stipendet tok slutt, boka er ikke ferdig. Jobbjakten fortsetter. 

Jeg passer på å klatre masse, spille fotball, stille opp for barna, lese på senga, lage mat fra bunnen av. Tidvis er det god stemning, men jeg er alltid så blakk. Og angsten — angsten for ikke å evne å bidra nok til familiens ve og vel — kommer krypende og holder meg våken om natta.

I lys av denne klagesangen er det flott at et nytt utvalg, ledet av en ung ph.d. survivor, skal se på ph.d.-utdanningen. 

La meg bare avslutningsvis forsiktig advare mot å tolke disse klagesangene inn i et bilde der ph.d.-utdanningene skal gjøre seg attraktive for arbeidsgivere, og ikke motsatt. 

Som de fleste med et høyere minstefellesmultiplum av intelligens vet, kan ikke nyttetenkningen diktere kreativ og innovativ forskning. Et slikt spor vil være det samme som å erstatte musikk og musikere med KI og roboter. Vi trenger frie rammer for ph.d.-utdanning for å møte kjente og ukjente utfordringer i fremtiden. 

Men vi trenger også en jobb hvor vi kan bidra med det vi kan — ikke bare holde oss i form med pushups på innbytterbenken.

phd debatt arbeidsmarked stipendiat gard frækaland vangsnes meninger doktorgrad
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • To drepne i skyteepisode på universitetet i USA

    Njord V. Svendsen

    To personar mista livet og ein blei skadd i ein skyteepisode ved South Carolina State University i USA torsdag kveld.

    Hendinga skal ha funne stad i ein eit bygg med studentbustader på ein av campusane til universitetet, ifølgje ABC News. Ingen detaljar er kjende om eventuelle mistenkte for ugjerninga.

    Det har også tidlegare vore skyting på den same universitetscampusen. I Oktober 2025 mista ein person livet og ein annan vart skadd i ein skyteepisode.

    Der er om lag 2800 studentar ved universitetet.

  • Sju søkere fra fire land til stilling i kvensk

    Njord V. Svendsen

    Søkerne til en ny postdoktorstiling innen kvensk kultur, historie, språk eller samfunn kommer fra fire land, melder Ruijan Kaiku, en avis som primært skriver for og om kvener og kvenske forhold.

    Totalt har sju personer søkt på stillingen.

    UiT har ansvar for kvensk.

    – Vi er fornøyde med både antallet søkere og den faglige bredden blant dem, sier Trine Kvidal- Røvik, prodekan og professor ved UiT Norges arktiske universitet.

    UiT har et særskilt ansvar for det kvenske, og stillingen er finansiert med strategiske midler.

    Fire av søkerne kommer fra Norge, de tre andre fra Sør-Korea, Sverige, Frankrike.

    – Vi ønsker å styrke universitetets arbeid med kvensk språk, kultur og samfunn. Det er derfor positivt for hele universitetet, og ikke bare for vårt fakultet, at vi har kunnet lyse ut denne stillingen, sier Røvik til Ruijan Kaiku.

  • Vikingtids­­museet mangler 200 millioner

    Njord V. Svendsen

    Vikingtidsmuseet risikerer å måtte stenge etter åpningen, melder Uniforum. Planen, eller det museumsdirektør Aud Tønnesen ifølge Uniforum kaller Universitetet i Oslos drøm, er at museet skal åpnes 1. november 2027.

    Det gamle vikingskipsmuseet skal bli del av det nye Vikingtidsmuseet. Men det mangler penger til å fullføre rehabiliteringen.

    Nå er det fare for at museet må stenge igjen etter åpning, ifølge direktøren. Grunnen er pengemangel og behov for rehabilitering av vegger, vinduer og tak.

    Det siste er kritisk, for dersom vinduene må restaureres etter åpning, vil vi ikke kunne holde museet åpent, sier Tønnessen til Uniforum.

    Rundt 200 millioner kroner mangler fortsatt for å kunne gjennomføre de nødvendige tiltakene.

    Tønnesen viser til at regjeringen i 2022 kuttet i funksjoner i prosjektet tilsvarende 250 millioner kroner. Dette året ble det klart at Vikingtidsmuseet kom til å bli en milliard kroner enn planlagt.

    — Da nedskalerte regjeringen prosjektet og gjorde kutt som fjernet sentrale og helt nødvendige publikumsfunksjoner, sier Tønnesen.

  • Universitets­­museum satte rekord

    Njord V. Svendsen

    Norges arktiske universitetsmuseum satte publikumsrekord i 2025. Samlet registrerte museets fire avdelinger 270 813 besøk i fjor – en økning på 5 313 fra året før. Størst økning hadde Botanisk hage, melder UiT Norges arktiske universitet.

    Norges arktiske universitetsmuseum er blitt stadig mer populært, melder UiT.

    Også ved Polarmusset var besøket godt, og mye av aktiviteten skjer i vintermånedene. Både i februar og mars ble det registrert over 16 000 besøkende – aldri før har besøkstallene vært så høye i enkeltmåneder. Totalt besøkte 134 007 personer museet i 2025.

    Også ved Norges arktiske universitetsmuseum holdt besøkstallet seg stabilt høyt, med over 60 000 gjester i løpet av året.

    – Vi er stolte og glade for at så mange besøker våre arenaer. Sjelden har forskningsformidling vært viktigere, og våre arenaer gir mangfoldig og rik kunnskap om nord, sier Lena Aarekol, direktør ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag.

  • UiS-professor blir UiT-æresdoktor

    Njord V. Svendsen

    Elaine Munthe er kreert til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet. Munthe er professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun har vært instituttleder og dekan ved UiS, og leder for Kunnskapssenter for utdanning.

    Professor Elaine Munthe, æresdoktor ved UiT
    Professor Elaine Munthe regnes som den kanskje mest framtredende lærerutdanningsforskeren i Norge.

    Munthe har også gjort seg bemerket som leder for en av de største evalueringene av norske lærerutdanninger, heter det i en pressemelding fra universitetet.

    – I forbindelse med at lærerutdanninga i Norge, med sitt startpunkt i nord, feirer 200-årsjubileum i 2026, vil Munthe være en svært passende æresdoktor for UiT nettopp dette året, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.

    Landets eldste lærerutdanning ble etablert utenfor kirkemurene ved Trondenes kirke i Harstad i 1826. Dette var starten på utdanningseventyret i Nord-Norge. I 2026 skal 200 års historie feires gjennom en rekke små og store arrangementer og aktiviteter.

    – Munthe vil også gjennom denne utnevnelsen være en stor ressurs som vil kunne bidra til videre utvikling for UiT, sier Olsen.

  • Kierulf vil bli dommer i Høyesterett

    Joar Hystad

    Søknadsfristen for de to stillingene som dommere i Høyesterett er gått ut, og nå er også søkerlisten offentliggjort.

    På listen finner vi to akademikere. Den ene og mest kjente er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf.

    Den andre er Knut Høivik, som er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

    De to nåværende dommerne, Per Erik Bergsjø og Wenche E. Arntzen, har begge bedt om å få gå av i løpet av 2026.

    Slik ser søkerlisten ut:

    • Halvard Leirvik, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
    • Anine Kierulf, førsteamanuensis, juridisk fakultet i Oslo
    • Thomas Horn, partner i Schjødt
    • Aina Mee Ertzeid, tingrettsdommer i Oslo tingrett
    • Arnt Erlend Skjefstad, lagdommer i Gulating lagmannsrett
    • Steffen Asmundsson, partner i CMS Kluge
    • Lars Marius Heggberget, kommuneadvokat i Trondheim
    • Pål Wennerås, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
    • Ketil Bøe Moen, ekspedisjonssjef i Lovavdelingen
    • Knut Høivik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiB
    Anine Kierulf på sitt kontor i Domus bibliotheca. En kvinne med halvlangt brunt hår og briller ikledd mørk blå fløyelsdress og kremhvit silkebluse sitter i en fløyelslenestol med mønster. Ved siden av henne står en stige og en bokhylle.
    Anine Kierulf avbildet på sitt kontor i Domus bibliotheca. Nå ønsker hun seg ny jobb.

  • Åpner forsknings­senter mot digital svindel

    Njord V. Svendsen

    NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).

    NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center

    Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.

    Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.

    Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.

  • Foreslår mer penger til studenter som får barn

    Joar Hystad

    Fødselsutvalget kom i dag med etterlengtede tiltak som kan lette på hverdagen for studenter med barn.

    Utvalget foreslår blant annet en ekstra utbetaling på 25.000 kroner til studenter som får barn i studietiden, i tillegg til en økning i barnetrygden.

    I en pressemelding fra Norsk studentorganisasjon (NSO) uttaler studentleder Sigve Næss Røtvold at tiltakene som foreslås vil gi studentforeldre en etterlengtet trygghet i hverdagen dersom de innføres.

    — Nå må regjeringen levere og følge opp anbefalingene i rapporten. Studentøkonomi skal ikke være prevensjon, den skal gi trygghet til å stifte familie, sier Røtvold.

    Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon.
Studiebarometeret
Powered by Labrador CMS