doktorgrad
25 prosent nedgang i doktorgradsavtaler ved universitetene
— Når stipendiatstillinger er blitt en del av rammen, og det kuttes i denne, blir det et problem for Norge, sier prorektor. I 2024 ble det ved universitetene inngått 490 færre doktorgradsavtaler enn i 2021.
Tallet på stipendiater er på vei nedover. I toppåret 2021 inngikk universitetene i Norge 1120 nye doktorgradsavtaler finansiert over eget budsjett. I 2024 sank dette til 840. Regner man med eksternfinaniserte stipendiatstillinger, har antallet gått ned fra 2085 til 1595.
Det tilsvarer en nedgang på nær 25 prosent.
— Når stipendiatstillinger er blitt en del av rammen, og det kuttes i denne, blir det et problem for Norge. Det blir vanskeligere å få yngre inn i en forskerkarriere. Stipendiater deltar i større forskingssamarbeid, og bidrar til reelle forskningsresultater og formidling, sier Merete Vadla Madland, prorektor ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Ved UiS har en tøff økonomisk omstilling pågått siden 2023, og fra toppunktet høsten 2023 er antall årsverk redusert med 130. Av disse utgjør rekrutteringsstillinger cirka 77 årsverk, hvorav om lag 55 stipendiater.
— Vi har vernet stipendiatstillinger så langt som mulig, men prioriteringene er harde når økonomien er så trang som den er. Det er viktig å opprettholde stipendiatstillinger, de er drivere for forskning og stimulerer til samarbeid og tverrdaglighet, sier Madland.
Var større handlingsrom
Størst nedgang har NTNU, fra 400 slike avtaler i 2021 til 275 i 2024.
NTNU behandlet disse tallene på sitt styremøte denne uken.
— Det vi ser er at det økonomiske handlingsrommet ned på fakultets- og instituttnivå er dramatisk endret, og der har antallet stipendiater finansiert over egen kjøl gått ned ganske kraftig. Det er hovedårsaken til nedgangen for oss, sier NTNU-rektor Tor Grande til Khrono.
Han sier at dersom man går fem år tilbake i tid, så var det et større økonomisk handlingsrom på instituttnivå.
I statsbudsjettet for 2023 ble bevilgningene til stipendiatstillinger inkludert i rammen til universiteter og høgskoler, og det er i større grad opp til institusjonene selv å prioritere hvor mange stipendiater de skal ha.
— Med den usikkerheten som har vært, så har det vært strammet inn. Det har handlet om forsiktighet. Det har vært en veldig vilje til å prioritere stipendiatstillinger, sier Grande.
Fortsatt rekordmange doktorgrader
I Norge har det vært rekord på rekord med avlagte doktorgrader de siste årene, men framover vil pilene altså peke motsatt vei.
I 2021 var det drøyt 6300 stipendiater ved norske universiteter og høgskoler, de private inkludert. I 2025 var det 700 færre, nær 5600.
Færre kommer det også til å bli framover. I tillegg til NTNU har UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo også en betydelig nedgang i tallet på inngåtte avtaler, mens NMBU og Universitetet i Bergen inngikk flere avtaler finansiert over eget budsjett i 2024 sammenlignet med 2021.
Se tabell nederst i saken.
Nedgangen er også betydelig hvis man ser på doktorgrader finansiert av Forskningsrådet eller andre, men i rene tall er nedgangen størst blant de avtalene som universitetene finansierer selv.
Håper å komme opp igjen
Tor Grande sier at for NTNU håper han at bruk av avsetninger vil kunne gi et større handlingsrom for å ansette i rekrutteringsstillinger framover i tid.
I universitetets kvalitetsmelding, som ble behandlet på styremøtet tidligere denne uka, heter det at de foreløpige tallene for 2025 tyder på at nedgangen vil fortsette. Beskjeden fra fagmiljøene er at strammere økonomi gjør det vanskelig å budsjettere med mange doktorgradskandidater. Det er også en generell bekymring i sektoren for at Norge ikke vil være i stand til å møte framtidas behov for forskerkompetanse, heter det i meldinga.
— Jeg håper vi kan komme opp på samme nivå som for tre-fire år siden, men det kan bli ganske tøft. Vi må bli enda flinkere til å få gjennomslag på eksterne konkurranseutsatte arenaer, som Forskningsrådet og EU, sier Grande.
Han tok opp problemstillingen allerede i et styremøte i fjor sommer.
— Lett å glemme
Som Khrono har skrevet, har regjeringen nylig oppnevnt en ekspertgruppe som skal vurdere framtidas doktorgradsutdanning i Norge. Ekspertgruppen skal både se på lengde på stipendiatåremålet, ulike finansieringsordninger- og -kilder samt lovregulering av ansettelse i stipendiatstilling.
Kunnskapsdepartementet er nå i gang med å lage et faktagrunnlag for ekspertgruppen.
I et brev som ble sendt universiteter og høgskoler før jul, ble de bedt om å svare på en rekke spørsmål om sine utdanninger. Departementet har også bestilt en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) som de opplyser også blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget.
Nifu skal blant annet se på hvordan institusjonene prioriterer finansiering av stipendiatstillingene innenfor rammen av sin basisfinansiering.
NTNU-rektor Grande er også leder for Universitets- og høgskolerådet. Han sier at han ikke har nasjonale tall, men legger til:
— Jeg blir overrasket hvis utvalget som jobber med dette, ikke finner det samme, altså at antallet stipendiater finansiert over rammetildeling til institusjoner har gått ned. Det har vært problematisert at vi før rapporterte til Kunnskapsdepartementet, spesielt på slike stillinger. Det ble fjernet for to år siden, sier Grande.
— Da er det lettere å fjerne en midlertidig stilling i en periode med strammere økonomi, og lett å glemme hvor viktig rekrutteringsstillingene er.
Ikke salderingspost
At rekrutteringsstillinger ikke lenger er øremerket, var et tema på årets kontaktkonferanse.
— Hvis de mener doktorgrader er viktig, så kan universiteter og høgskoler prioritere dette. Det er ikke mindre penger, bare færre insentiver i finansieringssystemet, sa forsknings- og høgre utdanningsminister Sigrun Aasland.
— Vi er bekymret når vi ser framover, sier Kristoffer Chelsom Vogt.
Han er viserektor for forskerutdanning og internasjonalisering ved Universitetet i Bergen (UiB) — et av få universitet som altså inngikk flere doktorgradsavtaler i 2024 enn i 2021.
— Vi har vært veldig opptatt av å opprettholde og beskytte forskerutdanningen. Det er Norges ryggrad som forskningsnasjon, og en viktig del av kunnskapsberedskapen. Vi har vært veldig bevisst på at vi ikke skal bruke rekrutteringsstillinger som en salderingspost i vanskelige økonomiske tider. Men det er ikke sikkert at vi kan prioritere på samme måte framover, sier Vogt.
Også Merete Madla Vadland ved UiS er usikker på hvordan det blir framover.
— Budsjettkuttene har vært dramatiske. Vi snur alle steiner, men slik det er nå, settes stipendiatstillinger opp mot forskningsinfrastruktur, som for eksempel helt nødvendig labutstyr. Og vi kan ikke prioritere stipendiatstillinger foran fast ansatte, fordi fast ansatte i vitenskapelige stillinger også ivaretar utdanning.
Nye avtaler ad doktorgrader 2021 og 2024, både totalt men også avtaler universiteter har finansiert selv. Sortert etter endring fra 2021 til 2024 egenfinansierte avtaler
| Institusjonsnavn | 2021 egenfinansiering | 2021 totalt | 2024 egenfinansiert | 2024 totalt | Endring 2021 -2024 egenfinansiering | Endring 2021-2024 totalt |
| NTNU | 400 | 570 | 275 | 395 | -125 | -175 |
| UiT Norges arktiske universitet | 130 | 215 | 60 | 130 | -70 | -85 |
| Universitetet i Oslo | 190 | 540 | 155 | 460 | -35 | -80 |
| Universitetet i Stavanger | 75 | 120 | 45 | 85 | -30 | -35 |
| Universitetet i Sørøst-Norge | 45 | 75 | 15 | 25 | -30 | -50 |
| OsloMet | 55 | 100 | 35 | 65 | -20 | -35 |
| Nord universitet | 45 | 55 | 35 | 40 | -10 | -15 |
| Universitetet i Agder | 40 | 75 | 40 | 60 | 0 | -15 |
| NMBU | 40 | 100 | 60 | 90 | 20 | -10 |
| Universitetet i Bergen | 105 | 235 | 125 | 245 | 20 | 10 |
| Totalt | 1120 | 2085 | 840 | 1595 | -280 | -490 |
Kilde: DBH/HK-dir. Nye tall for våren 2025 kommer 23. februar. Tall for hele 2025 kommer i oktober 2026.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Ny leder i Framsenteret
Kari Nygaard blir leder for styringsgruppa i Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning. Ifølge pressemeldingen er Nygaard godt kjent med Framsenteret.
Hun har tidligere jobbet i flere institutter, blant annet Havforskningsinstituttet og NIVA er hun var i 20 år. Senere har hun ledet NILU i 12 år. Nygaard leder nå sitt eget selskap og har bred erfaring med styreverv, både i instituttsektoren, Norges Forskningsråd, Norsk Romsenter og innovasjonsselskapet på Kjeller.
Framsenteret består av 21 institusjoner som samarbeider om forskning som er viktig for forvaltningen av nordområdene. I 2026 er 20 forskningsprogrammer og prosjekter i arbeid, som involverer rundt 400 forskere og teknikere.
Ledelsen består av en styringsgruppe som utnevnes av Klima- og miljødepartementet.
Lederskifte i Framsenteret, Bo Andersen avløses av Kari Nygaard. Foto: Helge M. Markusson/Framsenteret Helge M. Markusson/Framsenteret Fagskole og Gatebil skal samarbeide
Fagskolen Viken og Gatebil.no inngår et nytt samarbeid. Dette skal gjøre det enklere for bil- og motorinteresserte å få innsikt i tekniske utdanningsmuligheter, melder fagskolen i en pressemelding.
– Gatebil har alltid vært et samlingspunkt for mennesker som elsker teknologi i praksis. Vi ser fram til å samarbeide med Fagskolen Viken om å løfte fram teknisk kunnskap, sier Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no.
Gatebil er et begrep som blir brukt på en bil som er modifisert av eier. Gatebil.no er et miljø for bilinteresserte og arrangerer fem festivaler årlig. De holder til i Kongsberg.
Avtalen skal bidra til økt kunnskap om studietilbudene innen mekaniske fag, kompositt og elektriske systemer.
– Vi vet at mange som er opptatt av motor, teknikk og praktisk problemløsning har bakgrunn som fagarbeidere eller hobbybyggere. Dette er miljøer som passer svært godt for videre utdanning hos oss, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen Viken.
Samarbeidet går ut på at Gatebil.no deler saker og innhold fra fagskolens laboratorier og studiesteder. I tillegg åpner avtalen for studentprosjekter knyttet til gatebil-miljøet.
Avtalen gjelder fra mars i år og evalueres etter to år.
Rektor Eirik Hågensen (til venstre) sammen med Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no Fagskolen Viken Banebrytande bildebok på urfolksspråk
Ei ny bildebok samlar lulesamisk, engelsk og maori i éi og same forteljing – og blir no sett på verdskartet under ei av verdas største bokmesser, melder Nord universitet.
For første gong blir det lansert ei bildebok som kombinerer lulesamisk, engelsk og maori. Initiativet kjem frå Nord universitet, som ønskjer å løfte urfolksspråk både nasjonalt og internasjonalt.
Utgangspunktet er den tidlegare tospråklege utgjevinga Ábiid plástihkat – Plasten i havet, skriven av Rita Sørly, som no er vidareutvikla til ein ny, trespråkleg versjon med tittelen Mij le ábijn dáhpáduvvamin? He aha te raruraru ki tai? What’s the Matter with the Sea?
Initiativet til boka kom frå Charlotta Maria Langejan og Maria Nayr de Pinho Correia Ibrahim ved Nord universitet. Dei har også bidrege med omsetting frå bokmål til engelsk.
— Boka spring ut av eit behov for å kople læreplanen sine krav om samiske perspektiv med ønsket om gode bildebøker i engelskundervisninga, seier førsteamanuensis Ibrahim.
Lanseringa skjer 13. april under den store barne- og ungdomsbokmessa i Bologna, der Noreg er æresgjest i 2026.
– Barn har rett til å lære og lese på sitt eige språk. Difor er denne boka viktig, seier Charlotta Maria Langejan ved Nord universitet. Adrian Svendsen Bensvik Teknologiprofessor får USN-prisen for 2025
Professor i teknologi, Lars-André Tokheim, får USN-prisen for blant annet mangeårige innsats knyttet til CO₂-fangst- og lagring.
Det skriver Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i en pressemelding.
I juryens begrunnelse heter det at prisvinneren har gjennom mer enn to tiår vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.
Juryen trekker ellers fram at Tokheim gjennom undervisning og veiledning, har bidratt til å utdanne teknologer med kompetanse som er relevant for det grønne skifte. Han har sikret at bærekraft, energioptimalisering og utslippsreduksjoner er integrerte deler av studiene.
— Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100 000 kroner var jeg slett ikke klar over, uttaler årets prisvinner.
USN-prisen tildeles ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspillet med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Prisen ble delt ut for første gang i fjor.
Juryleder og viserektor for forskning ved USN, Heidi Ormstad annonserte prisvinner fra skjerm, på instituttmøte for Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi. Foran: stolt instituttleder Ali Ghaderi, (som hadde to nominerte fra sitt institutt), og en glad prisvinner Lars-André Tokheim. USN Får 3,3 millioner kroner til studenters psykiske helse
Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) får støtte til to prosjekter for studenter i 2026.
Det skriver Sit i en pressemelding.
Prosjektet Psykisk helse under studietiden (PUST) får 2,3 millioner kroner, mens Aktivitetsglede for studenter får 1 million kroner.
— Denne støtten gjør at vi kan være mer til stede der studentene er i hverdagen. Vi vet at mange trenger flere møteplasser og et sted å høre til, ikke bare i starten av studiet, men gjennom hele året, sier Einar Skare, leder for studenthusene i Sit og pådriver for PUST-prosjektet.
Tilskuddet kommer i tillegg til midlene Sit allerede bruker på lavterskeltiltak og helsefremmende tilbud for studenter. Støtten gir rom for å videreutvikle tiltak som allerede fungerer, og nå flere studenter, står det i pressemeldingen.
Studiestart ved NTNU i 2023. Tove Lie Deler av Bergen Arktitekthøgskole kan bli revet
Torsdag presenterte byrådet i Bergen sitt forslag til bybanetrasé gjennom Sandviken. Forslaget inkluderer riving av flere hus, deriblant deler av Bergen Arkitekthøgskole.
I en pressemelding skriver rektor Emma Nilson og prorektor Anders Rubing ved Bergen Arkitekthøgskole at planene vil få flere ulike konsekvenser for skolen dersom de iverksettes.
— Mangelen på informasjon fletter seg inn i et større sakskompleks, der Bergen kommunes planavdeling innskrenker skolens rettigheter til egen tomt og egne bygg på alle fire sider, skriver Nilsson og Rubing blant annet.
— Skolen trenger både skolebygg og utearealer for sin undervisning. I en bygge- prosess vil studentene få begrenset tilgang til skolen, og dersom forslaget får stå, vil både verkstedsareal, uteareal og undervisningsareal forsvinne, uavhengig av hvordan og hvor mye som rives, fortsetter de.
Avslutningsvis spør lederduoen om Bergen kommune egentlig ønsker en arkitekthøgskole i byen.
Les hele pressemeldingen fra Bergen arktiekthøgskole her.
Byutviklingsbyråd i Bergen, Eivind Nævdal-Bolstad (H), skriver i en pressemelding fra Bergen kommune at det er krevende å bygge ny infrastruktur i en by som allerede er bygget.
— Det er dessverre ikke til å unngå at det kan bli negative konsekvenser for enkeltmennesker, melder han.
Emma Nilson er rektor ved Bergen Arkitekthøgskole. Line Frøyland ANSA har fått ny generalsekretær
Fra 1. juni er Ingeborg Dahl-Hilstad ny generalsekretær i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad).
Det skriver ANSA i en pressemelding.
Dahl-Hilstad kommer fra Personskadeforbundet, der hun har jobbet som generalsekretær de siste 14 årene. Hun har lang erfaring fra frivillig sektor, og er også tidligere utenlandsstudent i Danmark og Russland.
— ANSA er en veldig viktig organisasjon for norske studenter, både når man skal velge studiested og som fersk student i utlandet, uttaler den nye generalsekretæren.
— Jeg er helt sikker på at Ingeborg vil bidra stort til utviklingen av organisasjonen, og at hun vil være en stødig og engasjert ressurs i samarbeidet med hovedstyret, tillitsvalgte og ansatte, sier president i ANSA, Maud Alfstad Bjørgum.
Ingeborg Dahl-Hilstad og Maud Alfstad Bjørgum ANSA Studenter mener Legevakta var skummel etter ulykke
Over 50 utvekslingsstudenter ved NTNU satt i bussen som i november kjørte av veien i Sverige. Nå har universitetet evaluert det som skjedde.
Flere studenter opplevde et behov for helsehjelp som medisiner og røntgen da de kom tilbake til Trondheim. Men som utvekslingsstudenter var de utenfor fastlegeordningen, skriver Universitetsavisa.
Dette kommer fram i en rapport fra NTNU.
Som Khrono skrev i november, var det over 50 utvekslingsstudenter fra NTNU som satt i bussen da den kjørte av veien. Ingen mistet livet, men flere hadde behov for helsehjelp.
Ifølge rapporten påvirket manglende tilgang på helsehjelp det samlede tilbudet negativt, og studenter opplevde det som skremmende å bli avvist ved Legevakten.
Enhetsleder Hilde Lisbeth Myhre for Trondheim interkommunale legevakt mener utvekslingsstudentene ble tatt imot og vurdert på lik linje med alle andre pasienter, skriver Universitetsavisa.
— Vi hadde normal drift og kapasitet, og vi tok imot de pasientene som henvendte seg til legevakten. Vi registrerte antall studenter som skulle komme, slik at vi var forberedt, og pasientene ble vurdert på lik linje med andre pasienter. Øya legesenter tok også imot en del av disse pasientene, sier Myhre.
Bussen som veltet i Sverige var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord. Espen Halvorsen Bjørgan

Nylige artikler
Advarer mot å ta milliarder fra forskning og gi til grunnskolen
Når vi bruker penger på sensur, mister studentene noe annet
Får ny periode som rektor for arkitektur og design
Domstol: Ikke nok bevis til å permittere professor for seksuell trakassering
Trump-administrasjonen saksøker Harvard på nytt
Mest leste artikler
Store deler av artikkelen var plagiat: — Ikke veldig alvorlig
Den kjente skoleforskeren John Hattie granskes for fusk
Professor åtvarar mot ukultur som kan korrumpere universitetet
Mener UiO driver bevisst hemmelighold for å redde eget omdømme
Forsvarets høgskole skal tilby master i krigføring