25 prosent nedgang i doktorgrads­avtaler ved universitetene

Tallet på stipendiater er på vei nedover. I toppåret 2021 inngikk universitetene i Norge 1120 nye doktorgradsavtaler finansiert over eget budsjett. I 2024 sank dette til 840. Regner man med eksternfinaniserte stipendiatstillinger, har antallet gått ned fra 2085 til 1595.

Det tilsvarer en nedgang på nær 25 prosent.

— Når stipendiatstillinger er blitt en del av rammen, og det kuttes i denne, blir det et problem for Norge. Det blir vanskeligere å få yngre inn i en forskerkarriere. Stipendiater deltar i større forskingssamarbeid, og bidrar til reelle forskningsresultater og formidling, sier Merete Vadla Madland, prorektor ved Universitetet i Stavanger (UiS). 

Ved UiS har en tøff økonomisk omstilling pågått siden 2023, og fra toppunktet høsten 2023 er antall årsverk redusert med 130. Av disse utgjør rekrutteringsstillinger cirka 77 årsverk, hvorav om lag 55 stipendiater.

— Vi har vernet stipendiatstillinger så langt som mulig, men prioriteringene er harde når økonomien er så trang som den er. Det er viktig å opprettholde stipendiatstillinger, de er drivere for forskning og stimulerer til samarbeid og tverrdaglighet, sier Madland.

Var større handlingsrom

Størst nedgang har NTNU, fra 400 slike avtaler i 2021 til 275 i 2024.

NTNU behandlet disse tallene på sitt styremøte denne uken. 

— Det vi ser er at det økonomiske handlingsrommet ned på fakultets- og instituttnivå er dramatisk endret, og der har antallet stipendiater finansiert over egen kjøl gått ned ganske kraftig. Det er hovedårsaken til nedgangen for oss, sier NTNU-rektor Tor Grande til Khrono.

Han sier at dersom man går fem år tilbake i tid, så var det et større økonomisk handlingsrom på instituttnivå. 

I statsbudsjettet for 2023 ble bevilgningene til stipendiatstillinger inkludert i rammen til universiteter og høgskoler, og det er i større grad opp til institusjonene selv å prioritere hvor mange stipendiater de skal ha.

— Med den usikkerheten som har vært, så har det vært strammet inn. Det har handlet om forsiktighet. Det har vært en veldig vilje til å prioritere stipendiatstillinger, sier Grande.

styremøte NTNU

Dramatisk nedgang i nye ph.d.-kandidater ved NTNU

Fortsatt rekordmange doktorgrader

I Norge har det vært rekord på rekord med avlagte doktorgrader de siste årene, men framover vil pilene altså peke motsatt vei.

I 2021 var det drøyt 6300 stipendiater ved norske universiteter og høgskoler, de private inkludert. I 2025 var det 700 færre, nær 5600.

Færre kommer det også til å bli framover. I tillegg til NTNU har UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo også en betydelig nedgang i tallet på inngåtte avtaler, mens NMBU og Universitetet i Bergen inngikk flere avtaler finansiert over eget budsjett i 2024 sammenlignet med 2021. 

Se tabell nederst i saken.

Nedgangen er også betydelig hvis man ser på doktorgrader finansiert av Forskningsrådet eller andre, men i rene tall er nedgangen størst blant de avtalene som universitetene finansierer selv.

doktorgrader

994 kandidater disputerte våren 2025. NTNU på topp

Håper å komme opp igjen

Tor Grande sier at for NTNU håper han at bruk av avsetninger vil kunne gi et større handlingsrom for å ansette i rekrutteringsstillinger framover i tid. 

I universitetets kvalitetsmelding, som ble behandlet på styremøtet tidligere denne uka, heter det at de foreløpige tallene for 2025 tyder på at nedgangen vil fortsette. Beskjeden fra fagmiljøene er at strammere økonomi gjør det vanskelig å budsjettere med mange doktorgradskandidater. Det er også en generell bekymring i sektoren for at Norge ikke vil være i stand til å møte framtidas behov for forskerkompetanse, heter det i meldinga. 

— Jeg håper vi kan komme opp på samme nivå som for tre-fire år siden, men det kan bli ganske tøft. Vi må bli enda flinkere til å få gjennomslag på eksterne konkurranseutsatte arenaer, som Forskningsrådet og EU, sier Grande.

Han tok opp problemstillingen allerede i et styremøte i fjor sommer. 

stipendiater

Hun gikk fra Coop Extra til Stortinget med doktorgrad

— Lett å glemme

Som Khrono har skrevet, har regjeringen nylig oppnevnt en ekspertgruppe som skal vurdere framtidas doktorgradsutdanning i Norge. Ekspertgruppen skal både se på lengde på stipendiatåremålet, ulike finansieringsordninger- og -kilder samt lovregulering av ansettelse i stipendiatstilling.

Kunnskapsdepartementet er nå i gang med å lage et faktagrunnlag for ekspertgruppen. 

I et brev som ble sendt universiteter og høgskoler før jul, ble de bedt om å svare på en rekke spørsmål om sine utdanninger. Departementet har også bestilt en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) som de opplyser også blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. 

Nifu skal blant annet se på hvordan institusjonene prioriterer finansiering av stipendiatstillingene innenfor rammen av sin basisfinansiering.

NTNU-rektor Grande er også leder for Universitets- og høgskolerådet. Han sier at han ikke har nasjonale tall, men legger til:

— Jeg blir overrasket hvis utvalget som jobber med dette, ikke finner det samme, altså at antallet stipendiater finansiert over rammetildeling til institusjoner har gått ned. Det har vært problematisert at vi før rapporterte til Kunnskapsdepartementet, spesielt på slike stillinger. Det ble fjernet for to år siden, sier Grande. 

— Da er det lettere å fjerne en midlertidig stilling i en periode med strammere økonomi, og lett å glemme hvor viktig rekrutteringsstillingene er.

stipendiatene

22.000 har disputert siden 2005. Halvparten jobber i akademia

Ikke salderingspost

At rekrutteringsstillinger ikke lenger er øremerket, var et tema på årets kontaktkonferanse.

— Hvis de mener doktorgrader er viktig, så kan universiteter og høgskoler prioritere dette. Det er ikke mindre penger, bare færre insentiver i finansieringssystemet, sa forsknings- og høgre utdanningsminister Sigrun Aasland.

— Vi er bekymret når vi ser framover, sier Kristoffer Chelsom Vogt.

Han er viserektor for forskerutdanning og internasjonalisering ved Universitetet i Bergen (UiB) — et av få universitet som altså inngikk flere doktorgradsavtaler i 2024 enn i 2021.

— Vi har vært veldig opptatt av å opprettholde og beskytte forskerutdanningen. Det er Norges ryggrad som forskningsnasjon, og en viktig del av kunnskapsberedskapen. Vi har vært veldig bevisst på at vi ikke skal bruke rekrutteringsstillinger som en salderingspost i vanskelige økonomiske tider. Men det er ikke sikkert at vi kan prioritere på samme måte framover, sier Vogt.

Også Merete Madla Vadland ved UiS er usikker på hvordan det blir framover.

— Budsjettkuttene har vært dramatiske. Vi snur alle steiner, men slik det er nå, settes stipendiatstillinger opp mot forskningsinfrastruktur, som for eksempel helt nødvendig labutstyr. Og vi kan ikke prioritere stipendiatstillinger foran fast ansatte, fordi fast ansatte i vitenskapelige stillinger også ivaretar utdanning.

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste fra forsiden:

Kortnytt

• Ny dekan ved VID

  1 dag siden Njord V. Svendsen

  VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.

  – Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.

  Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.

• Student skal styre 850 millioner kroner

  1 dag siden Njord V. Svendsen

  Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.

  Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.

  Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.

  – Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.

• Fire fagskoler får tilsyn

  1 dag siden Hege Larsen

  Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.

  Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.

  De fire er:

  • Fagskolen Viken
  • Fagskolen Innlandet
  • Fagskulen Vestland
  • Norges grønne fagskole – Vea

  – Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.

• Federici får nytt åremål som lærerdekan

  1 dag siden Hege Larsen

  Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.

  Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.

  Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.

  – Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.

  

• Professor får kongens fortjenstmedalje

  3 dager siden Espen Halvorsen Bjørgan

  Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.

  Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.

  Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
  

  Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.

• UiA-leder inn i Forsknings­rådets styre

  3 dager siden Elise Lystad

  Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.

  – Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.

  Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.

  Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.

  

• Seks vil bli lærerdekan på OsloMet

  4 dager siden Hege Larsen

  Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.

  En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.

  Søkerlisten:

  • Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
  • Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
  • Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
  • Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
  • Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
  • Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO

  

• Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp

  5 dager siden Elise Lystad

  I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.

  Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.

  Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.

  I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.

  Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.

  

arbeidstid

Unge forskere vil ha tydeligere skille mellom jobb og fritid