994 kandidater disputerte våren 2025. NTNU på topp

Det ble avlagt 944 doktorgrader ved norske universiteter og høgskoler i vårsemesteret, viser ferske tall fra  i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).

Det er en nedgang fra våren 2024 med 43 kandidater, men likevel en bra oppgang sammenlignet med våren 2023.

Fra 2019 til 2025 er oppgangen på 117 kandidater, eller 13 prosent.

NTNU på topp igjen

Da antall avlagte doktorgrader våren 2024 ble publisert for ett år siden, var det Universitetet i Oslo (UiO) med sine skyhøye 320 disputaser som var helt på topp. 

Våren 2025 har universitetet en nedgang på 48 disputaser, og slipper NTNU foran seg på doktorgradstoppen.

Universitetet i Bergen (UiB) er som alltid en god nummer tre på denne statistikken. Bergenserne har en nedgang i antallet som disputerte fra 122 til 108 disputaser.

Et universitet som i vår nær doblet antall disputaser, er OsloMet. De gikk fra 26 til 44 disputaser. Tallene ble omtalt på styremøtet ved universitetet 30. oktober. 

I tertialrapporten for 2. tertial heter det blant annet: «Resultatet for antall avlagte disputaser for andre tertial viser at flere enn tidligere disputerer ved OsloMet, og prognosene viser at årets måltall nesten vil nås, med over 70 disputaser.»

OsloMet forklarer det økte antallet disputaser blant annet med høyt opptak i tidligere år, samt økt fokus på veiledning og tettere oppfølging av kandidatene. Universitetet forventer ikke like mange disputaser framover.

Fornøyd rektor

Ved NTNU hadde de våren 2024 265 disputaser, mens det våren 2025 er 16 flere — 281. Dette er godt over tallet i referanseåret 2019 da NTNU hadde 200 disputaser om våren.

NTNU-rektor Tor Grande er glad for de gode resultatene.

— Det er veldig gledelig at så mange har disputert i første halvdel av 2025. Det ligger mye arbeid bak hver doktorgrad, først og fremst gjennom innsatsen til kandidatene selv, men også av fagmiljøene som har bidratt med veiledning og støtte, sier Grande i en rask kommentar til tallene.

Doktorgrad, men hva nå?

Et vikingtidssamfunn var mer komplekst enn hun trodde, og kvinnene hadde en mer fremtredende rolle. Lisa Mariann Strand disputerte ved NTNU 12. juni i år, og er dermed en av rekordmange ved NTNU som har disputert denne våren.

— Når man holder på med doktorgraden, er man dypt inne i en boble, overgangen til livet etterpå kan være litt tøff, sier Strand.

— Vi er mange som disputerer og tar doktorgrad, men hvor er jobbene vi kan komme oss inn, spør hun.

Avhandlingen til Strand het «Diversity in the Norwegian Viking Age: an osteobiographical approach». Hun har siden hun disputerte søkt en rekke jobber, og ikke minst postdoc-stillinger både i inn- og utland.

Min doktorgrad

— Jeg har pådratt meg en lang utdannelse, men nå er det nok

— Det oppleves for oss som det er helt stillstand på det akademiske arbeidsmarkedet, og jeg er kritisk til regjeringens manglende strategi for å ta vare på og utvikle den kompetansen vi doktorer har brukt tid og ressurser på, også statlige ressurser, sier Strand.

Strand legger til at hun også øker jobber utenfor akademia.

— Nåløyet nå er veldig trangt. Jeg er usikker på om dette systemet egentlig er helt bærekraftig, sier Strand.