— Jeg har pådratt meg en lang utdannelse, men nå er det nok

— Kan du presentere avhandlingen din i korte trekk?

FAKTA

Lisa Mariann Strand

• Har levert avhandlingen «Diversity in the Norwegian Viking Age: an osteobiographical approach»
• Disputerte ved NTNU 12. juni 2025

— Jeg har sett på samfunnet i vikingtiden i Norge. Jeg har undersøkt hvordan mennesker levde, forflyttet seg og organiserte seg, med særlig fokus på mobilitet, vold og samhandling mellom ulike sosiale og etniske grupper. Jeg har tatt utgangspunkt i menneskelige skjelett fra arkeologiske kontekster datert til vikingtid, og kombinert osteologiske studier, altså studier av skjelett — med arkeologisk kontekst og isotopanalyser. Isotoper gjør det mulig å hente ut informasjon om blant annet kosthold, geografisk oppvekst og mobilitet ved å analysere kjemiske spor i bein og tenner. 

— Hvorfor ville du ta doktorgrad nå, og hvorfor om dette emnet?

— Jeg er arkeolog, og har jobbet mange år med feltstudier. Men jeg har også studert sosialantropologi, så jeg er interessert i mennesker. Mastergraden min var i osteologi. Men hvorfor det ble doktorgrad? Nei, jeg datt vel på en måte oppi det!

— Hvordan har du arbeidet med avhandlingen?

— Jeg hadde en brei, tverrfaglig tilnærming. Jeg har forsøkt å løfte fram livshistorier som ofte ikke får plass i de skriftlige kildene. Jeg har vært særlig opptatt av hva deler av kroppen kan fortelle oss om helse og omsorg og hvordan disse erfaringene henger sammen med større samfunnsstrukturer.

— Hva finner du?

— Funnene viser at samfunnet i denne perioden var langt mer komplekst enn det tradisjonelle bildet av en mannlig, krigersk og etnisk ensartet norsk vikingverden. Kvinner ser ut til å ha hatt mer aktive roller enn tidligere antatt, trolig også i forbindelse med voldsutøvelse. Et annet viktig funn handler om samhandling mellom folk med ulik bakgrunn. Analysene i forskningen tyder på at personer som her tolkes å ha samisk bakgrunn, deltok aktivt i det norrøne samfunnet — særlig gjennom handel, mobilitet og mellommenneskelige relasjoner. Dette utfordrer forestillingen om klart adskilte grupper, og peker i stedet mot et samfunn preget av relasjonell kompleksitet og felles erfaringsgrunnlag. 

— For å forstå denne kompleksiteten har jeg brukt teoretiske perspektiver fra postkolonial arkeologi og global sosialarkeologi. Begreper som «samtidighet» og «forestillingsevne» har vært sentrale for meg. De hjelper meg med å se hvordan ulike grupper levde side om side, og med å reflektere kritisk over hvordan egne blikk og spørsmål former det vi oppfatter som mulig å tolke. I stedet for å se vikingtiden som ett sammenhengende nasjonalt system, mener jeg at vi bør forstå den som et mangfold av overlappende erfaringer — med betydelige regionale forskjeller i hvordan makt ble utøvd, og hvordan samfunnet var organisert.

— Her var det to ting du må si litt mer om: komplekse strukturer og voldelige kvinner?

— Dagens samfunn har naturlig nok en mer kompleks struktur enn et vikingsamfunn. Men funnene mine viser at man hadde både politikk og sosiale roller. At det var så komplekst var kanskje det som overrasket oss mest. Samfunnet var langt mer enn bare menn som reiste ut og kvinner som var hjemme. Når vi ser på skjelettene, ser vi at kvinner har vært utsatt for vold. Fram til nå har man holdt dem utenfor når man har snakket om vold på denne tiden. Det trengs mer forskning for å kunne si noe om hvilken rolle kvinnene hadde, men volden kan trolig henge sammen også med hjemlige strukturer: Hadde man makt, kunne man bli oppfattet som en trussel.

— Hva var mest krevende med selve doktorgradsperioden?

— Jeg har som sagt en tverrfaglig innfallsvinkel, og jeg tror ikke jeg helt forstod at det kunne bli problematisk. Men det at det skulle gjøres mange ulike typer analyse gjorde at alt tok lang tid — til dels på grunn av pandemien. Så jeg gikk langt på overtid, det tok seks år før jeg ble ferdig.

— Så da ble det nattarbeid for å komme i mål?

— Ja, jeg måtte jobbe ved siden av da finansieringsperioden var slutt. Men jeg har aldri angret på at jeg gikk i gang. Skulle jeg gjort noe annerledes, hadde jeg nok kuttet prosjektet litt i omfang.

— Hva skal du bruke avhandlingen til videre?

— Si det. Nå søker jeg både postdoktorstillinger og andre jobber, men det første jeg tror jeg skal gjøre, er å komme meg ut igjen i felt. Jeg har pådratt meg en lang utdannelse, men det er nok nå!