Måtte gjemme seg i kjelleren til Thomas Jefferson under doktorgradsarbeidet

— Kan du, helt kort, fortelle hva doktorgradsarbeidet ditt handler om?

— Jeg har skrevet en historisk avhandling om hvordan norsk-amerikanske identiteter utviklet seg i møter med ulike lokale forhold i USA. Det handler om forhold knyttet til migrasjon, identitet og kulturmøter.

FAKTA

Trond Espen Teigen Bjoland

• Har levert avhandlingen «Norwegian-American Identities in Small-Town Wisconsin» for ph.d.-graden
• Disputerte ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen, 6. desember 2024

— Hvilken periode så du på?

 — Jeg har primært sett på perioden 1900 til 1930. Midt i denne perioden fikk vi en verdenskrig, og det påvirket på mange måter hvordan immigranter i USA kunne uttrykke sin egen identitet. Jeg så på hvordan det utspilte seg før, under og etter første verdenskrig.

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Jeg har alltid vært interessert i både norsk og amerikansk historie, og dette prosjektet binder disse interessene sammen. Jeg ville skrive om historien til «vanlige folk», ikke bare samfunnstopper og andre høyt på strå, og hvordan livene til folk ble påvirket av store samfunnsendringer. Videre har jeg interessert meg for migrasjon som felt. Det er et svært viktig samfunnstema i dag, og et tema som vekker mye oppmerksomhet og politisk debatt også i vår tid. FN-organisasjonen IOM hevder det er 281 millioner migranter i verden i dag. Så dette angår utrolig mange.

— Ja, og så er det jo i tillegg det norske utvandrerjubileet i år. Det er en markering av at det er 200 år siden den første organiserte utvandringen fra Norge til Amerika. Var prosjektet ditt knyttet til jubileet?

— Nei, ikke direkte. Jeg ville nok skrevet om dette uansett. Men jeg syntes det var meningsfullt å jobbe med et prosjekt hvor det var et større jubileum under oppseiling. Og for meg har dette også fått effekt etter at jeg leverte avhandlingen: Flere har kontaktet meg om å holde foredrag i forbindelse med jubileet.

— Hvordan gikk du frem for å finne ut av det du lurte på?

— Jeg er blant dem som begynte som stipendiat tidlig i 2020, og etter bare noen uker kom pandemien og alt stengte ned. Da måtte jeg tenke litt nytt om kildearbeidet mitt. Heldigvis fikk jeg samarbeidet med amerikanske institusjoner som bisto med tilgang til digitaliserte dokumenter. Det som ikke alt var skannet, ordnet de for meg. Og da pandemien begynte å slippe taket, fikk jeg til et opphold i USA på jakt etter kilder. Der besøkte jeg arkivene til store institusjoner, men måtte også krype inn på loftet i små distriktskirker for å finne gamle nedstøvede kasser.

— Det er mye rart som kan skje under arbeidet med en doktorgrad!

— Ja, og jeg måtte gjemme meg i kjelleren til Thomas Jefferson under en kraftig tordenstorm. 

— Selveste Thomas Jefferson, som gjerne regnes som hovedarkitekten bak Uavhengighetserklæringen?

— Stemmer. Altså, under rundreisen ville jeg også besøke noen steder med historisk eller kulturell betydning for å lære mer om amerikansk historie på et mer overordnet nivå. Da jeg sto utenfor Thomas Jeffersons hus Monticello i Virginia, kom plutselig en voldsom tordenstorm innover eiendommen. Vaktene på stedet ropte at vi måtte komme oss inn, og jeg ble geleidet ned i kjelleren mens vi hørte uværet rase på utsiden. Etter en intens halvtime reiste stormen videre. Vaktene åpnet dørene, og vi kunne gå ut.

— Flaks for oss at du kom deg ut igjen! Hva finner du i avhandlingen?

— Arbeidet mitt baserer seg på en tanke om at identiteter oppstår i sosiale sammenhenger. Derfor har jeg studert kontaktpunkt der mennesker møtes og interagerer med hverandre. Her diskuterte folk hva det betydde å være «norskamerikansk». Dette skjedde blant annet på 17. mai, der både norskamerikanere og andre diskuterte hvilke symbolske uttrykksformer som ville representere norskamerikansk kultur på en treffende måte. Jeg sammenlignet også forskjellige typer lokalsamfunn. I enkelte lokalmiljø bodde det mange norskamerikanere, og der ble det ofte etablert etniske foreninger der norskamerikanere samhandlet med hverandre. Andre steder bodde norskamerikanere i mer sammensatte samfunn der de i større grad samhandlet med folk av ulik nasjonal eller etnisk bakgrunn. Disse lokale forholdene påvirket erfaringer og holdninger blant norskfødte migranter og deres etterkommere i USA, og på den måten viser avhandlingen hvordan valg av bosted og lokalmiljø påvirket formingen av norskamerikanske identiteter.

— Kan man snakke om én type norsk-amerikansk identitet?

— Nei, jeg vil si det ikke er det. Ulike kontaktpunkter med personer med andre identiteter i lokalmiljøet påvirket forståelsen av norskamerikanernes egen identitet.

— Hvorfor er dette temaet viktig å forstå bedre?

— Overordnet handler det om at migrasjon er viktig. Om vi zoomer nærmere inn, handler det om at vi trenger å forstå mer av hvordan relasjoner mellom folk og grupper virker. Vi er alle del av et samfunn, og det er viktig å forstå hvordan identitet formes av valg av bosted og lokalmiljøet der man bosetter seg. Dette har betydning også i dag når vi diskuterer bosettingsmønster i Norge. Jeg mener det er viktig å ha med seg historiske dimensjoner inn i denne diskusjonen.

— Hva var det mest krevende med doktorgradsperioden?

— Det skal jo være krevende, tenker jeg. En skal bli utfordret og føle at en kjemper i oppoverbakke. Men jeg synes det var mest krevende å balansere ulike typer engasjement opp mot det store avhandlingsarbeidet — verv, kurs, formidling, konferanseplanlegging og -deltakelse. Jeg bidro til å arrangere en stor historiekonferanse i Bergen i 2022. Det var en fin opplevelse og en god erfaring, men jeg fikk ikke jobbet noe særlig med avhandlingen den våren.

— Har du noen råd til andre stipendiater?

— Ikke la deg stresse. Man føler man bør være med på alt, men man må tenke gjennom hva som er viktig for en selv og eget arbeid. Det er selvsagt lett å si i etterkant, men det er viktig å være bevisst på de valgene en tar.

— Har du angret på at du gikk i gang med dette?

— Nei, jeg har aldri gjort det. Men jeg har stor respekt for at mange syntes det er vanskelig. Jeg hadde en fin periode som stipendiat, og trivdes veldig godt. Det var en eldre professor som sa til meg at dette er den eneste tiden i livet hvor en har så mye tid til ens helt egne prosjekt. Det har jeg forsøkt å ha i bakhodet.

— Hva skal du bruke avhandlingen til videre?

— Jeg skal formidle en del nå i forbindelse med jubileet. Og så håper jeg å kunne fortsette å forske på det samme materialet med et større perspektiv på transnasjonale endringer. Nå jobber jeg på Norsk vegmuseum på Lillehammer med et prosjekt om reising, og her er absolutt bakgrunn fra å studere migrasjon relevant.

— Og så er det kanskje et konstant behov for USA-eksperter her i landet?

— Ja, en stor del av valgkampen til Trump handlet om migrasjon. I hans bilde får migranter skylden for alt som er galt. Å forstå mer av hvordan ulike grupper i det amerikanske samfunnet forholder seg til hverandre er veldig viktig. Jeg synes generelt norsk media er flinke til å dekke USA, men om vi får presentert flere av de historiske linjene, hadde vi nok forstått enda mer. Man kan lære litt av å se på rollen til migrasjon og samhandling mellom folk. Jeg tror det er viktig å se på amerikansk historie for å forstå USA i dag.