Ble sin egen sjef under doktorgraden. — Tenkte aldri å slutte 

— Kan du, helt kort, fortelle hva doktorgradsarbeidet ditt handler om?

FAKTA

Signe Bråtelund

Har skrevet avhandlingen «Utforsking av det genetiske grunnlaget for foredling av sukkertare (Saccharina latissima)».

Disputerte 28. februar ved NMBU.

— Kort oppsummert så bygger det opp rundt et seleksjonsforsøk på sukkertare, der vi forsøkte å avle fram større tare over tre generasjoner. Det er ikke gjort noe på avl av tare i Norge, så det er en pilotstudie.

— Er det kult å være først?

— Ja, det er gøy. Alt vi finner ut, uansett hva det er, bidrar til forskningen. 

— Hva er tare?

— Tare er en gruppe brune, marine makroalger, det vil si, de store brunalgene du finner i havet. Tare er de med lange, flate blader. Tareskoger er veldig viktige habitater i havet. Sånn sett er det en viktig økologisk gruppe. Den grønne salaten som man får ved siden av sushien, wakame, det er en tareart. I vesten er ikke tare så veldig mye brukt ennå, men det er et veldig bærekraftig produkt. Tare binder mye nitrogen og store mengder CO₂. Så hvis man dyrker tare rundt laksenæringen for eksempel, så kan det ta opp mye av overskuddet på nitrogen der og hindre mikroalgeoppblomstringer. 

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Jeg hadde vært borti tare under mastergraden min, og jeg hadde tenkt på at det er en veldig kul industri fordi det er så bærekraftig. Og det er kjempestort i Asia, men ikke stort i resten av verden enda. Jeg tror det er et stort potensial der, og det er litt gøy å kunne være med i starten av utviklingen for noe jeg ser på som en veldig bra og bærekraftig industri. Jeg hadde ikke egentlig tenkt å ta doktorgrad, men jeg fant et prosjekt om tare og tenkte det kunne være kult å være med på. Så da søkte jeg.

— Hva har du gjort av metode?

— Det første jeg gjorde var å gjennomføre en populasjonsgenetisk studie, på en lokal populasjon, som er grunnlaget for seleksjonseksperimentet. Disse individene ble brukt som foreldre til individer som ble dyrket på tau, slik tare blir kultivert. Vi selekterte de lengste tarene, og en kontrollgruppe, til å lage populasjoner i den neste generasjonen. Målet var å se om vi kunne oppnå større individer ved å bruke de største individene som foreldre. Da jeg kom inn i prosjektet var seleksjonsforsøket allerede fysisk gjennomført, så det jeg har gjort er å ekstrahere DNA, få det sekvensert og så jobbe med noe som heter genotyping by sequencing (GBS) data. Det har jeg gjort via bioinformatikk og statistisk analyse, for å finne ut mest mulig om genetikken i denne arten her. Veldig lite er kjent, så jeg prøvde å finne ut mest mulig ut fra den dataen jeg hadde. 

— Famler man litt i blinde?

— Jeg hadde jo en forventning om hva som skulle skje, men det kom fram tidlig i seleksjonsforsøket at det ikke gikk helt som forventet. Det dukket opp mange nye spørsmål underveis og det tok oss i en litt annen retning enn tenkt. Vi har fått mye kunnskap ut av dette uansett, og det legger grunnlaget for nye eksperimenter. Det vi vet nå, kan vi implementere når vi designer neste forsøk.

— Hva finner du?

— Et viktig funn er at det er stor innavlsdepresjon til størrelsesrelaterte trekk i sukkertare. Når du får innavla individer, så blir de ikke like store som de vanlige individene. Det er viktig fordi vi også fant ut at man noen ganger kan få mye mer innavl enn forventet ved blandet hybridisering. I tillegg har man klart å vise at egenskaper som bladlengde, bladbredde og stilkbredde er arvelige i tare. Det betyr at disse egenskapene kan forbedres gjennom avl. 

— Hva var det mest krevende med doktorgradsperioden?

— Jeg visste ikke helt hva jeg gikk inn i da jeg startet, tror jeg. Jeg så for meg at man jobbet litt mer sammen med folk. Jeg hadde gode veiledere og alt, men man blir veldig sin egen sjef. Jeg synes det var utfordrende å disponere tiden min godt. Du sitter der med dataen og gjør mer og mer analyser fordi du vil finne ut ting, men så får du dårlig tid til å skrive alt sammen. Det er tidkrevende. Det ble hardt mot slutten, for å ro alt sammen i land.

— Har du angret på at du gikk i gang med dette?

— Ja, underveis så var det mange ganger jeg tenkte at dette ikke var så lurt. Men jeg tenkte aldri å slutte. Man glemmer hvor ille det var når man er ferdig. Akkurat nå er jeg relativt fornøyd med at jeg gjorde det, men det gjenstår å se hvordan det påvirker karrieren min videre.

— Kom du i mål på normert tid?

— Nesten, jeg var et par måneder over tiden. Jeg leverte halvannen måned etter normert tid. Men jeg fikk en forskerstilling mens jeg ventet på forsvaret. 

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— I første omgang er jeg ansatt som forsker på et nytt tare-prosjekt, der vi bygger videre på det jeg fant ut i doktorgraden min. Så jeg kommer til å være med på det i litt over et år framover nå. Så får vi se hva jeg gjør videre. Jeg har ikke bestemt meg helt.