Gikk av med AFP for å kunne fullføre doktorgraden

— Hei, hva er det du har forsket på?

— Jeg har forsket på fag- og yrkesopplæringens plass i det norske skolesystemet i et historisk perspektiv. Avhandlingen tar for seg forholdet mellom praktisk og teoretisk kunnskap, og analyserer hvorfor og hvordan dette skillet mellom disse to kunnskapstypene har blitt institusjonalisert i det norske utdanningssystemet.

FAKTA

Øyvind Eliassen

• Har levert avhandlinga «Ulikhetens kunnskapstyper. Institusjonalisering av fag- og yrkesopplæringen i Norge»
• Disputerte ved NTNU 21. mars 2025

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Det kom litt rekende på ei fjøl. Jeg har jobbet som lektor i den videregående skolen i tretti år, og gikk fra å være lektor i historie ved en skole som kun har studiespesialisering, til å være avdelingsleder for fellesfag ved en skole med yrkesfag. Da merket jeg et skillet i fagenes status, det er et hierarki her, med de teoretiske fagene øverst. Men det er altså slik at omtrent halvparten av alle elever i videregående utdanning starter i et eller annet yrkesfaglig programområde — i år er søknaden til yrkesfag vel 54 prosent. Det er svært populære fagområder for svært mange elever. Samtidig har denne formen for kunnskap fått liten oppmerksomhet i norsk skolehistorie. Den har knapt fått plass i fotnotene, som Rune Slagstad sier. Og da er det jo naturlig å spørre: Hvorfor det? Jeg fikk daværende Hordaland fylkeskommune med på laget, og har tatt en offentlig sektor-ph.d.

— Hvordan har du jobbet med avhandlingen?

— Dette er en diskursanalyse av de politiske premissene for hvordan fag og yrkesopplæring har blitt en del av det norske skolesystemet og dermed hvordan synet på praktisk kunnskap har endret seg opp gjennom nyere tid. Jeg har gått tilbake til tidlig 1900-tall og sett på utviklingen fram til Reform 94. Jeg har brukt kilder som stortingsdokumenter og uttrykte kilder fra arkiv i tillegg til litteratur knyttet til sentrale aktører. Her kommer det mye tanker om utdanning frem — tanker som blir eller ikke blir til det vi kan kalle for den offisielle kunnskap i norsk skole. Selve analysen var da å få frem hvordan den skolepolitiske diskursen har påvirket norsk fag- og yrkesopplæring.

— Hva finner du?

— Praktiske fag har fått mindre og mindre plass i norsk skole. Det skyldes et hierarki av kunnskap som er institusjonalisert i norsk skole. Like etter krigen satset man mye på å bygge ut fagopplæringen fordi man så det som helt nødvendig kunnskap. Med den mektige skolepolitikeren Helge Sivertsen fra Arbeiderpartiet ble dette snudd på hodet. På 1950-tallet fikk man innføring av niårig grunnskole og de praktiske fagene ble gitt mindre plass.

— Handlet dette om at man skulle forberede ungdommen på å studere? Lånekassen ble vel bygget ut på samme tid.

— Ja, det var logikken bak. Man mente den nye tid trengte mennesker med en større forståelse for demokrati og samfunn, og man skulle gjøre flere i stand til å studere. Det spesielle var at denne forståelsen utelukkende ble tildelt de teoretiske fagene. Den amerikanske samfunnsforskeren fra Harvard, Michael Sandel, har kalt dette for «government by degree». Da blir politikk og demokrati også en form for meritokrati. Funnene i denne avhandlingen gir en utvidet forståelse for fag- og yrkesopplæringens betydning for tunge historiske prosesser som industrialisering, modernisering, demokrati, klassekamp og økonomisk utvikling. Det viser også til politiske prosesser i arbeiderbevegelsen som har vært underkommunisert som del av skolens utvikling som institusjon.

— Er noe i ferd med å endre seg nå, når fagskolenes status er økt?

— Fagskolemeldingen kom en uke før jeg disputerte. Jeg vil si at politikerne nå har begynt å ta poenget. Denne meldingen er svært nyttig og svært god, og det er bra at regjeringen tar tak og gir plass til yrkesfaglig opplæring.

— Hva var mest krevende med å ta doktorgrad?

— Jeg er en nå 64 år gammel mann, så det å komme tilbake til akademia etter tretti år var krevende. Det var mye jeg måtte hente igjen av faglig oppdatering, det tok tid å komme opp i gangfart! Jeg tok doktorgraden ved NTNU, over fire år, med pliktarbeid i den videregående skolen.

— Har du angret på at du gikk i gang?

— Nei, ikke ett sekund. Det har vært tungt, men veldig givende.

— Hva skal du bruke avhandlingen til videre?

— Jeg måtte bruke et ekstra år, blant annet på grunn av pandemien. Det betyr at jeg gikk av med AFP for å kunne avslutte doktorgraden. Man kan si at det ikke var et karrieretrekk av meg å ta doktorgrad nå, jeg har ingen akademisk karriere som venter. Men jeg er mer opptatt av hva doktorgraden kan brukes til enn hva jeg skal bruke den til. Det er få historikere som har interessert seg for yrkesfagene, så jeg håper at avhandlingen kan være grunnlag for videre forskning. Men vel så viktig er det at den blir brukt av dem som har ansvar for norske skoleelever. Jevnt over halvparten av elevene som lærerne møter i skolen ønsker å gå videre til yrkesfag og en mer praktisk form for opplæring — da er det også viktig å ha god kunnskap om yrkesfag og praktisk kunnskap. I dag er det slik at fellesfagene i den videregående skolen først og fremst er innrettet mot at elevene skal kunne ta påbygg — og ta høgere utdanning. Man har ingen praktiske fellesfag. Dette er noe Torild Skard fra SV stilte spørsmål ved allerede i 1974, når man jobbet med plan for grunnskolen. «Hvis praktiske fag skal likestilles med teoretiske fag, hvorfor er det bare de teoretiske fag som skal være felles i det nye skolesystemet? Hvorfor ikke også de praktiske fag», spurte hun i Stortinget.