Forskning
Forsker vant rettssak mot staten. Nå blir det en ekstrarunde i retten
Høyesteretts ankeutvalg sender saken tilbake til lagmannsretten. UiT-forskeren kan ha krav på flere titalls millioner kroner, mener advokaten hans.
Forsker Bjørn Altermark ved UiT Norges arktiske universitet fant opp to salttolerante enzymer som en del av doktorgraden sin på starten av 2000-tallet. Oppfinnelsen, som senere ble videreutviklet, skulle etter hvert vise seg å være av det lukrative slaget, og UiT inngikk flere avtaler som sikret forskeren deler av salgsinntektene.
Men Altermark mener at den siste avtalen som UiT inngikk i 2023, har påført ham et økonomisk tap. Han gikk til retten for å få avgjort spørsmålet. Han tapte første runde i tingretten, men da anken hans ble behandlet i juli, vant han fram i Hålogaland lagmannsrett.
Altermarks advokat, Magnus Stray Vyrje, anslo da dommen var klar, at forskeren kunne ha krav på flere titalls millioner kroner i erstatning.
Staten valgte å anke dommen til Høyesterett.
Ankeutvalget, som avgjør om saker skal fremmes for Høyesterett, behandlet saken nylig og har kommet fram til at saken ikke skal behandles i Høyesterett, men heller sendes tilbake for ny behandling i lagmannsretten.
Rett24 omtalte avgjørelsen først.
— Uenige
Staten anket saken inn for Høyesterett fordi de mener lagmannsretten ikke tok stilling til betydningen av to avtaler fra 2010 og 2014 i dommen. Retten konkluderte med at UiT ikke hadde ivaretatt sin lojalitetsplikt overfor Altermark da de inngikk en ny avtale i 2023.
I sin redegjørelse skriver Høyesteretts ankeutvalg at «lagmannsretten har drøftet både 2010-avtalen og 2014-avtalen, men det er uklart for utvalget om det er tatt stilling til statens anførsler på de to nevnte punktene».
Fordi ankeutvalget ikke kan se om lagmannsretten har tatt stillingen til statens anførsler om de to avtalene, kan det heller ikke avgjøre om saken skal behandles i Høyesterett. Utvalget har derfor enstemmig kommet fram til at dommen må oppheves og saken behandles på nytt i lagmannsretten.
Advokat hos Regjeringsadvokaten, Håvard H. Holdø, er fornøyd med ankeutvalgets avgjørelse.
— Vi var uenige i resultatet som lagmannsretten kom fram til, og mente at denne saken reiste noen prinsipielle spørsmål om blant annet lojalitetsplikten i denne typen forhold. Vi mente også at det var saksbehandlingsfeil i dommen fra lagmannsretten fordi to av våre hovedanførsler ikke ble behandlet.
Utviklet enzymer
Doktorgraden til Altermark var delvis finansiert av Biotec Pharmacon (nå ArcticZymes Technologies), og i 2010 inngikk UiT, som hadde rett til oppfinnelsen gjennom en arbeidsavtale med Altermark, en lisensavtale med selskapet.
Avtalen innebar at enzymene skulle kommersialiseres mot at UiT mottok en prosentandel av salgsinntektene der en tredjedel skulle tilfalle Altermark. Nøyaktig hvilke satser som partene ble enige om, har vært unntatt offentlighet.
I 2011 ble enzymene videreutviklet etter forslag fra Altermark og to kolleger. Én mutant viste seg særlig lovende, og selskapet søkte om patent i 2013. Forskeren sørget for at han og kollegene ble oppført som medoppfinnere gjennom en IPR-avtale (avtale om immaterielle rettigheter) mellom UiT og selskapet.
Forholdet mellom Altermark, UiT og ArcticZymes skulle derimot surne i 2020.
Norinnova, selskapet som har ansvaret for å kommersialisere forskning ved UiT, oppdaget at royalty-inntektene var halvert fra 2018 til 2019. ArcticZymes Technologies forklarte at salget av de opprinnelige enzymene var redusert til fordel for mutanten.
I samme e-post kom også selskapet med en beskjed som fikk Altermark til å protestere høylytt: Selskapet mente at den patenterte mutanten ikke utløste en plikt til å betale royalty.
Inngikk ny avtale
Norinnova og ArcticZymes Technologies satte seg etter hvert ved forhandlingsbordet for å bli enige om en ny avtale.
Altermark var ikke en del av forhandlingene, men tok til orde for å hente inn en ekstern juridisk vurdering av saken og om mulig gå til søksmål mot det private selskapet for å få slått fast at det hadde plikt til å betale royalty.
Forhandlingene førte til slutt fram til en ny avtale mellom UiT/Norinnova og ArcticZymes Technologies.
I avtalen ble det slått fast at det private selskapet skal betale royalty for salg av alle enzymene, men samtidig ble royaltysatsene redusert. Detaljene rundt hva de nye satsene er og hvor stor reduksjonen er, har vært unntatt offentlighet.
Altermark mente at avtalen UiT inngikk, hadde forringet verdien av oppfinnelsen hans og krevde at universitetet erstattet inntekten som han hadde gått glipp av.
UiT mente på sin side at de ikke hadde handlet uaktsomt eller illojalt, og argumenterte med at UiT og Altermark ikke kunne kreve royalty på selskapets omsetning av produkter basert på mutanten, og at de heller ikke kunne kreve det basert på lisensavtalen fra 2010 eller IPR-avtalen fra 2014.
— Helt sentralt
I anken til Høyesterett argumenterte advokat Holdø for at lagmannsretten ikke tok stilling til hva UiT og ArcticZymes Technologies hadde blitt enige om, men heller forholdt seg til en objektiv tolkning av avtalen.
— Hvis man skal tolke en avtale, må man se på hva partene har ment om innholdet i avtalen. Vi mener at universitetet og det private selskapet hadde en felles forståelse da avtalen ble inngått i 2010 om hvordan den skal tolkes. Lagmannsretten går ikke skikkelig inn i dette, men ser heller på hvordan denne avtalen kan tolkes av en objektiv tredjepart. Det mener vi er feil utgangspunkt.
At rettighetene til oppfinnelsen senere ble overført til det private firmaet i 2014-avtalen, anfører Holdø er helt sentralt for den avtalen som ble inngått i 2023.
— Når lagmannsretten skal drøfte hva som skjedde med avtalen i 2023, ser de ikke på den rettslige posisjonen som UiT sto i på grunn av avtalen som ble inngått i 2014. Lagmannsretten skriver i dommen at de skal komme tilbake til dette i drøftingen sin, men det gjør de aldri, og vi mener at 2014-avtalen er helt sentral for avtaleforholdet, sier Holdø.
Tar det tungt
Altermarks advokat Magnus Stray Vyrje sier til Khrono at det er tungt for forskeren å ta en ny runde i retten.
Lagmannsretten skal nå avgjøre hvordan den nye rettssaken skal gjennomføres, og partene har blitt invitert til å komme med innspill.
— Foreløpig vet vi lite om hvordan lagmannsretten ønsker å behandle saken, så jeg ønsker ikke å si mer om ankeutvalgets avgjørelse enn at vi forholder oss til den.
Vyrje sier at han legger til grunn at resultatet i lagmannsretten vil bli det samme, selv om ankeutvalget nå har sendt saken tilbake.
Han har anført at uklarhetene som ankeutvalget viser til uansett kunne blitt behandlet i utmålingssaken til Altermark.
Hvor mye han skulle få i erstatning var nemlig ikke en del av forrige rettsrunde i lagmannsretten.
