Forsker vant mot UiT i retten. Kan ha krav på flere titalls millioner kroner 

I en fersk dom fra Hålogaland lagmannsrett har forsker ved UiT Norges arktiske universitet, Bjørn Altermark, vunnet fram med sitt søksmål mot universitetet. Han gikk til retten for å få avklart om en avtale universitetet inngikk med et privat selskap har påført ham et økonomisk tap. 

Forskeren tapte i tingretten da saken ble behandlet der før jul i fjor. 

I et sammendrag av dommen slår lagmannsretten fast at UiT har «opptrådt erstatningsbetingende». Lagmannsretten har valgt å begrense hvilket innhold som kan gjengis fra dommen, og dokumentet må sladdes. Derfor vil ikke selve dommen være tilgjengelig for offentligheten før i slutten av neste uke. 

Altermarks advokat, Magnus Stray Vyrje, er ikke overrasket over at lagmannsretten har vurdert saken annerledes enn tingretten. 

— Saken illustrerer hvor galt det går når universitetene og deres TTO-er ikke forvalter forskernes rettigheter med nødvendig kunnskap og aktsomhet, sier Vyrje.

Fordi lagmannsretten har pålagt partene taushetsplikt om sentrale forhold i saken, ønsker ikke Altermark å uttale seg om dommen, forteller advokaten. 

sluttavtaler

Har inngått 45 hysj-avtaler som loven pålegger dem å bryte

Utviklet enzymer

Som ung stipendiat ved UiT på starten av 2000-tallet, utviklet Altermark to salttolerante enzymer som en del av doktorgraden sin. 

Doktorgraden var delvis finansiert av Biotec Pharmacon (nå ArcticZymes Technologies) og i 2010 inngikk UiT, som hadde rett til oppfinnelsen gjennom en arbeidsavtale med Altermark, en lisensavtale med selskapet. 

Avtalen innebar at enzymene skulle kommersialiseres mot at UiT mottok en prosentandel av salgsinntektene der en tredjedel skulle tilfalle Altermark. Nøyaktig hvilke satser som partene ble enige om, har vært unntatt offentlighet.

I 2011 ble enzymene videreutviklet etter forslag fra Altermark og to kolleger. Én mutant viste seg særlig lovende, og selskapet søkte om patent i 2013. Forskeren sørget for at han og kollegene ble oppført som medoppfinnere gjennom en IPR-avtale (avtale om immaterielle rettigheter) mellom UiT og selskapet. 

Forholdet mellom Altermark, UiT og ArcticZymes skulle derimot surne i 2020.

Norinnova, selskapet som har ansvaret for å kommersialisere forskning ved UiT, oppdaget at royalty-inntektene var halvert fra 2018 til 2019. ArcticZymes Technologies forklarte at salget av de opprinnelige enzymene var redusert til fordel for mutanten.

I samme e-post kom også selskapet med en beskjed som fikk Altermark til å protestere høylytt: Selskapet mente at den patenterte mutanten ikke utløste en plikt til å betale royalty.

Inngikk ny avtale

Norinnova og ArcticZymes Technologies satte seg etter hvert ned ved forhandlingsbordet for å bli enige om en ny avtale.

Altermark var ikke en del av forhandlingene, men tok til orde for å hente inn en ekstern juridisk vurdering av saken og om mulig gå til søksmål mot det private selskapet for å få slått fast at det hadde plikt til å betale royalty.

Forhandlingene førte til slutt fram til en ny avtale mellom UiT/Norinnova og ArcticZymes Technologies.

I avtalen ble det slått fast at det private selskapet skal betale royalty for salg av alle enzymene, men samtidig ble royaltysatsene redusert. Detaljene rundt hva de nye satsene var og hvor stor reduksjonen var, har vært unntatt offentlighet.

Avtalen fra 2023 var bakgrunnen for søksmålet som Altermark anla mot arbeidsgiveren sin. 

Han mente at avtalen UiT inngikk har forringet verdien av oppfinnelsen hans og krevde at universitetet erstattet inntekten som han hadde gått glipp av på grunn av avtalen de inngikk med ArcticZymes Technologies. 

Patentstrid

Patentstrid i Høyesterett: — Dette gjelder forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver

— Burde ha handlet annerledes

UiT mente på sin side at de ikke hadde handlet uaktsomt eller illojalt, og argumenterte med at UiT og Altermark ikke kunne kreve royalty på selskapets omsetning av produkter basert på mutanten og at de heller ikke kunne kreve det basert på avtalen fra lisensavtalen fra 2010 eller IPR-avtalen fra 2014.

De mente også at det ikke var mulig å forutse utviklingen i selskapets omsetning på tidspunktet avtalen ble inngått. I tingrettsdommen fikk UiT gehør for dette synet. 

Tingretten slo fast at universitetet har en plikt til å beskytte og forvalte forskerens arbeidsresultat på den økonomisk mest gunstige måten, men mente at UiT hadde handlet aktsomt da en ny avtale ble inngått i 2023. 

Den vurderingen er ikke lagmannsretten enig i. De mener UiT ikke ivaretok sin «avtalefestete lojalitetsplikt» overfor Altermark. 

— Ettersom UiT, som forvalter av Altermarks rettigheter, var bundet av en aktsomhetsplikt og opptrådte illojalt overfor Altermark, konkluderer lagmannsretten med at UiT plikter å erstatte hans økonomiske tap. Lagmannsretten viser til flere punkter hvor UiT burde ha handlet annerledes, sier Vyrje.

Anskaffelser

Bryter ­loven med åpne øyne. — Pragmatisme

Har ikke lest dommen

Advokaten anslår at UiT har fraskrevet seg flere titalls millioner kroner i inntekter. 

Lagmannsretten har i dommen kun tatt stilling til ansvarsspørsmålet. Dersom staten ikke anker dommen, blir det opp til partene å bli enige om et erstatningsbeløp. Skjer ikke det, vil lagmannsretten avgjøre hvor stor erstatning Altermark har krav på. 

— Utgangspunktet for Altermarks økonomiske krav er at UiT plikter å erstatte ham en tredjedel av det nettotap som UiT påførte seg selv, sier Vyrje om størrelsen på erstatningen.

Advokat hos Regjeringsadvokaten Håvard H. Holdø har ikke hatt anledning til å lese dommen ennå på grunn av ferie, men har registrert at det er kommet en dom fra lagmannsretten med motsatt resultat av det tingretten kom til.

— Vi vil sammen med klienten vår foreta en grundig vurdering av dommen og spørsmålet om anke over sommeren, sier Holdø. 

Fristen for å anke er satt til 16. september.

Glad forsker

Vyrje mener dommen fra lagmannsretten kan være viktig for flere enn Altermark. 

Han mener dommen, dersom den blir rettskraftig, presiserer at universitetene, både som arbeidsgivere og rettighetsforvaltere, har en streng aktsomhetsplikt når de forvalter forskernes oppfinnelser. 

— Det holder ikke at de lytter til TTO-en, som i dette tilfelle var Norinnova. Universitetene har et selvstendig ansvar. Dersom dette ansvaret misligholdes, er de erstatningsansvarlige for forskernes tap.

Forskeren selv er glad for å ha blitt hørt av lagmannsretten, sier Vyrje. 

— Saken dreier seg ikke først og fremst om pengene for ham, men for respekten for det doktorgradsarbeid og de oppfinnelser som han frembrakte som forsker ved UiT. Det er for ham uforståelig at UiT avsto mesteparten av sine omfattende inntekter fra Altermarks oppfinnelser uten først å innhente kvalifiserte vurderinger, juridiske som kommersielle, sier advokaten.

IPR

Mener akademia er for dårlige til å beskytte kunnskapen