Fra advokat til stipendiat.
— Veldig kjekt å skrive

— Kan du helt kort fortelle hva doktorgradsarbeidet ditt handler om? 

— Doktorgraden min handler om erstatningsansvar i konsernforhold. Jeg har særlig sett på situasjoner der man har systemkrav til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Enten i forbindelse med menneskerettigheter eller alvorlige forurensningsskader. 

— Et selskap er et selvstendig rettssubjekt. Det betyr at det har egne rettigheter og plikter. Selv om de inngår i en struktur med mange selskaper, så er det ikke noe fellesansvar i konsernet som sådan i utgangspunktet. Men likevel oppfattes jo et konsern ofte som en enhet utad. Det gjør at det kan oppstå spørsmål om hvilke betingelser som må være oppfylt for at du skal kunne holde morselskapet i konsernet ansvarlig, hvis det er noen andre selskaper i konsernet som har forårsaket en skade. 

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette?

— Jeg hadde lyst til å ta en doktorgrad, men så passet det aldri helt inn. For det var alltid saker på jobb, og alltid ting som skjedde. Så det tok ganske lang tid før jeg kom til et punkt hvor jeg tenkte at nå må jeg enten bare sette meg ned og bestemme meg for å gjennomføre et doktorgradsprosjekt, eller så må jeg legge det på hylla, og så blir det ingenting av. 

FAKTA

Line Gjerstad Tjelflaat

(Foto: Veronika Stuksrud/Fotonova)
Har skrevet avhandlingen «Ansvarsgrunnlag for morselskap ved alvorlige integritetskrenkelser forårsaket av datterselskaps aktivitet »

Disputerte ved Det juridiske fakultetet på Universitetet i Bergen, 7.3.2025. 

— Jeg har jobbet som forretningsadvokat. Tidligere har jeg jobbet mye med ansvarsspørsmål i selskapsforhold. Både styreansvarssaker og aksjonærkonflikter, og så har jeg også jobbet mye med menneskerettigheter tidligere. Åpenhetsloven ble foreslått rett før jeg begynte på doktorgradsprosjektet mitt. Så da syns jeg det var spennende å se på hvilket ansvar selskapet har for å respektere menneskerettighetene. Den tradisjonelle oppfatningen har vært at det er staten som har ansvar for å sikre menneskerettighetene, og at selskaper må forholde seg til den reguleringen som gjelder i landene der de opererer. Men så har man sett en utvikling de siste årene der selskaper i større grad har en proaktiv plikt til å respektere menneskerettighetene gjennom ulike former for systemkrav til aktsomhetsvurderinger. Så det å kunne kombinere selskapsrett og krav til ansvarlig næringsliv i et prosjekt syns jeg var kjempespennende. 

— Så hvor lenge jobbet du som advokat før du bestemte deg for å ta doktorgrad? 

— Det var ganske lenge siden. Kanskje ti år, eller noe sånt? Fra 2009 til … Ja, faktisk akkurat ti år.

— Hvordan har det vært, den overgangen fra praktiserende advokat til forsker? 

— Det har vært en veldig blanda opplevelse. Jeg hadde jo noen tanker på hvordan jeg trodde at det kom til å være, og det var særlig dette med å få gå i dybden på noe som jeg selv syntes var veldig spennende, uten å måtte tenke noe på at det er en klient som sitter og betaler regningen på andre siden. Så det å virkelig få lov til å dypdykke i noe som jeg selv syntes var spennende, var det jeg hadde lyst til. 

— Og så hadde jeg også lyst på litt større frihet med tanke på familieliv og sånn. Litt færre telefoner på kveldstid. Og så kom jo covid, som gjorde at det ble litt mer krevende enn jeg hadde sett for meg. 

— Hva slags metode har du brukt?

— Jeg har brukt rettsdogmatisk metode. Det handler om hva som er gjeldende rett, altså hva er rettstilstanden i dag, og eventuelt om det er noe i den som bør endres. Så vi har jo på mange måter en skrivebordsøvelse. Det vi studerer i all hovedsak, er rettsregler. Og jeg har sett litt på hvordan virksomhetene jobber i praksis med menneskerettighetsarbeid. Åpenhetsloven stiller krav om at selskapene skal redegjøre for sine akseptbarhetsvurderinger. Så jeg har lest en god del av de redegjørelsene. Og så har jeg også vært med KPMG på et prosjekt der vi har utredet virkningen av åpenhetsloven, på oppdrag for Barne- og familiedepartementet. 

— Hva finner du? 

— Det ble mye mer nybrottsarbeid enn jeg hadde forestilt meg, og det ble mye teori. Jeg tror hvis jeg skal trekke ut noe funn, så er det kanskje at den norske erstatningsretten er såpass fleksibel at den er ganske godt egnet til å tilpasse seg til de samfunnsendringene vi ser. 

— Hva var det mest krevende med doktorgradsperioden? 

— Oi, alt? Nei da. Du lever hele tiden i usikkerhet på om prosjektet blir bra nok eller ikke. Når du jobber som advokat, så har du en konkret sak. Du taper eller vinner, og så går du videre. På doktorgraden skal du ha et langtidsperspektiv. I tillegg må du selv bedømme om det arbeidet du har gjort er godt nok eller ikke. Selv om du får tilbakemelding fra veileder og fra kollegaer, så er den mest kompetente deg selv eller komiteen. Bedømmelsen fra komiteen kommer jo først når du er ferdig. Det var mer mentalt krevende for meg enn jeg hadde forestilt meg. 

— Og så er det jo et ganske ensomt prosjekt. Så man må synes det er greit å være ganske mye aleine. Jeg er i utgangspunktet en ganske sosial person. Så det ble et mer ensomt prosjekt enn det jeg hadde sett for meg. 

— Har du angra på at du gikk i gang med dette? 

— Underveis eller etterpå? 

— Skal vi si begge deler? 

— Underveis har jeg angra mange ganger. Som advokat går du fra å sitte med god lønn og spennende saker, til et prosjekt hvor du har lavere lønn og ikke aner hva utfallet av arbeidet ditt blir. Men det har vært et privilegium også, å få forske på det jeg vil. 

— Kom du i mål på normert tid? 

— Ja, det gjorde jeg. Vi fikk jo noe sånn utsettelse på grunn av korona da skolene stengte ned og sånn. Da stengte jeg bare helt ned. Så tenkte jeg at ok, nå er skolene stengt, så da får jeg være fulltidsmamma. Men jeg kom i mål på normert tid. 

— Hva tenker du å bruke doktorgraden din til videre? 

— Jeg tenker først og fremst å bruke det i arbeidet mitt som advokat. Men så har jeg jo lyst til å tenke at jeg kommer til å ha en fot med i akademia. Blant annet, så kommer jeg til å fortsette i styringsgruppen på Nordisk selskapsrettsnettverk, og kommer til å fortsette å være med i det akademiske miljøet, iallfall, og skrive litt. Jeg syns det er veldig kjekt å skrive. Men om det blir fulltid i akademia, det er jeg litt mer usikker på. Jeg syns det er veldig spennende å ha saker og klienter også.