Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
stipendiatene
22.000 har disputert siden 2005. Halvparten jobber i akademia
En av fem som har tatt doktorgrad i Norge jobber utenlands, mens tre av ti jobber i næringslivet. Flere menn enn kvinner søker seg ut av akademia.
Publisert
Fra 2005 fram til 2024 har rundt 22.000 ph.d.-kandidater disputert i Norge. Av disse var 48 prosent sysselsatt i norsk akademia i 2024, det vil si ved et universitet eller en høgskole, i instituttsektoren eller ved et helseforetak.
Dette viser helt ferske tall og analyser fra forskermonitoreringen til Statistisk sentralbyrå.
Samtidig var 32 prosent sysselsatt i næringslivet eller offentlig sektor, mens om lag 20 prosent ikke jobbet i Norge.
— Andelen av de ferdige ph.d.-kandidatene som blir værende ved universitetene og høgskolene og i akademia for øvrig har vært relativt stabil i hele perioden som dekkes av forskerrekrutteringsmonitoren, sier seniorrådgiver Kaja Wendt ved SSB, i en analyse fra SSB.
Flere kvinner enn menn blir i akademia
SSB har også sett på om det er forskjell på de kvinnelige og mannlige stipendiatenes yrkesvalg etter endt disputas. De finner kjønnsforskjeller på alle områder. Flere kvinner fortsetter i akademia, og dermed er det både færre kvinner er som har doktorgrad som søker seg til næringslivet, eller tar med seg doktorgraden utenlands.
32 prosent av kvinnene blir værende ved universiteter og høgskoler, for menn er tallet 24 prosent.
For akademia samlet, er 53 prosent av kvinnene og 43 prosent av mennene sysselsatt her.
«Samtidig er 34 prosent av de mannlige ph.d.-kandidatene sysselsatt i næringslivet eller offentlig sektor, mot 29 prosent av de kvinnelige. Forskjellen er størst for de som ikke er sysselsatt i Norge; dette gjelder 24 prosent av mennene og 17 prosent av kvinnene», skriver Hebe Gunnes i analysen fra SSB.
Færre stipendiater i Norge
I Norge har det vært rekord på rekord med avlagte doktorgrader de siste årene, men nå peker pilene motsatt vei.
I 2021 var det drøyt 6300 stipendiater ved norske universiteter og høgskoler, de private inkludert. I 2025 var det 700 færre, en nedgang til nær 5600.
I 2017 var det 2883 årsverk midlertidige stillinger ved universiteter og høgskoler innen forsknings- og undervisningsstillinger. I 2021 var tallet 2681, mens det i 2025 har gått ned til 2100.
Dette skjer samtidig som man fortsatt har rekordhøye tall for disputaser, så nåløyet for de ferske doktorene inn i akademia er for øyeblikket langt trangere enn deres forgjengere har opplevd.
Karl Henrik Storhaug Reinås, president i Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN), har tidligere sagt til Khrono at han har vært opptatt at man må tenke bredere enn tidligere rundt forskerutdanningen.
— Det har tidligere vært litt sånn at det har ligget en forventning om at det er videre akademisk karriere som er førstevalg som karrierevei når du har disputert. Det er viktig at dette fortsetter som en reell mulighet, men forskerutdanningen er veldig verdifull på mange andre måter også, sa Reinås.
Handler om fagområder
SSB trekker fram at de mener forskjellene i yrkesvalg i stor grad har sammenheng med hvilke fagområder kvinner og menn avlegger doktorgrad innenfor.
Det er flere kvinner innenfor samfunnsvitenskap, som er fagområdet som har vokst mest de siste 20 årene, og humaniora og kunstfag, hvor det har vært en del aldersavgang.
Det er også mange kvinner som avlegger doktorgrad i medisin og helsefag, og som dermed jobber ved helseforetak og i helsetjenestene.
Mennene er i flertall innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fag), hvor det er et større arbeidsmarked i næringslivet.
Samtidig er det innenfor MNT-fagene at det er flest ikke-norske statsborgere, og hvor mange reiser hjem eller videre etter disputas.
SSB bemerker at noen av de ikke-norske ph.d.-kandidatene har tatt graden ved norske høyere utdanningsinstitusjoner, men har aldri vært ansatt eller bosatt i Norge. Disse har vi ingen informasjon om i SSBs registre.
Her er de som ikke er i akademia
Av de 32 prosent stipendiater som har disputert og søkt seg ut av akademia, er 6 prosent, og dermed flest, sysselsatt innen helsetjenester.
4 prosent har valgt seg offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring, det vil si NAV og lignende institusjoner og 3 prosent er innen området undervisning.
Hvor blir det av de som ikke disputerer?
«I underkant av 20 prosent av de som tas opp på et doktorgradsprogram har ikke disputert 10-12 år etter opptaksdatoen. En høyere andel av de som er tatt opp i 2016, 2017 og 2018 er ved et universitet eller en høgskole. Flere av disse er fremdeles stipendiater», skriver SSB.
Blant de som startet i begynnelsen av perioden, er mellom 10 og 14 prosent ved et universitet eller en høgskole. Noen av disse var sannsynligvis ansatt før de begynte på en doktorgrad, mens andre er ansatt i teknisk-administrative stillinger eller i stillinger som ikke krever doktorgrad.
SSB bemerker også at andelen som ikke er sysselsatt i Norge er betydelig høyere for de som ikke har disputert. de skriver at over halvparten av disse er ikke registrert med bostedsadresse i Norge, og har dermed utvandret, eller de har aldri bodd her. Andre er pensjonister eller de står utenfor arbeidsstyrken av andre årsaker, og noen er døde.