Hun gikk fra Coop Extra til Stortinget med doktorgrad 

Stortingsrepresentant Kristine Solli (Ap) startet studiene sine ved NTNU. Underveis i bacheloren fikk hun mulighet til et Erasmus-støttet opphold i Cardiff. Der likte hun seg så godt, at det både ble master og deretter doktorgrad ved Cardiff University.

— Cardiff er en nydelig studentby, og universitetet der er veldig godt, så da gikk det slik, sier Solli. 

Både ved NTNU og ved universitetet i Cardiff tok hun Europastudier.

— Doktorgraden handlet om utvikling av EU-skepsis i partier og hvordan media påvirker dette, men da i Storbritannia, sier Solli.

— Ganske relevant problemstilling her hjemme også?

— Problemstillingen er vel ganske relevant i alle land tror jeg, sier Solli. 

Hun forteller at da doktorgradsutdanningen i Storbritannia ikke var fullfinansiert, måtte hun hjem for å gjøre seg ferdig, og da trengte hun en ekstrajobb. Det ble på den lokale Extra-butikken, der hun hadde jobbet tidligere.

I høst ble Solli den eneste innvalgte på Stortinget med doktorgrad. Da hun ble valgt inn jobbet hun som butikkmedarbeider hos Coop Extra i Trøndelag.

stortingsrepresentant

Blir unik på Stortinget: Ingen av de andre har det som Kristine L. Solli har

Færre stipendiater i Norge

I Norge har det vært rekord på rekord med avlagte doktorgrader de siste årene, men nå peker pilene motsatt vei.

I 2021 var det drøyt 6300 stipendiater ved norske universiteter og høgskoler, de private inkludert. I 2025 var det 700 færre, sunket til nær 5600.

I statsbudsjettet for 2023 ble bevilgningene til stipendiatstillinger inkludert i rammen til universiteter og høgskoler, og det er i større grad opp til institusjonene selv å prioritere hvor mange stipendiater de skal ha.

Rart å komme ut av bobla

Solli forteller at det var en utfordrende situasjon da hun var ferdig med doktorgraden og plutselig var ute av den bobla hun hadde vært i i flere år.

— Jeg var ikke helt forberedt på overgangen og det som ventet meg da. Når man driver med doktorgrad jobber man veldig målrettet med spissede problemstillinger. Det ble til at jeg lurte litt på hvem som kunne trenge en slik som meg, sier hun.

Stortingsvalget

Det nye Stortinget setter master­rekord

Hun kunne nok tenke seg at man i doktorgradsperioden la inn informasjon og kunnskap til stipendiatene om overgangen fra doktorgrad til arbeidslivet.

— Mange av oss skal jo ikke fortsette i akademia, det er på ingen måte jobber til alle der. Samtidig blir nåløyet inn i akademia trangere og trangere. Vi jobber så utrolig hardt, og så er det over. Det er synd at flere av oss blir stående i løse lufta, sier Solli.

Selv visste hun ikke riktig hvor hun skulle søke. 

— Skulle det være i akademia måtte det bli en ren forskerstilling, sier Solli, som ikke har vært like opptatt av å forelese som å forske.

— Men så har jeg også alltid vært veldig opptatt av politikk, og har hatt veldig lyst til å engasjere meg politisk. Prosessen mot stortingsplass startet høsten for ett år siden. Det var på ingen måte gitt at det skulle bli fast plass på Stortinget for meg, men midnatt på valgdagen var det klart at slik ble det. 

Urolig for såkornet

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) har en tøff økonomisk omstilling pågått siden 2023, og fra toppunktet høsten 2023 er antall årsverk redusert med 130, av disse 

På styremøtet i desember sa rektor Klaus Mohn at han han er urolig for reduksjonen i stipendiat- og postdoc-stillinger. Slik han vurderer situasjonen er disse stillingene trolig bygget for mye ned, slik at det er vanskelig å opprettholde tilstrekkelig kvalitet og omfang i forskning.

— Det er såkornet vårt og svekker vår kapasitet til å gjennomføre eksternfinansierte prosjekter, noe som vil svekke universitetets inntjening og strategiske kapasitet over tid, sa han.

HR-direktør Gro Adsen Sokn ved UiS viser til styresak om endelig budsjettfordeling for 2026, der rektor prioriterer både å øke antallet rekrutteringsstillinger og tilføre midler til vitenskapelig utstyr og infrastruktur for å snu trenden.

— Å opprettholde volum av rekrutteringsstillinger er viktig for å sikre god rekruttering til våre fagmiljøer, de bidrar til høyere forskningsaktivitet, samt til faglig satsing og kapasitet til å kunne konkurrere om ekstern finansiering, sier hun.

Debatt ● Karl Henrik Storhaug Reinås

Vi står i fare for å miste en generasjon forskere

Også færre midlertidige stillinger

I 2017 var det 2883 årsverk midlertidige stillinger ved universiteter og høgskoler innen forsknings- og undervisningsstillinger. I 2021 var tallet 2681, mens det i 2025 har sunket til 2100.

Dette skjer samtidig som man fortsatt har rekordhøye tall for disputaser, så nåløyet for de ferske doktorene inn i akademia er for øyeblikket langt trangere enn deres forgjengere har opplevd.

Karl Henrik Storhaug Reinås, president i Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN), sier han har vært opptatt at man må tenke bredere enn tidligere rundt forskerutdanningen.

— Det har tidligere vært litt sånn at det har ligget en forventning om at det er videre akademisk karriere som er førstevalg som karrierevei når du har disputert. Det er viktig at dette fortsetter som en reell mulighet, men forskerutdanningen er veldig verdifull på mange andre måter også, sier Reinås.

Viktig av flere grunner

Han trekker fram to ulike innfallsvinkler. Det ene handler om at det er viktig med forskerkompetanse ellers i samfunnet fordi det vil gjøre det enklere å ta forskningsresultater i bruk.

— Men det handler også om at virksomheter bør styrke sin forskerkompetanse slik at de i større grad kan utvikle forskermiljøer også utenfor akademia, sier Reinås.

Han trekker fram at kanskje særlig i industrien i teknologiske og medisinske fagmiljøer har man en god tradisjon for å hente inn forskerkompetanse, men han ønsker seg at også andre typer virksomheter og organisasjoner ser verdien forskerutdanning kan ha for virksomheten, også de som har disputert på fagområder i humaniora og samfunnsfag.

doktorgrader

994 kandidater disputerte våren 2025. NTNU på topp

— De med forskerutdanning kan lettere  «oversette» forskningsresultater slik at resultatene kan bli tatt i bruk i virksomheter og organisasjoner og deres praksis, men de ferdigutdannede doktorene kan også bidra til mer forskning utenfor akademia. Det er også svært viktig, sier Reinås.

I justiskomiteen

Kristine Solli har funnet seg til rette på Stortinget, og fått plass i justiskomiteen.

— Det er en bratt læringskurve dette her, men vi får veldig god opplæring og blir tatt godt vare på. Justiskomiteen var en av komiteene jeg ønsket meg, så veldig glad for det, sier Solheim.

— Har du glede av doktorgraden din der du nå sitter på Stortinget? 

— Absolutt, forskningen er veldig relevant for det jeg holder på med nå, på flere områder. Så dette føles veldig riktig, og jeg trives kjempegodt, sier hun.