Stortingsvalget
Det nye Stortinget setter masterrekord
På det nye Stortinget er det en langt høyere andel med høyere utdanning og master sammenlignet med befolkningen ellers. Andelen representanter med master er rekordhøy.
135 representanter på det nye Stortinget har en eller annen form for høyere utdanning, viser Khronos kartlegging (se faktaboks).
Det betyr at det er to færre med høyere utdanning på det nye Stortinget sammenlignet med forrige stortingsperiode. Men antallet som har mastergrad, har økt.
I perioden 2021—25 var det 57 som hadde mastergrad. I det nye Stortinget er det nye rekord. 61 av de nye representantene har mastergrad, hvorav én har doktorgrad.
At andelen høyt utdannede er langt høyere på Stortinget enn i befolkningen ellers, bekymrer ikke Julie E. Stuestøl (MDG), en av de mange stortingspolitikerne med mastergrad.
— Politikere med kjennskap til hvordan forskningsbasert kunnskap blir til, tror jeg bare er en styrke for demokratiet, sier hun.
Tallene innebærer at 79,8 prosent av de nye folkevalgte har høyere utdanning, og 36 prosent har master.
I befolkningen generelt er det 37,9 prosent som har høyere utdanning, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Alderssammensetningen i Stortinget er mellom 30 og 60 år, og andelen med høyere utdanning i denne delen av befolkningen, er 47 prosent. 18 prosent har mer enn fire år høyere utdanning.
I aldersgruppen 30—39 år er det 19,9 prosent som har master, i aldersgruppen 40—49 år det 16,7 prosent, og i aldersgruppen 50—59 år 11,3 prosent, viser tall fra SSB.
MDG: Det nye masterpartiet
I det forrige Stortinget var det Venstre som var masterpartiet. Samtlige av deres representanter hadde master. I det nye Stortinget er det Miljøpartiet De Grønne (MDG) som har overtatt denne posisjonen: Sju av åtte har master. Den åttende representanten er tidenes yngste på Stortinget, 19 år gamle Fröya Skjold Sjursæther som har hoppet av videregående for å satse på politikken, og hun står da bare bokført med grunnskole.
MDGs Julie E. Stuestøl har master i kriminologi fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun tror det å ha en mastergrad er en fordel i det politiske arbeidet.
— Kriminologi handler blant annet om hvorfor vi som samfunn definerer noen handlinger som kriminelle, og hvilke konsekvenser stigma og stempling får for enkeltpersoner og grupper. Min vei inn i politikken var motivert av et ønske om å bidra til mer kunnskapsbasert politikk, ikke minst innenfor justisfeltet, sier hun.
Hun forteller at hun så at det var et for stort gap mellom forskningsbasert kunnskap og politikernes beskrivelse av «problemene», blant annet innen prostitusjons- og menneskehandelpolitikk som hun skrev masteroppgaven sin om i 2010.
— Norsk ruspolitikk er et veldig godt eksempel på hvordan følelser og frykt kommer i veien for politikk som faktisk hjelper personer som strever. Det er også et godt eksempel på en overdreven tro på straff og forbud, som mye forskning viser at ikke hjelper, og tvert imot fører til mer skade. Å kjenne til forskning og historisk utvikling på dette området vil være en styrke for meg når straff av ungdom ble et så sentralt tema i valgkampen og dermed antagelig også i den kommende stortingsperioden, sier Stuestøl.
— En styrke for demokratiet
— Det er rekordmange med master på Stortinget, og det er langt flere, prosentmessig, med master på Stortinget sammenlignet med befolkningen ellers. Er dette et problem?
— At de folkevalgte skal være mest mulig representative for befolkningen er viktig, både med tanke på kjønn, alder, geografi, etnisitet og yrkesbakgrunn. Det er en generell trend at stadig flere tar en mastergrad, og det er både mye forskjellig en kan ta en master i og også mer vanlig å ta master som videreutdanning i ulike yrker. Så jeg vil ikke akkurat omtale «folk med master» som en gruppe, og er ikke bekymret for at en større andel på Stortinget har en master enn i befolkningen for øvrig. Politikere med kjennskap til hvordan forskningsbasert kunnskap blir til, tror jeg bare er en styrke for demokratiet, sier Stuestøl.
— Sju av åtte hos MDG har master, så dere bidrar jo godt til statistikken. En kommentar til dette?
— MDG som parti er svært opptatt av å basere all vår politikk på kunnskap. Veldig mange av MDGs folkevalgte både på lokalt og nasjonalt nivå hadde ingen politikerambisjoner egentlig, men er fagpersoner som har gått inn i politikken med mål om å bidra nettopp til kunnskapsbasert politikk på alt fra klima og natur til helse, skole eller som meg lov og rett. Så det er ikke så overraskende at vi har høy andel folkevalgte med høy utdanning også på Stortinget, sier Stuestøl.
Lahlum: Færre i Norge?
Historiker, forfatter og kommentator Hans Olav Lahlum lar seg heller ikke vippe av pinnen når han får presentert tallene.
— Mistanken er at det i mange andre land er høyere andel med mye utdanning, enn det vi ser i det norske maktapparatet, sier han.
Lahlum har utgitt biografier om blant andre Oscar Torp, Haakon Lie og Reiulf Steen. Han er også førstevara for SV i Oppland.
Han er nysgjerrig på om Norge skiller seg fra andre land når det gjelder høyere utdanning. Tidligere har det kommet fram at den norske regjeringen er latterliggjort, nettopp med tanke på mangel på utdanning.
— I Tyskland har vi jo sett at det har vært en del saker der politikere har blitt sittende i saksa grunnet feilinformasjon rundt doktorgrader. I Norge er det masteroppgaver som har skapt hodebry for statsråder, sier Lahlum.
Historikeren legger til at det ikke er helt overraskende at de som kommer så langt at de blir valgt på Stortinget, i gjennomsnitt er mer ressurssterke enn befolkningen ellers.
— Og egentlig er det oppsiktsvekkende at det bare er én med doktorgrad i det nye Stortinget, sier han.
— Få med realfag
— Jeg synes også, med tanke på sammensetningen på Stortinget, at det er viktig å se på hva slags fagbakgrunn representantene har. Det er ganske mange med samfunnsvitenskap, juss og lærere, men færre med realfags- og ingeniørbakgrunn. Det mangler altså viktige perspektiver i saker. Det bør partiene og representantene ta høyde for i sitt arbeid, sier Lahlum.
Lahlums inntrykk er at Fremskrittspartiet er det partiet som mest ligner på befolkningen ellers.
— Her blir det kanskje på en annen måte sett på som en styrke at man nødvendigvis ikke har lang utdanning. Men alt i alt, jeg syns ikke det er et stort demokratisk problem at Stortinget ikke gjenspeiler befolkningen når det gjelder utdanning og bakgrunn, men absolutt noe å tenke over, sier Lahlum.
I Arbeiderpartiet mener han at den store endringen skjedde med Gro Harlem Brundtland på 80-tallet.
— Etter dette har Arbeiderpartiet gått i retning av å bli langt mer et akademikerparti. Reiulf Steen som jeg har skrevet bok om, var jo blant de som var bekymret for denne utviklingen, sier Lahlum.
Samtidig trekker han fram at partiet ikke var redd for å involvere professorer og andre både i partiet og i regjeringen i tidligere tider.
— Men andelen industriarbeidere i befolkningen ellers har jo over årene gått betydelig ned, og det har også blitt flere akademikere, så det vi ser er vel en ganske naturlig utvikling, sier Lahlum.
Den eneste med doktorgrad
Kristine L. Solli (36) er den eneste på det nye Stortinget med doktorgrad. På partienes lister var det tre andre toppkandidater med doktorgrad, men ingen av disse fikk plass på det nye Stortinget.
Det er åtte år det ble valgt inn en representant på Stortinget representant med doktorgrad. Det var Marianne Synnes fra Høyre, som satt fra 2017-2021.
Solli har sin doktorgrad i politikk fra Cardiff University i Wales. Graden avla hun omtrent samtidig som koronapandemien brøt ut i 2020. I et intervju med Khrono nylig la hun ikke skjul på at hun var usikker på hva hun skulle bruke utdanningen sin til.
Hun engasjerte seg etter hvert i lokalpolitikken, ble leder for Løkken Arbeiderparti og kom inn i kommunestyret. Samtidig jobbet hun på Coop Extra — en jobb hun har vært tilknyttet til siden hun var 18 år gammel.
— Har du et fortrinn på de 168 andre representantene?
— Det tror jeg ikke nødvendigvis, men gjennom arbeidet mitt med doktorgraden har jeg jobbet mye med analyse av politikk og media, og den kunnskapen er det jo nyttig å ta med seg inn i en jobb på Stortinget, svarer Solli.
To med bare grunnskole
Frps førstekandidat i Buskerud, Jon Engen-Helgheim, har grunnskole som høyeste utdanning.
Sammen med Fröya Skjold Sjursæther fra MDG, som er tidenes yngste stortingsrepresentant, blir han alene på det nye Stortinget om å bare ha fullført grunnskole.
Engen-Helgheim har en periode på Stortinget bak seg, perioden 2017-21, da han var partiets innvandringspolitiske talsmann. Nå er han rådgiver i partiorganisasjonen.
— Jeg er veldig tilhenger av at Stortinget bør gjenspeile befolkningen. Det er bra, og det er veldig viktig at det innebærer at Stortinget ikke utelukkes for folk uten utdanning, sa han i et intervju med Khrono nylig.
Svært mange heltidspolitikere
Hele 108 av 169 av representantene i det nye Stortinget har bakgrunn som heltidspolitikere, mange er gjenvalgt, og går på ny periode på tinget.
De partiene med flest politikere er Senterpartiet med 8 av 9, Venstre med 3 av 3, Høyre med 21 av 24 og Rødt med 7 av 9 kommer inn som tidligere stortingsrepresentant.
Khrono har hentet inn opplysninger via stortinget.no, Linkedin, partiene eller direkte fra representantene.
Med disse forbehold viser vår oversikt at seks av representantene er studenter. Kartleggingen viser også at profesjonsutdanningene er godt representert på det nye Stortinget, deriblant ni lærere.
