Færre som «folk flest»: Stadig flere politiker­topper med høyere utdanning

81,7 prosent av partienes toppkandidater til stortingsvalget har en eller annen form for høyere utdanning, viser Khronos kartlegging. Det er skyhøyt over snittet i befolkningen ellers, der tallet er 37,9 prosent (2024-tall) ifølge Statistisk sentralbyrå.

Blant Venstres toppkandidater har alle høyere utdanning. Det samme gjaldt for fire år siden. Drøyt 60 prosent av Venstre-toppene har master.

Partiet med færrest listetopper som har tatt høyere utdanning, og som dermed ligner mest på befolkningen ellers, er Fremskrittspartiet (Frp).

— Det er veldig viktig at Stortinget ikke utelukkes for folk uten utdanning, sier Frps Jon Engen-Helgheim i en kommentar til tallene.

52,6 prosent av Frps toppkandidater har høyere utdanning. Det er en økning på drøyt 5 prosentpoeng fra 2021.

Khronos kartlegging omfatter de 10 største partienes toppkandidater i alle landets 19 valgdistrikter. I alt har vi innhentet informasjon om utdanningsbakgrunn fra 185 toppkandidater. Khrono gjorde en tilsvarende kartlegging før forrige stortingsvalg. 

ved stortingsvalget 2021

Partiene med flest og færrest høyt utdannede: — Politikere blir mer og mer en egen klasse

— Ikke et stort problem

Grunde Almeland er stortingsrepresentant og andrekandidat for Venstre i Oslo. Han sier at et politisk parti bør ha som mål å ha politikere med variert bakgrunn og livserfaring og sånn sett speile mangfoldet i befolkningen.

— Med det sagt, vil jeg ikke si at det er et stort problem at mange av Venstres toppkandidater har høy utdanning. Særlig i den tiden vi lever i, der vi ser politikere i både Norge og internasjonalt som prøver å slå politisk mynt på å angripe kunnskapsinstitusjoner og faglig ekspertise, mener jeg det er en styrke at Venstres kandidater er godt kjent med de mange institusjonene vi har for høyere utdanning i Norge og vet hvor verdifullt arbeid som gjøres der, sier han.

Almeland understreker at selv om alle Venstres toppkandidater har høyere utdanning, har de veldig forskjellig bakgrunn og utdanning. Det finnes både lærere, vernepleiere, jurister, kunstnere og biologer, påpeker han.

— Så blir det opp til oss som stiller til valg å vise velgerne at vi makter å lage politiske løsninger som favner bredt, og skape et inkluderende samfunn der alle har mulighet til å skape seg et godt liv, uansett hvilket utdanningsnivå man måtte ha, sier Almeland, som selv har permisjon fra jusstudier ved Universitetet i Oslo.

Hoppet av etter grunnskole

Frps førstekandidat i Buskerud, Jon Engen-Helgheim, har grunnskole som høyeste utdanning, i likhet med bare én annen toppkandidat ved årets stortingsvalg.

Engen-Helgheim har en periode på Stortinget bak seg, perioden 2017-21, da han var partiets innvandringspolitiske talsmann. Nå er han rådgiver i partiorganisasjonen.

— Jeg er veldig tilhenger av at Stortinget bør gjenspeile befolkningen. Det er bra, og det er veldig viktig at det innebærer at Stortinget ikke utelukkes for folk uten utdanning, sier han.

Han har tidligere kommet med krasse utfall både mot høyt utdannede og mot forskning som er politisert. Han vil likevel ikke si at det er noe problem at stortingspolitikere har høy utdanning.

— Det er vanskelig å si at det er et problem, for det er lurt i seg selv å ha folk som kan bidra inn i politikken med kunnskapen de har, sier han.

Selv er han et eksempel på at det er fullt mulig å lykkes på alle nivåer uten høy utdanning, påpeker han. Han gikk rett ut i arbeid etter ungdomsskolen og har blant annet vært driftssjef i et renholdsfirma.

— Da jeg sluttet på skolen, fikk jeg høre at jeg var fortapt, men jeg var i full jobb fra dag én. Muligheten for at folk skal kunne lykkes i politikken uten utdanning, den skal vi ha, sier Engen-Helgheim.

utdanning

Norske ministre er de lavest utdannete i verden

Mastersyke

Khrono har også sett på hvor mange av toppkandidatene som har master og doktorgrad. Snittet i befolkningen er 12,5 prosent, mens snittet for toppkandidatene er 36,8 prosent.

Igjen er det Venstre som topper. 61,1 prosent av deres toppkandidater har masterutdanning eller mer, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ligger nærmest befolkningen ellers. 15,8 prosent av disse partienes toppkandidater har master, eller mer.

Også tankesmien Civita har sett på utdanningsbakgrunnen til politikere som stiller til valg. Ut fra gjennomsnittet av meningsmålingene i sommer har de kommet fram til at 87 prosent av representantene på det nye Stortinget vil ha høyere utdanning. Etter valget i 2009 var andelen på 72 prosent. 

Ikke så overrasket

Valgforsker Jana Birke Belschner ved Universitetet i Bergen er ikke så overrasket over at utdanningsnivået blant partienes toppkandidater er mye høyere enn i befolkningen ellers.

— Partiene har sin egen logikk, og når toppkandidatene nomineres, er det ganske naturlig at de som er best utdannet tar lederposisjoner. Et parti er dessuten en organisasjon som har mer engasjerte medlemmer enn det som er vanlig i befolkningen ellers, de er kanskje dyktige på sine felt, og vil gjerne nominere flinke, høyt utdannede folk som toppkandidater, sier hun.

stortingsvalget 2021

Hun er den eneste topp­kandidaten med doktorgrad

Belschner påpeker at velgerlogikken er ganske annerledes enn partilogikken.

— For velgerne er ikke høyere utdanning så bra. Folk flest er mer opptatt av at de som velges skal gjenspeile det virkelige livet og helst ha hatt en annen jobb enn bare å være politiker, sier hun.

— Er det et problem hvis Stortinget ikke gjenspeiler befolkningens utdanningsnivå?

— Det kommer an på hvilket mål man har. Er målet at det skal gjenspeile befolkningen, så er vi på vei bort fra det. På den annen side vil vi gjerne at dyktige folk skal lede landet. De skal forstå komplekse saker og forholde seg til et stort byråkrati, og da trengs det kunnskap, sier hun.

Mange flere doktorer i Tyskland

Selv om utdanningsnivået blant toppkandidatene er langt høyere enn i den norske befolkningen, er Stortinget mer representativt enn parlamentene i de fleste andre demokratier, påpeker valgforskeren.

Khronos kartlegging viser for eksempel at kun tre av partienes toppkandidater har doktorgrad, og på Stortinget er det ingen i inneværende periode med denne graden.

— I Norge er politikerne fortsatt lavt utdannet sammenlignet med mange andre demokratier. I Tyskland, der jeg kommer fra, er det for eksempel mye mer vanlig at politikerne har doktorgrad, sier Jana Birke Belschner.

magasin

Bekymret over norske politikeres lave utdanning