Debatt ● Mari Lund Eide

Spør «Hvordan går det?» — ikke «Når leverer du?»

Er det én ting jeg har erfart i akademia er det at small talk i gangene ofte handler om progresjon og meritter. Jeg byr gjerne på helt andre samtaleemner — hvis du spør.

Person ved UiB står i lyst seminarrom med trepanel og polstrede benker.
Glad i (uakademisk) smalltalk:
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg er i innspurten av arbeidet med avhandlingen min. Med andre ord: jeg våkner opp hver eneste dag og er fullt klar over fristen som henger over hodet mitt og arbeidet som skal til for å nå den. Det siste jeg trenger i løpet av en arbeidsuke- eller dag er spørsmål om «når jeg leverer» eller «om jeg er ferdig snart». 

Jeg skjønner at kolleger og fagfeller stiller slike spørsmål for å vise interesse, men mest av alt opplever jeg at de bare reproduserer akademias helt spesielle form for småprat, som rett og slett har kjørt seg fast på temaet «progresjon og meritter». 

Neste gang du ser en stipendiat med fristen rett rundt hjørnet, spør: «Hvordan går det?» og la det være opp til oss å bestemme om vi i det hele tatt vil snakke om skriving eller fremgang i arbeidet. 

En løs samtale om surdeigsbaking eller skiføret kan være like effektivt for å heie oss inn mot målstreken.

En annen bemerkning jeg i økende grad har fått i innspurtsfasen er: «Oi! Det var et sjeldent syn!» eller «Lenge siden jeg har sett deg, hvor har du vært?». 

Igjen, jeg forstår at slike kommentarer ikke er vondt ment, men de impliserer at man ikke har vært til stede på arbeidsplassen, når sannheten er at mange stipendiater har stort behov for å trekke seg unna og isolere seg i innspurtsfasen rett og slett for å få konsentrasjonen de trenger for å skrive seg ferdig. 

For min egen del har jeg rett og slett hatt mye hjemmekontor de siste månedene for å skjerme meg fra forstyrrelser. Men for alt kollegene mine vet kan det godt hende at jeg også har vært borte fra jobb på grunn av sykdom, mental helse eller helt andre grunner. 

Vi stipendiater har ofte nok dårlig samvittighet for at vi ikke er effektive nok, ikke sier nok «ja», eller bidrar til det sosiale på arbeidsplassen — spesielt i innspurtsfasen. Så når du ser en stipendiat du ikke har sett på en stund, prøv heller: «Så kjekt å se deg! Hvordan er det med deg nå i innspurten?»

Stipendiater som skriver artikkelbaserte avhandlinger har ofte et tredje problem: publiseringspress. Jeg opplever ofte at fagfeller benytter uformelle luftepauser i konferanser eller møter ved kaffemaskinen til å spørre om «jeg har fått publisert artiklene mine enda». 

Det har jeg ikke. Ikke alle. 

Dessuten er det ikke et krav ved mitt fakultet at artiklene i avhandlingen er publiserte ved innsending av avhandlingen, men publiserbare. Altså, at de holder et høyt, internasjonalt vitenskapelig nivå. 

Igjen forstår jeg at slike spørsmål er uttrykk for interesse, og det er fantastisk når man kan svare: «Ja! To av dem har faktisk blitt publisert!». Men alle akademikere vet hvor seige publiseringsprosesser er, og ofte må stipendiater gjennom flere runder med avslag og revideringer før de slipper gjennom nåløyet. Dette kan være både stressende og nedtrykkende for oss ferskinger. 

Så neste gang du vil spørre om publisering, vurder: «Hva skriver du om for tiden, da?» Da kan det være opp til oss om vi vil dele noen løse ideer, reflektere rundt en skriveutfordring, hvordan man kan håndtere en slem «reviewer 2» — eller fortelle deg om den utrolig interessante artikkelen vi akkurat har fått publisert.

Jeg er veldig glad for at så mange er interesserte i min forskning og entusiastiske for at jeg snart er i mål. Dette er ikke et innlegg skrevet med «nedovermunn». Jeg er ikke krenket på vegne av alle stipendiater som er litt frynsete og slitne. 

Men jeg tror jeg snakker på vegne av mange av dem når jeg sier at fokuset på progresjon og meritter skaper nok press og stress for oss i arbeidshverdagen som det er. Når vi får fem spørsmål i løpet av en uke som også fokuserer på dette blir det for mye. 

Dessuten har jeg så mye annet jeg vil småprate om: Forrige uke laget jeg en fantastisk fiskerett, jeg så nordlys i går, senere skal jeg på en Dag Solstad-forelesning, har du prøvd det nye bakeriet i Nygårdsgaten? De sjuuuukeste bollene! Følger du årets sesong av Mesternes mester for tiden, eller? Du! Jeg leste akkurat en artikkel jeg tror du hadde likt. Nå skal ikke jeg være en kaffesnobb, men usj, sur den der kaffen her, eller? Elsker at vi får litt sol denne uken, tror jeg skal ta meg en tur på Rundemanen.

God (uakademisk) small talk!

Powered by Labrador CMS