Samordna opptak
Jubler over høye søkertall: — Positivt at vi har en kunnskapstørst befolkning
Høyere utdanning opplever en god vekst i søkertallene. Det er statsråd Sigrun Aasland glad for.
— Det er positivt at vi har en kunnskapstørst befolkning. Det er positivt at vi har den veksten. Vi vet jo ikke akkurat hva som forklarer veksten, så det er nok mange ting. Det er generelt stor interesse, og så er det nok også en økning i voksne som studerer fleksibelt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland til Khrono.
Hun har nettopp presentert årets søkertall til høyere utdanning.
— Forrige gang vi hadde så høye søkertall var under koronapandemien. Er det en urolig verden som får søkerne til å strømme til høyere utdanning?
— Jeg vet ikke. Jeg tror i hvert fall mange har fått med seg at det er store kompetansebehov, og at vi har mangler på veldig mange sentrale kompetanseområder. Men akkurat hva som ligger bak den økningen utover at folk har forståelse for at kunnskap og kompetanse er viktig, det har vi ikke svar på i dag, sier Aasland.
Stabile tall
— Mange har vært spente på tallene for profesjonsfagene, lærer og sykepleie, der karakterkravene ble fjernet i fjor og medførte oppgang. Hva tenker du om tallene vi nå ser?
— Det ser ut til at søkertallene har stabilisert seg på et langt høyere nivå enn de siste årene, og det er gledelig. Jeg hadde jo også ventet en liten nedgang i år, fordi det var så enormt stor økning i fjor, sier Aasland.
Hun legger til at hun er mye ute og snakker med sykepleierutdanningene, som sier de jobber grundig med å sikre at kvaliteten i utdanningene er like god selv om karakterkravene nå er fjernet.
— Økningen til nett- og samlingsbaserte utdanninger fortsetter?
— Vi trenger denne muligheten til å ta fleksibel utdanning kombinert med jobb, og så trenger vi at heltidsstudenten som kommer på campus og skal studere på heltid får et tilbud som passer for det. Jeg opplever det er en stor bevissthet ved universiteter og høgskoler om at man tar sin oppgave alvorlig med å få heltidsstudenten til å komme på campus, samtidig som de som trenger det får mer fleksible løsninger, sier Aasland.
NSO: — Mange ønsker å bidra
Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Sigve Næss Røtvold, sier det er utrolig positivt at så mange søker seg til høyere utdanning i år.
— Å være student er både utviklende og lærerikt, uansett hvilket fag du velger. Norge trenger flere med høyere utdanningskompetanse, og dagens søkertall viser at mange ønsker å bidra til samfunnet, sier han.
NSO-lederen trekker fram at søkertallene igjen viser at studenter tenker på jobbmuligheter når de velger utdanning.
— Det er helt naturlig. Samtidig er det avgjørende at både studiene og yrkene de utdanner til oppleves som attraktive. Skal vi sikre nok kompetanse framover, må arbeidsvilkår, kvalitet og oppfølging være på plass, sier Røtvold.
Røtvold understreker at høyere utdanning må være tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn.
— Når flere får mulighet til å studere, åpner det dører inn i arbeidslivet og styrker både enkeltpersoner og samfunnet. Skal vi lykkes med dette, må vi sikre god og forståelig informasjon om studievalg, og ikke minst en studiestøtte det faktisk går an å leve av, sier studentlederen, og legger til:
— Skal høyere utdanning være tilgjengelig for alle, må studiestøtten opp på et nivå som gjør det mulig å være student på fulltid. NSO mener at studiestøtten må knyttes til minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det betyr 2580 kroner mer i måneden. Det er et nødvendig løft, og vi forventer at regjeringen tar ansvar for å sikre lik mulighet til utdanning.
Skyhøye søkertall i Stavanger
Rekordmange vil studere ved Universitetet i Stavanger. Oppgangen er på hele 43 prosent, nesten sju ganger høyere enn landsgjennomsnittet på 6,2, skriver universitetet i en nyhetsmelding.
I rene tall betyr det at 9313 personer satte et UiS-studium øverst på ønskelista da de søkte høyere utdanning i år, viser Statistikk fra Samordna opptak. Det er en oppgang på 2800 fra i fjor.
Også de to foregående årene økte UiS mer enn landsgjennomsnittet. Det er med andre ord en trend at stadig flere vil til Stavanger for å studere.
Rektor Klaus Mohn jubler over at Universitetet i Stavanger er det mest ettertraktede studiestedet i Norge akkurat nå.
— Søkertallene viser at vi har truffet planken med studietilbudet, og at Stavanger er en stadig mer attraktiv studentby. Vi tilbyr relevante studier av høy kvalitet, et levende studentmiljø, Norges beste campus og et nærings- og arbeidsliv som gir gode utsikter til jobb etter studiene. Det er i Stavanger det skjer! sier rektor Klaus Mohn.
Ved Universitetet i Stavanger tror de den enorme oppgangen har flere årsaker.
Universitetet i Stavanger lanserte i år seks nye studier, som alle har vist seg å være populære. Tre av dem er faktisk de tre mest søkte studiene ved UiS i år. Det nye profesjonsstudiet i psykologi er blant disse.
De legger til at fleksible utdanningstilbud er med å dra talla opp. To nye nettstudier topper listen over mest søkte studier og den distriktsvennlige sykepleierutdanningen er også populær. Sistnevnte bidrar til at antall førstevalgssøkere til sykepleie ved UiS har gått opp med 8,9 prosent, mens søkingen nasjonalt har gått ned med 6,5 prosent.
Sykepleie og medisin
I fjor var det en kraftig økning i søkingen til sykepleierutdanningene, og aldri før har så mange begynt på en sykepleierutdanning i Norge som i 2025. Tallene fra Samordna opptak viser at søkingen har gått noe ned, men Kunnskapsdepartementet peker på at den fortsatt er på et høyt nivå, langt over søkingen i både 2022, 2023 og 2024.
— Vi forventet at søkingen ville gå litt ned i år, etter den voldsomme veksten i fjor. Jeg er veldig glad for at mange søker seg til et svært viktig yrke, og at søkingen ser ut til å ha stabilisert seg på et høyt nivå, sier Aasland, i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Økningen i studieplasser på medisinutdanningene fortsetter. I år er det 900 studieplasser i medisin tilgjengelig.
— Regjeringen har over år satset målrettet på å utdanne flere leger i Norge. Vi har opprettet 255 flere studieplasser i medisin siden vi tiltrådte i 2021. Det er viktig for fremtidens helsetjenester i hele Norge, sier Aasland.
Kan fortsatt endre sine prioritering
— Fristen for å søke høyere utdanning har nå gått ut, men søkerne er ikke låst til den rekkefølgen de har satt opp. Helt fram til 1. juli står de fritt til å omprioritere mellom valgene sine. Svaret på hvor de har kommet inn, får de 20. juli, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Skule trekker overfor Khrono fram at han mener det er svært viktig og interessant å se nærmere på veksten for fleksible, nett- og samlingsbaserte utdanninger.
— Det er jo fag som tilbys på denne måten som representerer veksten vi har sett i søkertallene de siste årene, sier Skule.
Tall fra Samordna opptak viser at 27.310 søkere har et slikt studium som førstevalg, noe som utgjør 18,1 prosent av søkermassen. Både førstevalgssøkere og planlagte studieplasser til nett- og samlingsbaserte studier har økt de siste 10 årene. Også i år har andelen av studietilbudet som er nett- eller samlingsbasert blitt større.
Det var i år 18,1 prosent søkere som har et nett- eller samlingsbasert studium som førstevalg, mot 16,9 prosent i fjor.
Helsefag er størst
Helsefag er det klart største utdanningsområdet, i år som i fjor. Over 36.000 har satt en av disse utdanningene på topp. Det er en oppgang på om lag tusen søkere fra i fjor.
I år er det en oppgang på 2,6 prosent for alle typer lærerutdanninger samlet. Der lektorutdanningen har vekst på 10 prosent, grunnskolelærer en ørliten nedgang, og barnehagelærer en oppgang på 2,8 prosent.
— Regjeringen har tatt flere grep for å gjøre en god lærerutdanning bedre, og vi har gjort mye for å bedre lærernes arbeidshverdag i klasserommet. Det tror jeg motiverer flere unge til å søke seg til lærerutdanningene, sier Aasland.
Barnehagelærerutdanningene har oppgang i år, etter at søkertallene har falt fra år til år siden rekordåret 2019. Likevel melder mange læresteder at de vil få mange tomme studieplasser for barnehagelærere også i år.
— 2 200 personer har barnehagelærerutdanningen som førstevalg i år. Det er veldig positivt at søkertallet nå øker litt og ikke fortsetter nedover, sier Aasland.
Usikre tider synes å prelle av
— En solid økonomiutdannelse ved Norges handelshøyskole (NHH) går aldri av moten, sier rektor Helge Thorbjørnsen, i en nyhetsmelding fra høgskolen.
Antall søkere til NHH har en tydelig vekst, viser tall fra Samordna opptak.
Siden 2024 har antallet søkere økt med mer enn 200, noe som utgjør 12 prosent. Totalt søkte 6927 personer seg til NHH, mot 6 738 i 2025.
Dermed befester siviløkonomstudiet ved NHH sin plass som Norges tredje mest populære studieprogram, rett bak rettsvitenskapsstudier ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.
Nærmere 1 950 unge har bachelor i økonomi og administrasjon ved handelshøyskolen som sitt førstevalg. Det er en økning på seks prosent sammenlignet med i fjor, viser tall fra Samordna opptak.
Mange søkere for NTNU
24.666 søkere har NTNU som førstevalg.
— Det er gledelig å se at NTNU også i år opplever en økning i søkertallene. Dette bekrefter at utdanningene våre oppleves som både relevante og attraktive, sier Geir Egil Dahle Øien, prorektor for utdanning ved NTNU, i en pressemelding fra universitetet.
Øien trekker fram at NTNUs helseutdanninger omfatter mange ulike studieprogram, og utviklingen i antall førstevalgssøkere samlet sett er god. Studier som medisin, paramedisin, fysioterapi, radiografi og barnevernsfag utmerker seg spesielt med mange søkere.
— Tallet på søkere til sykepleierstudiene har derimot gått noe ned i forhold til i fjor. Fjerning av karakterkrav i matematikk og norsk ga en markant økning i søkertallene i 2025. Nå er vi tilbake på nivået for 2024, sier Øien.
