søkertall
Fortsatt nedgang i søkere til it-studier
Også i år faller søkningen til studier i informasjonsteknologi, men fallet er langt mindre enn i fjor.
Nedgangen i søkere innen informasjonsteknologi er i år på 2,5 prosent, mens nedgangen i fjor var på hele 22 prosent.
Det er 5456 søkere som har informasjonsteknologi som førstevalg ved årets opptak, ifølge tallene fra Samordna opptak.
Et nytt studietilbud ved Universitetet i Agder med tittelen «Ansvarlig digitalisering» bidrar til å trekke søkertallene opp. Her er det 612 førstevalgssøkere til 100 studieplasser, og kvinnelige søkere er i flertall (59 prosent), mens kvinneandelen på informasjonsteknologi generelt er på 36 prosent.
Forsknings- og utdanningsminister Sigrun Aasland sier det er bra at fallet i søkere til informasjonsteknologi har bremset opp.
— Vi trenger denne kompetansen for å håndtere dagens og morgendagens teknologiutvikling, og vi trenger kvinners perspektiv i utviklingen og bruken av ny teknologi. Det er også veldig bra at mange søker seg til nye studier i kvanteteknologi, det er en teknologi hvor det er avgjørende at vi bygger kompetanse i Norge, sier hun i en pressemelding.
Søkertallene til realfag viser en nasjonal oppgang på 2,9 prosent i år.
Må få opp motivasjon
Hun påpekte under en pressekonferans på Universitetet i Oslo torsdag at informasjonsteknologi er en stor kategori, og at det er viktig for regjeringen å få opp motivasjon og søkning både til informasjonsteknologi og realfag.
— Da må vi også jobbe med dette tidlig og gjennom hele skoleløpet. Men jeg tror også at vi trenger en mer finmasket analyse av hvilke fag innen både informasjonsteknologi og realfag vi særlig trenger å styrke, sa hun.
Søkerne har frist til 1. juli med å omprioritere mellom studiene de har søkt på gjennom Samordna opptak.
— Er det noen studier du mener de burde ombestemme seg og sette på topp, spurte Khrono på pressekonferansen.
— Vanskelig spørsmål, men innen teknologifag ser vi store behov, mens det er en nedgang i søkertall. Den beslutningen ligger mer tilbake i tid, så da blir svaret mer realfagsstrategi, heller enn å bytte om på søknaden fra nå og fram til juli, svarte Aasland.
Peker på KI-usikkerhet
NTNU har en nedgang i søkere både til realfag og informasjonsteknologiske studier som datateknologi og informatikk.
Prorektor for utdanning Geir Dahle Øien sier at dette er en trend som bør og kan snus.
— Usikkerhet omkring effekten av kunstig intelligens på framtidige jobbmuligheter kan være en av årsakene. Men kunstig intelligens gjør ikke behovet for IKT-kompetanse mindre. Vi tror, i likhet med sektorens statsråd, at det å satse på IKT-utdanninger fortsatt er et trygt studievalg med gode jobbutsikter, sier han i en pressemelding.
Øien viser til at regjeringen har varslet en nasjonal strategi for realfag og teknologi som skal se på hele utdanningsløpet.
Han sier at NTNU er glade for at det kommer en slik nasjonal satsing, og understreker at det er av stor betydning for samfunnsutviklingen at flere velger realfag i sitt studieløp.
IKT-utdanninger omfatter utdanninger innen informasjons- og datateknologi, og i tillegg blant annet informasjonssikkerhet.
Flere kvinner
— Det er gledelig at søkertallene til IT-utdanningene ser ut til å stabilisere seg etter fallet i fjor. Norge har ambisiøse mål for digitaliseringen av samfunnet, da trenger vi flere digitale hoder, sier Anja Johansen, leder for utdanningspolitikk i Abelia.
Hun er også fornøyd med at kvinneandelen øker.
— Kvinneandelen blant søkerne til IKT-studier har økt med mer enn 50 prosent de siste ti årene. Det er viktig, fordi teknologibransjen trenger å rekruttere de beste hodene fra hele befolkningen. Vi er fortsatt ikke i mål, men bevegelsen går i riktig retning, sier Johansen.
Hun mener også det er et godt tegn at de nye kvantestudiene trekker søkere.
— Kvanteteknologi vil påvirke alt fra legemiddelutvikling til cybersikkerhet, og landene som bygger kompetansen tidlig får et forsprang som er vanskelig å ta igjen., sier Johansen.
Økende behov
Nedgangen i søkere til informasjonsteknologiske studier har kommet til tross for at arbeidslivet skriker etter kompetanse på feltet, og til tross for at regjeringen i utsynsmeldingen har pekt ut informasjonsteknologi som et av tre utdanningsområder som universiteter og høgskoler skal prioritere på topp, sammen med helse og utdanninger for det grønne skiftet.
Ifølge en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse, laget på oppdrag for Abelia, vil behovet for IT-spesialister mest sannsynlig øke fra 116.000 i 2024 til 128.000 sysselsatte i 2030, noe som tilsvarer en vekst på rundt 2 prosent årlig. Digital kompetanse er et av områdene hvor norske bedrifter har størst udekket kompetansebehov, ifølge NHOs kompetansebarometer.
Kompetansebehovsutvalgets rapporter tilsier også et stort behov for IKT-spesialister til den digitale og grønne omstillingen i årene framover.
