For første gang på 10 år startet færre på IT-studier

— På kort sikt er det udramatisk at tallene stabiliserer seg litt. Men om kurven fortsetter nedover, risikerer vi som samfunn at det blir knapphet på kompetanse som blir svært viktig for Norge i årene framover, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Nedgangen i antall frammøtte studenter på bachelornivå er på 9 prosent, fra 5690 studenter i 2024 til 5194 i 2025.

Det er første gang på ti år at kurven bikker nedover.

I alle årene fra 2016 fram til i fjor har det vært vekst i antall studenter som tar bachelor innen ulike IKT-utdanninger.

IKT-utdanninger omfatter utdanninger innen informasjons- og datateknologi, og i tillegg blant annet informasjonssikkerhet.

Søkertallene falt

Nedgangen i 2025 viste seg først i årets søkertall gjennom Samordna opptak, der antall søkere med informasjonsteknologi som førstevalg falt med 22 prosent, også dette etter en lang periode med vekst.

Det skjer til tross for at arbeidslivet skriker etter kompetanse på feltet, og til tross for at regjeringen i utsynsmeldingen har pekt ut informasjonsteknologi som et av tre utdanningsområder som universiteter og høgskoler skal prioritere på topp, sammen med helse og utdanninger for det grønne skiftet.

søkertall

Færre vil ta IT-studier. Tror KI har skylda

Abelia: Sammensatt utfordring

— Mange norske bedrifter sliter med å rekruttere den IKT-kompetansen de trenger, samtidig som Norge har ambisiøse mål for videre digitalisering av samfunnet. Vi drøfter utviklingen med våre medlemmer både i kunnskapsnæringslivet og i utdanningssektoren, sier Anja Johansen, leder for utdanning i Abelia.

Hun peker på at utfordringen er sammensatt, der flere nyutdannede sliter med å komme seg inn i arbeidslivet, samtidig som mange bedrifter har utfordringer med å rekruttere erfarne IKT-spesialister. 

— Dagens nyutdannede er morgendagens erfarne eksperter, og her spiller både høyere akademisk og høyere yrkesfaglig utdanning en avgjørende rolle, særlig i fag der arbeidslivet etterspør praktisk, anvendbar og oppdatert IKT-kompetanse, sier Johansen.

Noen flere tar master

Hvis man inkluderer masterstudier og årsstudier i tallene, blir bildet annerledes, men fortsatt viser HK-dirs tall en nedgang i antall møtte totalt. Nedgangen er på 2,6 prosent. At ikke nedgangen totalt sett blir større, skyldes at noen flere tar master innen IKT-fag. I 2024 møtte 1846 studenter til masterstudier, mens det i 2025 var 2034.

— I høst begynte over 2000 studenter på en IKT-mastergrad. Det er ny rekord og nesten dobbelt så mange som i 2017, sier Skule, med utgangspunkt i en analyse som HK-dir har gjort av årets frammøtetall på IKT-området.

Han mener at det er en naturlig utvikling at stadig flere tar steget videre til mastergrad.

— Vi ser at store deler av arbeidslivet nå etterspør IKT-kandidater med arbeidserfaring eller med ekspertkompetanse fra høyere utdanning, gjerne på mastergradsnivå, sier Skule.

it-fag

Næringslivet skriker etter IKT-kompetanse: 101 færre studie­plasser

Økende behov

Sveinung Skule viser til Kompetansebehovsutvalgets rapporter, som tilsier et stort behov for IKT-spesialister til den digitale og grønne omstillingen i årene framover.

HK-dir påpeker at arbeidsmarkedet særlig for nyutdannede innen IKT har hatt en negativ utvikling over noen år. Skule mener det derfor er grunn til å tro at søkerne ikke oppfatter IKT som et like trygt utdanningsvalg som tidligere. 

— Samtidig ser vi at de aller fleste IKT-utdannede er i relevant jobb innen et halvt år etter at de er utdannet, sier Skule.

En rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse, laget på oppdrag for Abelia tidligere i år, viste at behovet for IT-spesialister mest sannsynlig øke fra 116.000 i 2024 til 128.000 sysselsatte i 2030, noe som tilsvarer en vekst på rundt 2 prosent årlig. Digital kompetanse er et av områdene hvor norske bedrifter har størst udekket kompetansebehov, ifølge NHOs kompetansebarometer.

Rundt halvparten av disse 128.000 IT-spesialistene kommer, ifølge rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse, til å arbeide i IT-næringene, mens den andre halvdelen skal dekke behov for IT-kompetanse i andre deler av arbeidslivet.

Litt tvil om tallene

Anja Johansen i Abelia påpeker at statistikken for studenttall i stor grad bygger på faste telletidspunkter, som ikke nødvendigvis fanger opp hele bredden i dagens utdanningsmodeller. 

— Flere utdanningstilbydere, særlig innen høyere yrkesfaglig utdanning og nett- og fleksible studier, har flere studiestarter gjennom året. Når telletidspunktet faller mellom to kull, kan dette gi et systematisk lavere studenttall enn det som reelt er tilfelle, sier hun.

Hun mener det trengs et helhetlig blikk, der man blant annet ser på overgangen fra studier til jobb, etter- og videreutdanning og muligheter til å rekruttere utenlandsk spisskompetanse. 

— Offentlig sektor kan og bør også bli langt flinkere til å åpne arbeidsmarkedet for nyutdannede innen IKT, både ved å ansette flere av dem og ved å ikke ekskludere dem fra offentlige anbud med for rigide krav til arbeidserfaring. I tillegg trenger vi at hele arbeidsmarkedet åpner for å ta i bruk kompetanse fra både høyere akademisk og høyere yrkesfaglig utdanning, sier Anja Johansen.