Færre vil ta IT-studier. Tror KI har skylda

Antall søkere med informasjonsteknologi (IT) som førstevalg har falt med 22 prosent ved årets opptak, etter en lang periode med vekst. Det viser tall fra utdanningsområdet informasjonsteknologi i Samordna opptak.

Dette skjer til tross for at arbeidslivet skriker etter kompetanse på feltet, og til tross for at regjeringen i utsynsmeldingen har pekt ut informasjonsteknologi som et av tre utdanningsområder som universiteter og høgskoler skal prioritere på topp, sammen med helse og utdanninger for det grønne skiftet.

Nedgangen i søkere til IT-studiene bekymrer arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen Abelia, som er en del av NHO. Abelia viser til stort og voksende behov for spesialister på feltet.

— Dette er alvorlig, sier leder for utdanningspolitikk i Abelia, Anja Johansen. Hun har et håp om at noen søkere vil prioritere opp IT-fag i siste liten:

— Heldigvis står søkerne helt fritt til å endre sine studievalg helt fram til 1. juli, sier hun.

Totalt er det i år 5598 søkere til IT-studier gjennom Samordna opptak, sammenlignet med 7199 i 2024.

samordna opptak

Medisin, sykepleie og juss blant de mest populære

Økende behov

Ifølge en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse, laget på oppdrag for Abelia, vil behovet for IT-spesialister mest sannsynlig øke fra 116.000 i 2024 til 128.000 sysselsatte i 2030, noe som tilsvarer en vekst på rundt 2 prosent årlig. Digital kompetanse er et av områdene hvor norske bedrifter har størst udekket kompetansebehov, ifølge NHOs kompetansebarometer.

Rundt halvparten av disse 128.000 IT-spesialistene kommer, ifølge rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse, til å arbeide i IT-næringene, mens den andre halvdelen skal dekke behov for kompetanse i andre deler av arbeidslivet.

OsloMet: Foreløpig ikke så bekymret

OsloMet er blant dem som opplever nedgang i søkertallene til studier i informasjonsteknologi.

Tallene fra Samordna opptak viser en nedgang fra 293 førstevalgsøkere til bachelor i informasjonsteknologi i 2024 til 206 i år, en nedgang på 30 prosent.

Også årsstudiet i informasjonsteknologi har en nedgang, fra 246 førstevalgsøkere i 2024 til 212 i år.

— Jeg tenker at det foreløpig ikke er grunn til bekymring, i og med at det fortsatt er mange flere søkere enn studieplasser ved IT-utdanningene ved OsloMet. De store arbeidsgiverne ser heller ikke ut til å ha senket tempoet på rekruttering av teknologikompetanse, sier dekan Laurence Habib ved Fakultet for teknologi, kunst og design ved OsloMet.

Kan skyldes KI

— Hva tror du kan være årsak til nedgangen?

— Det er umulig å si helt sikkert hva som er årsaken til nedgangen i søkertall, men det kan hende at «salgspitchen» til de store språkmodellene om at de kan programmere «bedre» enn mennesker kan, har ført til mindre søkertall i år. Men dette kan snu når folk vet mer om hva kunstig intelligens (KI) faktisk kan og ikke kan gjøre, sier Habib.

Hun tror at det også framover kommer til å være stort behov for IT-kompetanse som kan bruke KI-verktøy på en god måte.

— Programmering er også bare er en del av utviklingen av datasystemer. En vellykket utvikling og implementering av et datasystem forutsetter at utviklerne evner å forstå brukernes behov, planlegge hvordan systemet vil interagere med andre systemer, og forutse hvordan systemet vil påvirke organisasjonen, samfunnet og ikke minst miljøet. De sosiale aspektene av en programmerer er i økende grad verdsatt og etterspurt av næringslivet, sier hun.

Abelia: Flere må velge realfag

I Abelia mener man at det er avgjørende for norsk verdiskaping framover at flere tar STEM-fag i videregående og i høyere utdanning.

— Det er nødvendig for at vi som samfunn skal lykkes med vår tids store utfordringer, som digitalisering og grønn omstilling. Vi tror på mer bruk av tiltak som «Lær kidsa koding», mer bruk av læringsarenaer som vitensentrene, flere møter med rollemodeller, som i prosjektet «Jenter og teknologi», og høy lærerkompetanse og entusiasme, sier Anja Johansen.

Johansen sier at Abelia heier på fagskoler, høgskoler og universiteter som utarbeider nye spennende tilbud innenfor alt fra cybersikkerhet til kunstig intelligens.

— I den sammenhengen er Abelia opptatt av at flaskehalsen Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) må åpnes, sånn at utdanningsinstitusjonene kan tilby studier i tråd med arbeids- og samfunnslivets behov, sier hun.

it-fag

Næringslivet skriker etter IKT-kompetanse: 101 færre studie­plasser

Overrasket over nedgang

Ved Universitetet i Agder opplever Institutt for informasjonssystemer ved Fakultet for samfunnsfag nedgang i søkere til bachelor i informasjonssystemer i Kristiansand. Mens dette studiet hadde 267 førstevalgsøkere i 2024, er det 201 i 2025, ifølge Samordna opptak.

Instituttleder Øystein Sæbø sier at deres tall i hovedsak følger den nasjonale trenden.

— Selv om dette kan ses på som en korreksjon etter noen år med vekst, må jeg si vi er overrasket over at det er en så markant nasjonal nedgang, sier han.

Han sier at de hadde trodd på andre tall, i lys av alt snakk om behov for digitalisering.

— Studentene som er uteksaminert opplever at det er et tøffere jobbmarked, så snakket om digitalisering står ikke helt i stil med økning i stillinger og satsing både privat og i offentlig sektor. Mitt tips er at en del organisasjoner, både i privat og offentlig sektor, er litt forsiktige med å gå i gang med nye investeringer og ny utvikling, noe som kan slå negativt ut for IT-tjenesten, sier Sæbø.

I tillegg viser han til at en del satsinger innen det grønne skiftet, der de hadde ventet at teknologiforståelse ville være sentralt, går tråere enn antatt.

— Sett i lys at dette kan jeg forstå at det er en viss nedgang til våre studier, selv om vi er sikre på at den kompetansen studiene gir vil bli stadig mer etterspurt framover, sier han.

Debatt ● Jonassen og Slavkovik

Norges behov for IKT-kompetanse er stort og øker for hver dag som går.

Svak økning på dataingeniør

Hans kollega ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ved Fakultet for teknologi og realfag ved UiA, Folke Haugland, opplever det litt annerledes.

Der viser tallene fra Samordna opptak en svak økning fra 82 førstevalgsøkere i 2024 til 88 i år på dataingeniørutdanningen i Grimstad.

— Vi tror at vi har opprettholdt søkertallene ved å fokusere på teknologiendringer, samarbeid med næringsliv, gode relasjoner mellom studentene og de emneansvarlige, samt tett oppfølging av de nye studentene, sier Haugland.

Han er enig med Sæbø i at søkertallene kanskje gjenspeiler oppfatningen av hvordan arbeidslivet er.

— Dessverre er det vanskelig å få tak i datagrunnlag for lage gode analyser av hvorfor søkertallene blir som de blir. For eksempel synes det som om potensielle søkeres vektlegging av samfunnsutfordringer ikke samsvarer godt med hvilke studier de faktisk søker på, sier han.

SAMORDNA OPPTAK

16 studier trekkes fra Samordna opptak

Data i andre fag også

Da søkertallene ble lagt fram i vår, ble det understreket at mange studieprogram som gir IT-kompetanse ligger under andre utdanningsområder, for eksempel innen økonomi, realfag og teknologi. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland sa at hun ikke var veldig bekymret over nedgangen på 22 prosent på IT-studiene.

— Regjeringen har økt antall studieplasser ganske betydelig, og vi fyller opp alle de studieplassene. Det er fortsatt 1,7 søkere bak hver studieplass i disse fagene, så det er mitt hovedbudskap, sa Aasland.

Hun la til at hun synes det var vanskelig å si noe absolutt om nedgangen i søkertall betyr at elever og studenter ikke søker digital kompetanse, og sa at hun tror man vil se at IT-fag er tydelig til stede også i mange andre fag.