Medisin, sykepleie og juss blant de mest populære 

I år har 142.000 personer søkt om studieplass i høyere utdanning via Samordna opptak. Det er 416 færre enn våren 2024.

Utdanningene som har flest søkere per studieplass, er den nye medisinutdanningen ved Universitetet i Oslo (UiO), studiene som skjer i samarbeid med Sykehuset Innlandet og Sykehuset på Lillehammer, med 19,2 førstevalgssøkere per plass. Videre er det deltidsutdanningen i sykepleie som Nord universitet tilbyr i Orkland kommune med 17,2 søkere per plass, og det er profesjonsutdanningen i psykologi ved Universitetet i Oslo med 16,2 førstevalgssøkere per plass.

Utdanningene som har flest søkere totalt sett er rettsvitenskap (juss) ved UiO med 2255 førstevalgssøkere, rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, som har 2078 førstevalgsøkere, og Norges Handelshøyskole, økonomi og administrasjon — siviløkonom med 1837 førstevalgssøkere.

I den andre enden av skalaen er blant annet barnehagelærerutdanningene der nedgangen i interesse og søkertall fortsetter også i år. IKT-utdanninger opplever også nedgang, det samme gjelder realfagsutdanninger.

Her kan du se opptak fra presentasjonen av årets søkertall.

Formidabel sykepleiervekst

Som Khrono skrev i forrige uke har søkningen til sykepleierutdanningen en formidabel oppgang. Også grunnskolelærerutdanningene har solid vekst, etter flere år med nedgang, slik Khronos rundspørring avdekket i forrige uke. 

Det er også unikt at flere sykepleiertilbud operer på topplistene over de mest populære utdanningene. Deltidstilbudet ved Nord universitet har altså nest flest førstevalgsøkere per plass, mens sykepleierutdanningene ved OsloMet, NTNU og Høgskulen på Vestlandet er på ti på topp-lista over antall førstevalgsøkere totalt sett.

— Jeg er veldig glad for å se at vi har mange søkere til høyere utdanning, og at vi har rekordmange studieplasser. Norge trenger kompetanse fra høyere utdanning på mange områder fremover. I tillegg er det svært gledelig at så mange flere søker på sykepleier- og grunnskolelærerutdanningene. Vi har tatt målrettede grep for å øke rekrutteringen til disse utdanningene, og nå ser vi tydelig effekten av dette, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap), i en pressemelding.

— Dagens søkertall til sykepleiestudiet er gode nyheter. Jeg er så glad for at flere søker seg til det jeg mener er verdens fineste yrke, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, i en pressemelding.

Hun legger til at de ser at flere studiesteder har en positiv økning i antallet mannlige søkere. 

— For å løse den kritiske sykepleiermangelen er vi helt avhengig av at også flere menn synes yrket er attraktivt. Dette har vi jobbet aktivt for. Vi håper dette blir en økende trend i åra fremover, sier Sverresdatter Larsen.

— Vi lever i en urolig verden, og da søker mange seg mot yrker med mening. Unge ser viktigheten av helsekompetanse. Nå må studiestedene få lærerressurs nok slik at flest mulig studenter fullfører, og så må politikerne sikre arbeidsforhold slik at sykepleierne blir værende i yrket. Sykepleiermangelen i Norge er stor og økende, sier hun.

søkertall

Færre vil bli lærer, flere søker sykepleie

Humaniora og samfunnsfag har nedgang

Utdanningsområdet historie har en nedgang i førstevalgssøkere på litt over åtte prosent, etter en stor oppgang i fjor. Blant annet opplevde filosofistudier stor søkning i fjor, men nå ser vi at enkelte slike studier har en nedgang. Også utdanninger innen mediefag og samfunnsfag har fått færre søkere, med henholdsvis 7,3 og 2,4 prosent nedgang.

Forsker Arild Henrik Steen, tilknyttet OsloMet, sa til Khrono i forrige uke at når mange unge i dag opplever en usikkerhet, er det ikke er overraskende at de unge søker seg til utdanninger og yrker der de opplever det som sikkert å få jobb.

— Det som er helt sikkert er at vi trenger mange, og flere, innen helse- og omsorgsyrker i årene som kommer, sier Steen.

Han la til at det er et paradoks at man på den ene siden har mangel på arbeidskraft, på den andre siden har folk med høy utdanning som sliter med å få seg jobb. 

— Jeg vil tro at frykten for å ikke ha relevant kompetanse er lenger framme i hodet på de unge søkerne i dag, sammenlignet med noen år tilbake, sa Steen.

4000 flere har sykepleie som førstevalg

Helse- og sosialfagutdanninger er det største utdanningsområdet: Over 35.000 har satt en av disse utdanningene på topp.

I år er det sykepleie som har den klart største søkeroppgangen. Nesten 14.000 har sykepleie som førstevalg. Det er 4000 flere enn i fjor, og en økning på 40 prosent.

— Årets tall forsterker den positive trenden som startet i fjor, etter at regjeringen fjernet karakterkravene i norsk og matte. Vi vet at vi kommer til å trenge mange flere sykepleiere i årene som kommer, derfor er det veldig positivt at vi ser et hopp i søkingen til denne utdanningen, sier Aasland.

— Nå blir det mange som ikke får plass på sykepleie. Er det aktuelt å sende mer penger til lærestedene slik at de kan øke antall studieplasser?

— Da må jeg minne om at det er opp til institusjonene selv å prioritere de studieplassene de har, sier Aasland. 

Hun minner også om at praksis og praksisplasser er en flaskehals man også må ta hensyn til i disse utdanningene. Halvparten av sykepleierutdanningen er jo praksis.

— Det skal jo gjøres et opptak nå i løpet av sommeren, og så vet vi jo ikke hvordan plassene akkurat fordeler seg før det er gjort. I utgangspunktet så er jeg veldig glad for økningen. Det betyr at vi får høyt kvalifiserte, gode sykepleierstudenter, og fylt opp alle plassene, sier Aasland til Khrono.

Rekordmange studieplasser på medisin

Økningen i studieplasser på medisinutdanningene fortsetter. I år er det 856 studieplasser i medisin.

— Regjeringen har satset målrettet på å utdanne flere leger i Norge. Vi har økt antallet studieplasser med 140 siden vi tiltrådte i 2021. Det er viktig for fremtidens helsetjenester i Norge, sier Aasland.

I år er det nesten 3200 som har grunnskolelærer som sitt førstevalg, en økning på nesten 15 prosent. 

Tallene som presenteres nå er sammenlignet med søkertallene for et år siden. Rett før sommeren 2024 ble det klart at 35 ulike studietilbud for grunnskolelærere fikk dispensasjon fra karakterkrav, ett opptak som da ble gjort lokalt, og som ga et godt oppsving i antall frammøtte til disse utdanningene høsten 2024.

Over 1150 søkte sommeren 2024 i lokalt opptak på lærerutdanninger der karakterkravet er fjernet, og det igjen ga langt flere tomme studieplasser enn det søkertallene i april kunne tyde på. Ekstraopptaket ble gjort som lokalt opptak, så oppsvinget man ser nå i tallene er sammenlignet med søkertallene våren 2024, og ikke sammenlignet med hva ekstra opptaket innbrakte av student.

— Vi har nå flere søkere enn det er studieplasser til grunnskolelærerutdanningene. Det er ikke mange år siden situasjonen var motsatt. Regjeringen har tatt flere grep for å gjøre en god utdanning bedre, og vi har gjort mye for å bedre lærernes arbeidshverdag i klasserommet. Det tror jeg motiverer flere unge til å søke seg til grunnskolelærerutdanningene, sier Aasland.

grunnskolelærerutdanning

Torstein kom inn på lærer­studiet med 2 i norsk, Endre kom inn med 2 i matte

Nedtur for barnehagelærer

Mens søkingen til grunnskolelærer går opp, fortsetter søkingen til barnehagelærerutdanningene å falle. I løpet av de siste tre årene er antallet søkere nesten halvert. I år er det over 2100 som har barnehagelærerutdanning som sitt førstevalg.

— Søkertallene til barnehagelærerutdanning fortsetter å synke. Fra i fjor til i år med hele 16,8 prosent. Det er få som vil jobbe med de minste barna våre, hva gjør vi med det?

— Jeg tenker at dette også betyr at politikk virker. Nå har vi jobbet mye med å gjøre situasjonen i klasserommet bedre for læreren. Læreren skal være sjefen i klasserommet, vi skal ha mer utstyr til bøker, mer ressurser til veiledning. Og vi har satt i gang en diskusjon om lærerutdanningen og hva som skal til for å lage en virkelig god lærerutdanning, og lage en enda bedre med praksis og dermed ruste de nyutdanna lærerne enda bedre for den hverdagen som er i klasserommet. Da synes jeg det er ekstra gledelig at vi ser at de tallene går opp, sier Aasland som legger til:

— Så er det helt riktig at vi må klare å rekruttere enda bedre til barnehagelærerutdanningen. Det er en jobb vi må gjøre videre. Vi har styrket både etter- og videreutdanningsmulighetene, og veiledningsmulighetene for de som jobber i barnehage. Vi har sett en liten økning på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, som jeg tenker er veldig spennende å både følge med på og forsterke, sier Aasland. 

IKT-nedgang

Antall søkere til rene IKT-studier som informatikk har gått ned, etter å ha hatt svært mange søkere. I år har antallet som har en IKT-utdanning som sitt førstevalg sunket med 22 prosent fra i fjor, etter en periode med høy vekst.

Leder for utdanningspolitikk i Abelia, Anja Johansen, er bekymret.

— Nedgangen i søkning til realfag viser at rekrutteringstiltakene som har vært satt i gang for ikke har fungert. Antallet søkere med ikt-fag som førstevalg har falt til under 2018-nivå, og det er også færre søkere med realfag som førstevalg. Det er alvorlig. Norge trenger at ungdom søker seg til både realfag, teknologifag og ingeniørfag, sier Johansen.

Det er mange studieprogram som gir IKT-kompetanse som ligger under andre utdanningsområder i tallene fra Samordna opptak, for eksempel innen økonomi, realfag og teknologi. Realfagsstudier har en liten nedgang i antall førstevalgssøkere i år, på 1,6 prosent.

— Etter ti år med vekst i søkingen til IKT-studiene, ser vi i år for første gang på lenge en nedgang her. Det er overraskende, i lys av all oppmerksomheten rundt digitalisering og KI. For de teknologiske utdanningene ser vi i 2025 en fortsatt sterk økning i de som har maritime utdanningene på førsteplass. Her har antallet førstevalgssøkere økt med 185 prosent de siste 10 årene, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

— Hva tenker du om IKT-tallene? Vi skjønner at statistikken ikke yter faget hel rettferdighet, men det er vel likevel litt overraskende, eller?

— Regjeringen har økt antall studieplasser ganske betydelig i regjeringen, og vi fyller opp alle de studieplassene. Det er fortsatt 1,7 søkere bak hver studieplass i disse fagene, så det er mitt hovedbudskap, sier Aasland.

Hun legger til at hun syns det er vanskelig å si noe absolutt om dette betyr at elever og studenter ikke søker digital kompetanse, for jeg tror du vil se at IKT-fag er tydelig til stede også i mange andre fag også, sier Aasland.

11.559 søkere har ingeniørutdanning eller sivilingeniørutdanning på topp, en liten nedgang fra i fjor. Tallet på førstevalgssøkere til treårig ingeniørutdanning er stabil, med en liten nedgang på under én prosent. Antall søkere varierer en del mellom de ulike typene ingeniørutdanning, og mellom de 3-årige og 5-årige studiene. Søkertallet til sivilingeniør har gått litt ned fra i fjor, med 4,5 prosent, men det er fortsatt 2,3 søkere per studieplass.

barnehagelærerutdanningene

Klarer bare å fylle opp 2 av 3 studieplasser. Barnehagene fortviler

Nord universitet med størst vekst

For Nord universitet er det en økning i søkertallene på hele 18 prosent. 5062 søkere har Nord som førstevalg i år, mot 4300 i fjor. Universitetet markerer seg som det med størst vekst i søkertall denne våren.

— Vi er både takknemlige og fornøyde med at så mange velger våre utdanninger og vi gleder oss allerede til å ta imot studentene til høsten, sier rektor Hanne Solheim Hansen, i en pressemelding universitetet.

De sterkeste driverne til økningen i søkertall ved Nord universitet i år er god søking til sykepleie og andre helsefag, god søking til trafikklærerutdanningene og en ny nettbasert bachelor i økonomi og teknologiledelse.

— Vi har jobbet godt både med kvalitet i studiene og med rekruttering. Vi har et bredt studietilbud, og vi har lyttet til behovet for studier med mer fleksibilitet, sier Hansen.

Nord universitet tilbyr sykepleierutdanninger, både på heltid og deltid, på flere studiesteder. I Samordna opptak i år har Nord 916 søkere til sykepleierutdanningene, mot 416 i fjor. Det er altså over en dobling. 

I pressemeldingen presiserer samtidig Nord universitet at den reelle økningen i søkertallene til sykepleie er på 34 prosent. Deltidsutdanningene for sykepleie, som i fjor ble lagt ut på lokalt opptak, er i år inkludert i Samordna opptak.

Endringslogg

8.mai 2025, kl. 8.27: Lagt til en presisering av læreropptaket, som dels skjedde abre lokalt i 2024, og sammenligninger er krevende. Først når møtt-tallene foreligger til høsten vil man virkelig se om hvor mange flere lærerstudenter det faktisk blir.