Debatt ● Rannveig Beito Svendby

Nødhjelp til desperate doktorstudenter

Tips under bordet til deg som vurderer å droppe ut av doktorgraden.

Det har vært kjent lenge at mange doktorstudenter sliter, og vi venter fortsatt på at dette skal håndteres med endringer i doktorutdanningene på institusjonsnivå, skriver forfatteren. I mellomtiden har hun noen tips til de som tenker på å slutte.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono presenterer 10. august et nytt prosjekt fra Universitetet i Agder. Der forteller studiedeltagerne — 106 doktorstudenter — blant annet om krevende veilederrelasjoner som har ført psykiske utfordringer og langvarige sykmeldinger. I lys av dette understreker vitenskapsombud Anne Birgitta Nilsen 15. august at vi alle har ‘et ansvar for å bygge sunne, trivelige og rause forskerfellesskap’.

Ja, det høres jo fint ut, men hvordan skal vi gjøre det? Og, ikke minst — når skal det skje?

Det har vært kjent lenge at mange doktorstudenter sliter. Det høye frafallet er også en indikator. Omtrent 24 prosent fullfører aldri graden. Internasjonalt står det enda dårligere til. Totalt i vestlige land er det bare 40—50 prosent som fullfører doktorgraden.

Forskning på doktorstudenters erfaringer både nasjonalt og internasjonalt har etablert at personer i denne gruppen ofte er overarbeidet, har høye stressnivåer og sliter med depresjoner. Veilederkonflikter, svake koblinger til institusjonene, sosial isolasjon og høyt arbeidspress er vanlige frafallsgrunner.

Vi venter fortsatt på at dette skal håndteres med endringer i doktorutdanningene på institusjonsnivå. I mellomtiden har jeg noen tips på individnivå til deg som sitter og lurer på om du bare skal droppe hele greia.

Står du fast med doktorgraden, så oppsøk profesjonell hjelp. Har du sittet paralysert foran skjermen ute av stand til å åpne dokumentet «Avhandlingen» eller prokrastinert med å binge serier i over tre måneder, så er tiden inne. Du kan få timer hos psykolog gjennom fastlegen eller bestille timer privat om du har råd.

Psykologer jobber på ulike måter, så gjør et søk og finn en som bruker metoder som fungerer for deg. Mange kan få god hjelp i en psykolog som er praktisk orientert og målrettet. En psykolog kan støtte deg til å sortere tanker, opparbeide motivasjon, holde frister og komme i mål en gang for alle.

Har du sittet paralysert foran skjermen ute av stand til å åpne dokumentet «Avhandlingen» eller prokrastinert med å binge serier i over tre måneder, så er tiden inne.

Rannveig Beito Svendby

Doktorstudenter kan bli kraftig forsinket av at oppgaver relatert til avhandlingen stadig utsettes til fordel for andre oppgaver. De fleste vil oppleve at det ramler inn et vell av forespørsler i løpet av prosjektperioden. Det er avgjørende å ha et avklart forhold til dette og sette grenser.

Prioriter ditt eget prosjekt. Si nei til oppgaver ved siden av om du har mulighet til det. 

Det gjelder også oppdrag som du i utgangspunktet har lyst til å ta på deg. Takk høflig nei — og stol på at du vil få like spennende muligheter etter doktorgraden.

Et tips til deg som lett lar deg rive med eller avlede er å bruke «postkortmetoden», som kan beskrives slik: «Når du får en forespørsel eller henvendelse skal du alltid spørre deg selv om dette er et postkort. Et postkort leser vi, og så legger vi det bort. Et postkort krever ingen svar». Bevisst bruk av «postkortmetoden» er uvurderlig for en doktorstudent.

Et av funnene som går igjen i forskningsfeltet på doktorstudenters erfaringer, motivasjon og gjennomføringsevne er betydningen av kvaliteten på relasjonen mellom studenten og veilederen. Med en veileder som fungerer for deg får du rammer og støtte til å komme gjennom.

Men det finnes dessverre en hel del elendige veiledere der ute. Noen ganger blir veiledning til villedning. Haltende kjemi eller lite kompatible arbeidsmetoder kan også forsinke deg i flere år — eller føre til at du ikke kommer gjennom. Det er ikke verdt det!

Er du i en dårlig veilederrelasjon, så tenk på det som et giftig parforhold. Dere kan kanskje være lykkelige hver for dere, og med andre, men passer ikke sammen. 

Det er en ærlig sak. Det finnes rutiner for veilederbytte i alle høyere utdanningsinstitusjoner. Bytt heller før enn senere. Har du stått seks måneder i en fastlåst veilederkonflikt, så er du på overtid. Ta stegene som må til for å bytte — eller legg til en veileder eller to som du kan lene deg på for å komme gjennom.

Doktorstudenter med sterke koblinger til forskningsgruppa har større muligheter for å fullføre enn de som ikke har det. Forskningsgruppa skal fungere som et nettverk til å støtte deg gjennom forskningsprosessen. Legg frem skisser, ideer til artikler og presenter halvferdig arbeid for å få innspill fra erfarne kollegaer. Har du en intervjuguide eller søknad du vil ha kvalitetssikret, så send den rundt. Ta plass og bruk forskningsgruppa som en ressurs så ofte du kan.

Er dynamikken i forskningsgruppa dårlig, så må du aldri undervurdere nerders vilje til å si ja til å diskutere sitt eget fagfelt med en doktorstudent. 

Kontakt eksterne akademikere som jobber på feltet ditt. Be om en diskusjon, tips til litteratur eller teori. Send tekstene dine til gjennomlesning. Flere enn du tror vil være interessert i å bidra.

Vær klar over at når det kommer til stykket, så er det ditt prosjekt, og det er du som bestemmer. En veileder er nettopp det — en veileder. Veiledere gir anbefalinger. Om du er på randen av frafall og har et produkt som er ferdig nok, det vil si at de formelle kravene er på plass, men veileder sier at du ikke kan levere, så lever avhandlingen likevel.

Vær klar over at når det kommer til stykket, så er det ditt prosjekt, og det er du som bestemmer. En veileder er nettopp det – en veileder.

Rannveig Beito Svendby

 

Komiteens rapport kan brukes som en fagfellevurdering. Om du stryker, så får du konkrete innspill til hva som må bearbeides for at avhandlingen skal bli akseptert. Det kan være gull verdt for en doktorstudent som ikke har mer å tape. Kanskje er komiteens rapport, som en siste utvei, akkurat det du trenger for å utarbeide et tilfredsstillende produkt.

Selv om jeg oppfordrer til å ta grep for å fullføre doktorgraden er det noen ganger riktig å avslutte. 

Har det påvirket helsen eller familielivet på måter som ikke forsvarer at du bruker mer tid på doktorgraden, så sett strek og gå videre i livet.

Du ikke er alene, uansett hva du lander på — og det finnes et liv utenom doktorgraden.

Powered by Labrador CMS