«Du er ubrukelig. Det er ingen her som liker deg» Stipendiater forteller om hvorfor de byttet veileder

Av og til blir forholdet til veileder så belastende at stipendiaten ser seg nødt til å bytte veileder. Et kvalitativt forskningsprosjekt har samlet inn erfaringene til 106 stipendiater som har foretatt veilederbytte. De forteller hva årsakene var, hvordan det var å si fra om situasjonen og hva konsekvensene ble for dem. 

— Jeg har fått høre mange historier om krevende veilederforhold. Hele prosessen har vært vanskelig for mange av stipendiatene, som har opplevd å stå alene, vært prisgitt veileder og fått manglende støtte fra ledere når de vil bytte veileder, sier førstelektor Johan Kristian Andreasen ved Universitetet i Agder. 

— Gjort veldig inntrykk

De 106 deltakerne i forskningsprosjektet er enten nåværende stipendiater, tidligere kandidater som nylig har disputert, eller kandidater som har avbrutt studiet. De har alle selv tatt initiativ til å få bytte ut veileder med en annen. Underveis har mange slitt med søvnløshet, depresjon, angst og noen har utviklet kroniske helseplager.

— Mange beskriver psykiske utfordringer og langvarige sykmeldinger. Mange har vurdert å slutte, men har fortsatt og fått gjennomført veilederbytte. Når det har skjedd, er erfaringene overveldende positive. Majoriteten sier at de har fått en ny giv, større trygghet og at den nye veilederen har gitt dem en større grad av autonomi, sier Andreasen. 

Deltakerne i forskningsprosjektet kommer fra flere fagområder ved de fleste av landets universiteter og høgskoler. 

De vanligste årsakene til at de 106 stipendiatene har byttet veileder, er:

• Fraværende eller uinteresserte veiledere
• Faglig mismatch
• Autoritær og nedlatende kommunikasjon
• Detaljstyring og mistillit
• Maktmisbruk og trakassering
• Uoverensstemmelser mellom veilederne

— Å høre erfaringene de har hatt med veilederne og prosessen med veilederbytte, har gjort veldig inntrykk, sier Andreasen. 

Debatt ● Andreasen, Andreassen, Fossland, Høgestøl, mfl.

Mangelfulle systemer for konfliktutsatte stipendiater

«Du er ubrukelig»

Flere forteller at de ikke har fått veiledning og tilbakemeldinger, veiledere har vært autoritære, trakassert og frosset dem ut. Noen veiledere har truet stipendiatene om å ødelegge karrieren deres og publiseringsmuligheter. 

En stipendiat forteller:

«Jeg fikk høre at jeg var for dum til å ta en doktorgrad. Du er ubrukelig. Det er ingen her som liker deg». 

En annen fikk høre: «Du er ordblind, du kan aldri klare å skrive en doktorgrad … Jeg endte opp med å gå ut av veiledningen gråtende.»

Én måtte ha vitner til stede i all kommunikasjon med veileder. En stipendiat fra et annet land ble truet med hjemsendelse hvis ikke ordre fra veileder ble fulgt. En annen ble ignorert i flere måneder selv om stipendiaten gang på gang forsøkte å komme i kontakt med veileder. 

Fersk rapport

2 av 3 stipendiater vet ikke hva de kan gjøre i konflikter med veileder

— Bør ikke være springbrett

Ikke alle har så ekstreme erfaringer, understreker Andreasen. 

— Det vanligste er uinteresserte veiledere og faglig mismatch, der veileder mangler kompetanse på prosjektets tema eller metode, og prøver å styre prosjektet i en annen retning enn det kandidaten ønsker. Mange opplever også en detaljstyring som går ut over motivasjon og selvtillit. 

Forskeren er kritisk til at veiledning brukes som et springbrett til professoropprykk. Mange anser fullført ph.d.-veiledning som en forutsetning for å kunne søke opprykk til professor.

— Akademia er et veldig hierarkisk system. I mange tilfeller blir doktorgradsveiledning knyttet til karriereutvikling og der veilederen vil at stipendiatene skal bringe fram publikasjoner for seg selv. Da hender det at stipendiater blir tvunget til å være i et veilederforhold de ikke bør være i. 

I flere tilfeller blir det sett på som at veilederen eier prosjektet ved å ha fått forskningsmidler, og dermed blir en slags leder. Da blir stipendiater låst til prosjektet og veilederen. Det gjør at mange er redd for å bytte veileder av frykt for å miste arbeidet, forteller Andreasen. 

— Flere sier at de måtte skifte fagmiljø eller institutt, og flere måtte starte helt på nytt. Ikke alle får forlenget tid når de må starte på en ny doktorgrad.

doktorgrader

Stipendiater etterlyser en nøytral mekler når samarbeid med veileder krasjer

Noen fortsetter å veilede

Av og til er båndene for tette i forskningsmiljøet. Når stipendiaten prøver å si fra om at forholdet til veileder er dårlig, skjer det at lite blir gjort fordi de i den andre enden er alliert med veilederen. Det kan også gjelde tillitsvalgte. 

— Noen ganger er det gjengangere. Man ser at det er veiledere som får klager mot seg gjentatte ganger og likevel får veilede nye stipendiater. Dette er ofte ansatte som er flinke til å skaffe forskningsmidler og publisere, som og blir ansett for å være veldig dyktige. 

Ifølge Andreasen uttrykker flere at de er skuffet over at de ikke har blitt advart tidligere når «alle» visste at dette har skjedd før.

Noen av veilederne kommer dessuten fra andre land, som har helt andre forventninger til hierarki i veilederrelasjonen.

forskningsetikk

Veileder fikk advarsel: «Kritikkverdig og uakseptabel»

— Bør få uavhengig støtte

Johan Kristian Andreasen er opptatt av at det å bytte veileder bør normaliseres. 

— Man bør snakke tidlig med nye stipendiater om muligheten for veilederbytte. Det bør ikke være slik at dette skal være et personlig nederlag eller ødeleggende for karrieren. Problemene bør tas tak i tidlig og på lavest mulig nivå. 

I tillegg til kvalitetssikring av veiledning, bør det etableres tydeligere retningslinjer og prosedyrer for veilederbytte — med raskere saksbehandling, foreslår han.

— Et uavhengig støtteapparat bør på plass for stipendiater. For eksempel kan et uavhengig stipendiatombud være lett tilgjengelig, gi råd og involveres tidlig. Da kan man hindre at situasjonen eskalerer og går for langt. 

Varslingssak

Stipendiaten ville bytte veileder. Ble stemplet som uegnet til jobb

Lovfestet bytte i Sverige

President Karl Henrik Storhaug Reinås i Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) deltok nylig på en konferanse i Eurodoc, som er en samarbeidsorganisasjon for stipendiater i hele Europa. 

— Der var det veldig interessant å høre hva Sverige har gjort. De har lovfestet i universitets- og høgskoleloven at stipendiater har rett til å bytte veileder. Det er en rettighet de svenske stipendiatene har, som ikke de norske har. Dette er noe Norge også bør lovfeste for å heve statusen til stipendiater og ta på alvor at de har siste ordet. 

Reinås er enig med Andreasen i at et støtteapparat må på plass. Når det skjærer seg i dag, er det ofte instituttlederen som får saken på bordet. Han mener vitenskapsombud er svært viktig, noe ikke alle har.

— Da blir man svært sårbar. 

Kjøper veileders versjon

Han har hørt mange skrekkhistorier om forholdet mellom veileder og stipendiat. 

— Her nylig fikk jeg en e-post fra en stipendiat som tok kontakt fordi veileder ikke hadde svart på flere henvendelser i løpet av flere måneder. Da blir man hjelpeløs og sårbar uten ha en støtte rundt seg. 

SiN-lederen er opptatt av hierarkiet i akademia. Det er vanskelig for en stipendiat nederst i dette hierarkiet og bli hørt og tatt seriøst. 

— Versjonen til de med titler og status blir lettere trodd enn den stipendiaten har. Det er veldig synd fordi det er ikke alltid det er veilederen som har riktig forståelse av problemene. 

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 13,9 prosent av stipendiatene som fullfører på normert tid, mens 34 prosent gjør det innen fem år. 24 prosent avbryter doktorgradsutdanninga. 

— Veiledning må fungere for å klare å fullføre på normert tid, så det er absolutt i samfunnets interesse at stipendiatenes rettigheter blir styrket, sier Karl Henrik Storhaug Reinås.