Vårt ansvar for forsknings­fellesskapet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Skrekkhistorier om forholdet mellom veileder og stipendiat fra en studie utført av Johan Kristian Andreasen ved Universitetet i Agder gjør inntrykk på meg, både som medmenneske og som vitenskapsombud. I disse historiene får vi blant annet høre om uinteresserte veiledere, faglige misforhold, nedlatende ytringer og annen maktmisbruk.

President Karl Henrik Storhaug Reinås i Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) mener vitenskapsombud er svært viktig i denne sammenheng, og det er jeg helt enig med ham i. Som vitenskapsombud ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet — storbyuniversitetet vil jeg gjerne være med på diskusjonen om hvordan vi bedre kan legge til rette for veilederbytte, og jeg mener vi alle har et ansvar for å bygge sunne, trivelige og rause forskerfellesskap.

Fra vårt universitet kjenner jeg igjen det stipendiatene i studien til Andreasen sier om å stå alene. Hos oss på OsloMet har flere kollegaer fortalt meg om at når det oppstår problemer, så har de opplevd å stå veldig alene. 

veiledning

«Du er ubrukelig. Det er ingen her som liker deg» Stipendiater forteller om hvorfor de byttet veileder

Som vitenskapsombud vil jeg gjerne bidra til at mine kollegaer ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, inkludert midlertidig ansatte stipendiater, føler seg mindre alene i krevende situasjoner, og alle er velkomne til å ta kontakt.

Vitenskapsombudet har en uavhengig rolle og funksjon og har ingen tilhørighet til et institutt eller en seksjon. Når du kontakter vitenskapsombudet, så er det bare ombudet som involveres i din sak og ingen andre, med mindre du selv ønsker det. 

Vitenskapsombudet har taushetsplikt og rapporterer ikke til noen om saker hen er involvert i.

Debatt ● Andreasen, Andreassen, Fossland, Høgestøl, mfl.

Mangelfulle systemer for konfliktutsatte stipendiater

Vitenskapsombudets «primære oppgave skal være å forebygge brudd på forskningsetiske normer gjennom å bidra til bevissthet omkring forskningsetikk i universitetet. Ombudet skal også fungere som en fortrolig megler mellom de ulike formelle leddene i institusjonen. Rollen skal representere et lavterskeltilbud, i tråd med ambisjonen om å løse saker på lavest mulig nivå. Vitenskapsombudets styrke er å operere i vanskelige enkeltsaker som ikke behandles i den formelle varslingslinjen.» (OsloMet notat 14.11.2023)

Vitenskapsombudet skal være en ressurs for alle ansatte. 

I min arbeidsinstruks som vitenskapsombud står det blant annet at vitenskapsombudet skal:

• opptre som en uformell megler i saker innenfor vitenskapsombudets virkeområde.
• bistå med å løse konkrete saker så tidlig som mulig og på lavest mulig nivå.
• gi veiledning og råd til fakultetets ansatte i forskningsetiske spørsmål og om vitenskapelig redelighet.

Jeg tror mange tenker på forskningsetikk som regler, retningslinjer og godkjenninger fra SIKT knyttet til personvern. Mindre kjent er muligens det ansvaret vi alle har for forskerfellesskapet og for å behandle hverandre med respekt. 

Fersk rapport

2 av 3 stipendiater vet ikke hva de kan gjøre i konflikter med veileder

I Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) sine retningslinjer kan vi lese at:

«Forskere har ansvar overfor alle personer som inngår i eller deltar i forskning. Forskere skal respektere deres menneskeverd og ta hensyn til deres personlige, integritet, sikkerhet og velferd. Informert samtykke til å delta i forskning er et forskningsetisk hovedprinsipp.» 

Verdt å merke seg er at i retningslinjene fra NESH står det at forskere har ansvar overfor alle personer som inngår i eller deltar i forskning, ikke bare informantene, men også kollegaer, slik jeg leser retningslinjene.

Debatt ● Trine B. Haugen

Heller vitenskapsombud enn ombud kun for stipendiater