Doktorgrader

Vil at flere utlendinger som tar doktorgrad i Norge skal bli igjen

Fire av ti utenlandske forskere forlater Norge i løpet av de første årene etter at de har fullført doktorgraden.

Kontaktkonferansen 2026. Sigrun Aasland
Publisert

Menon Economics har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet utredet muligheter og barrierer for å tiltrekke og beholde høyt kvalifiserte utenlandske forskere i Norge.

FAKTA

Om undersøkelsen

  • Menon Economics har analysert barrierer for å tiltrekke og beholde høyt kvalifiserte utenlandske forskere. Rapporten beskriver hva som må til for at Norge skal hevde seg i den globale konkurransen om viktig kompetanse.
  • Rapporten ser også på tiltak og erfaringer fra Sverige, Finland, Nederland, Singapore og Canada.
  • Menon Economics har innhentet data fra tidligere utenlandske doktorgradskandidater i Norge og gjennomført intervjuer med arbeidsgivere og sentrale aktører i forskningssystemet.
  • Rapporten skal inngå i kunnskapsgrunnlaget for Kunnskapsdepartementets ekspertgruppe som skal se på doktorgradsutdanningene i Norge.
  • Kilde: Kunnskapsdepartementet

Et av funnene er at den utenlandske andelen av avlagte doktorgrader er mer enn doblet siden årtusenskiftet, og at mange av de utenlandske forskerne forlater Norge i løpet av få år etter disputasen.

I 2023 sto utenlandske statsborgere for 42 prosent av alle godkjente doktoravhandlinger i Norge. Rundt 40 prosent av de utenlandske ph.d.-kandidatene forlater landet innen fem år, mens 70 prosent har dratt innen 11 år.

Menon Economics peker på mangel på karrieremuligheter og lavt lønnsnivå som viktige grunner til at forskerne dropper Norge. Mange sliter dessuten med språkbarrierer, sosial isolasjon og utfordringer knyttet til partnerens jobbmuligheter.

— Avhengig av forskere fra andre land

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) vil at flere skal bli i Norge.

— I regjeringens plan for Norge er konkurransekraft, innovasjon og verdiskaping sentrale mål. Da er vi avhengig av dyktige forskere og spesialister fra andre land i både næringsliv og akademia. Derfor må vi gjøre mer for å beholde flere av de som kommer fra utlandet for å ta en doktorgrad i Norge. 

En ekspertgruppe skal straks i gang med å se på doktorgradsutdanningene, og denne rapporten blir viktig i deres arbeid, sier hun i en pressemelding.

Det var på Kontaktkonferansen mellom Kunnskapsdepartementet og toppene i kunnskapssektoren for ett år siden at daværende statsråd Oddmund Hoel først varslet at en ekspertgruppe om doktorgradsutdanningene var på trappene. Målet med utredningen er å legge om doktorgradsprogrammene slik at de i større grad møter samfunnets behov, ble det sagt den gangen.

Vil lempe på utlendingsreglene

Menon Economics rapport viser at det norske systemet for mottak og integrering av internasjonale forskere fremstår som fragmentert. 8 av 10 internasjonale doktorgradsstudenter sier de ikke mottok nok informasjon om hvordan de kunne etablere seg i Norge etter endt utdanning.

Menon foreslår en rekke tiltak for å beholde flere av forskerne som tar doktorgraden i Norge.

Blant annet anbefaler de å synliggjøre bedre eksisterende karrieremuligheter for forskere som er tidlig i karriereløpet, og de foreslår at fagforeninger og forskernes støtteapparat må løftes mer fram.

De peker også på at utlendingsregelverket er en barriere. Khrono har tidligere skrevet om forskere som har stått i fare for å miste oppholdstillatelsen fordi de har tatt på seg sensoroppdrag ved andre utdanningsinstitusjoner enn der de er ansatt.

Menon anbefaler at regelverket for biverv må gjennomgås og at det åpnes for at «forskere i større grad kan påta seg relevant arbeid som styrker deres forskningskompetanse.» 

Det kan gjøres ved å justere bestemmelsene i utlendingsloven og utlendingsforskriften, blant annet slik at retten til å påta seg kortvarige og faglig relevante oppdrag omfattes av oppholdstillatelsen, heter det i rapporten.

— Dårlige språkkurs

Språkbarrierer trekkes fram som en spesielt utbredt utfordring for utenlandske forskere.

I intervjuer med arbeidsgivere i privat næringsliv, akademia og instituttsektoren og i en spørreundersøkelse blant tidligere internasjonale ph.d.-kandidater, kommer det fram at flere av språkkursene som tilbys gratis skal være av lav kvalitet og at språkkurs av høyere kvalitet koster mye.

Dette reduserer mulighetene og insentivene for å lære seg norsk, påpeker Menon Economis, som anbefaler subsidierte språkkurs.

Powered by Labrador CMS