Vi må øke satsningen på nordisk forskningssamarbeid

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi lever i en tid preget av mye uro, hvor uforutsigbarhet preger hverdagen til mange forskere og forskningsinstitusjoner. 

Økende polarisering og konflikt preger nyhetsbildet. 

Norge er et lite land, vi er sårbare om vi står alene – også innen akademia. I lys av dette verdensbildet står økt samarbeid med våre nordiske naboland fram som en nødvendighet, men også som en unik mulighet.

Vi ser at de nordiske landene finner sammen på flere arenaer og spesielt innen forsvarssamarbeid. Det er viktig at denne positive utviklingen også overføres til andre sektorer, som akademia. 

Et styrket nordisk samarbeid har gode muligheter for å skape synergi med internasjonal tyngde innen forskning og innovasjon. Våre samfunn ligner hverandre, og vi har institusjoner med høy grad av tillit. 

Samtidig har vi også mye å lære av hverandre. 

Debatt ● Næss Røtvold og  Sæther

Stortinget må slå ring om den frie vitenskapen

Vi har sterke forskningsmiljøer innen forskjellige felter og ulike administrative systemer, som kan optimaliseres gjennom økt samarbeid. Dette kan legge til rette for oppbygging av større faglige fellesskap, med bedre forskning og økt attraktivitet for unge og etablerte forskere.

Disse temaene var viktige da Nordisk ministerråd nylig inviterte de nordiske unge akademiene til København for å diskutere hvordan forskningssamarbeidet i Norden kan styrkes. Vi fokuserte på at økt samarbeid ikke bare vil gi sterkere nettverk og flere forskningsprosjekter, det vil styrke vår kollektive kunnskapsberedskap. Dette er viktig for å gjøre samfunnene våre i stand til å møte både dagens og morgendagens utfordringer.

For å realisere det nordiske potensialet, må vi ha gode virkemidler. Helt sentralt er finansiering som legger til rette for samarbeid. 

NordForsk er et eksisterende verktøy som i større grad kan brukes til dette formålet. NordForsk er organisert under Nordisk ministerråd og skal nettopp legge til rette for nordisk samarbeid innen forskning og forskningsinfrastruktur, men for mange forskningsmiljøer finnes det i dag begrensede muligheter til å søke støtte her.

Mange av utlysningene er nemlig tematiske, blant annet for prosjekter innen samfunnssikkerhet, kunstig intelligens og utdanning. 

Dette er viktige områder, men bredere utlysninger ville lagt til rette for et mer utstrakt forskningssamarbeid mellom fagmiljøer i de nordiske landene. 

Debatt ● Rawan Jouhar

Akademisk frihet krever akademisk ansvar

Flere åpne utlysninger vil også styrke den akademiske friheten, gjennom å tilrettelegge for mer nysgjerrighetsdreven forskning i Norden. 

I en verden der vi ser at akademisk frihet er truet, vil en nordisk innsats for å styrke dette grunnleggende prinsippet, være en markering som kan vekke internasjonal oppmerksomhet. Fri forskning gir oss mulighet til å finne svar på spørsmålene vi enda ikke vet at vi trenger svar på.

Et annet viktig prinsipp for å styrke forskningssamarbeid gjennom finansieringsordninger, vil være å finne rett balanse mellom store og små støtteordninger. Mange fruktbare forskningssamarbeid starter gjennom tilfeldige møter, felles idéer eller mindre nettverk. 

Derfor er det viktig at utlysninger ikke bare gir mulighet for de store, ambisiøse prosjektene, men også er tilgjengelige for nettverksbygging, mobilitet og mindre prosjekter med større sjanse for å få finansiering.

Her er særlig de unge forskerne viktige. 

Debatt ● Jordheim og Rem

Demokrati er beredskap

For å beholde de nordiske talentene i akademia, må vi ha verktøy som sørger for at de kan fortsette med nysgjerrighetsdreven forskning, gjennom ordninger der de prioriteres for å få støtte til sitt arbeid og bidrar til at forskning er en attraktiv karrierevei.

En utfordring som ligger til hinder for dette er selvfølgelig de eksisterende økonomiske rammene for å finansiere nordisk forskning, gjennom organer som NordForsk. 

Økt samarbeid mellom nabolandene er avhengig av politisk prioritering. Vårt møte i København levnet ingen tvil om at dette er ønsket fra de unge forskernes side. Potensialet for samarbeid er stort, men for at Norden skal forenes til et internasjonalt akademisk tyngdepunkt, må nordisk forskningssamarbeid ha bedre vilkår enn i dag.