Internasjonale doktorstudenter faller utenfor

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Jeg føler meg isolert eller på en måte ekskludert fra det som foregår på universitetet». Det sier en av de 8 internasjonale doktorstudentene som har deltatt i en intervjustudie om hvordan denne gruppen opplever å ta doktorgraden i Norge.

Funn fra studien og tidligere forskning avdekker at mange internasjonale doktorstudenter strever på arbeidsplassen. Under peker jeg på noen av utfordringene, og hvordan norske utdanningsinstitusjoner med enkle grep kan bedre forholdene. 

Andelen med internasjonale arbeidstagere i akademia har økt de siste årene. 

I 2024 var det 1850 doktorstudenter som fikk avhandlingen sin godkjent i Norge. Av disse var hele 778 utført av internasjonale doktorstudenter (SSB). De er i dag en stor gruppe akademikere med unike behov som det akademiske kollegiet må være bevisst på og ta hensyn til. 

DOKTORGRAD

Internasjonal stipendiat i Norge: — Føler meg isolert

Det er kjent fra forskning at doktorstudenter har høyt stressnivå og er utsatt for overarbeid, depresjoner og arbeidsrelaterte frustrasjoner. Internasjonale doktorstudenter har merbelastninger som kommer på toppen av slitasjen ved å ta en doktorgrad.

Internasjonale doktorstudenter har flyttet til et annet land. Noen er i utlandet for første gang, og har kanskje både partner og barn med på flyttelasset. Det å ha investert så mye skaper et ekstra press for å lykkes.

I tillegg møter de en ny forsknings- og utdanningskultur i vertslandet. For noen er det radikalt annerledes enn det de kommer fra. De trenger både informasjon og tilvenning.

doktorgrader

Ein av fem kjem aldri i mål

Mange snakker andre- eller tredjespråk på daglig basis. Det kan være slitsomt i lengden. Studentene skal også bygge opp et faglig og sosialt nettverk i vertslandet. I tillegg opplever enkelte minoritetsstress. En ny rapport fra Sverige viser dessuten at migrasjonspolitikken skaper systematiske barrierer, forsinkelser og frafall for internasjonale doktorstudenter.

Norske utdanningsinstitusjoner har ansvar for å sikre at internasjonale doktorstudenter har et godt og trygt arbeidsmiljø under doktorstudiet. 

Dette er et lovpålagt krav — men også viktig fra et medmenneskelig ståsted. I tillegg vil det forebygge frafall, som er oppsiktsvekkende høyt i doktorutdanningene. 

Internasjonale akademikere er en stor ressurs. Hvis det er et mål å styrke gruppens forutsetninger til å levere — og kanskje også beholde arbeidskraften etter at studentene har avlagt doktorgraden, er det nødvendig å ta grep. Den institusjonelle støtten til internasjonale doktorstudenter er i dag for dårlig.

doktorgrader

Så mange fikk ikke godkjent doktor­avhandlingen sin

En av de mest sentrale utfordringene som løftes frem av internasjonale doktorstudenter er språkbarrierer. De fleste internasjonale studentene som kommer til Norge for å ta doktorgrad snakker ikke norsk fra før. 

Da er det en stor utfordring når institusjonene bruker norsk som en generell standard — og det er normen ved mange institusjoner. Det gjør at internasjonale arbeidstagere går glipp av informasjon som er sentralt for å utføre arbeidet.

En av deltagerne i studien forteller for eksempel at hen ikke hadde noen innsikt i hvordan det norske utdanningssystemet fungerte før ankomst. Hen hadde et stort behov for informasjon, men det var ingen arenaer for det. 

Da hen hørte at nyansatte ble invitert til et velkomst- og opplæringsarrangement ble hen glad: «Jeg var sånn: Topp! Opplæring for nye ansatte — jeg får informasjon der!». Men arrangementet ble holdt på norsk, og hen fikk ikke med seg hva som ble formidlet.

Debatt ● Knut H. Sørensen

Kunnskapsløshet om doktorgrader

I tillegg kan bruk av det lokale språket som standard skape en opplevelse av utenforskap. En av deltagerne forteller for eksempel at hen følte seg «fortapt» på årets julearrangement. Alt foregikk på norsk, og hen hadde ikke forutsetninger for å skjønne noe av det som foregikk. «Jeg følte at jeg bare var der for å spise noe mat», sier hen.

Det vil kreve lite for norske utdanningsinstitusjoner å legge seg på en linje med parallellinformasjon på engelsk. Det er en avgjørende forskjell for dem som ikke snakker norsk. 

Studiedeltagerne etterlyser at institusjonene bidrar med et engelsk alternativ til for eksempel:

• Ansattmøter
• Opplæring for nyansatte
• Kurs og webinarer for ansatte
• Invitasjoner til fagmøter og sosiale treff
• Møtereferater og informasjon som sirkuleres på e-post
• Digitale kart over campus
• Merkelapper på mat i kantina
• Skilt på universitetsområdet
• Teamsrom der doktorstudentene kommuniserer

Debatt ● Lise Lyngsnes Randeberg

Slik kan vi få flere forskere

En overlappende utfordring til språkbarrierer er sosialisering og å etablere relasjoner i det norske kollegiet.

En av studiedeltagerne forteller at bortsett fra et ukentlig opplegg på jobb møter hen ingen kollegaer. Selv om hen har delt kontor med en kollega i over ett år har hen fortsatt ikke klart å komme forbi høflighetsfrasene. Hen skjønner ikke hva hen gjør feil, og beskriver seg som isolert og ensom. 

I likhet med denne personen lever en del internasjonale doktorstudenter i, men likevel utenfor fagmiljøet i årevis. De blir ikke invitert hjem til noen, kommer ikke inn på sine norske kollegaer, og lever i et ufrivillig utenforskap.

Debatt ● Gard Frækaland Vangsnes

Stipendiatenes klagesang, vers to

I boken Belonging without Othering (2024) anbefaler Powell og Menendian «bridging» som en institusjonell strategi for å bidra til økt tilhørighet. Det går ut på at institusjoner organiserer aktiviteter med mål om å støtte ulike grupper med å styrke relasjonelle bånd.

Det kan gjøres på et lavterskelnivå ved å invitere til en multikulturell konsert med musikk som representerer områder de ansatte er fra eller en middag med retter fra alle landene. Det kan også gjøres større ved å organisere en workshop om kulturelle forskjeller og tverrkulturell kommunikasjon med eksempler fra arbeidsmiljøet.

Noen internasjonale doktorstudenter trives og fungerer utmerket i det akademiske fellesskapet — og det er bra. 

For dem som ikke gjør det vil parallellinformasjon på engelsk og tverrkulturelle møtepunkter arrangert av institusjonene være to tiltak som kan utgjøre forskjellen mellom trivsel og mistrivsel, mellom å bli og å dra — og mellom frafall og gjennomføring av doktorgraden.

doktorgrader

994 kandidater disputerte våren 2025. NTNU på topp