Vi trenger et Erasmus-program for Afrika og Asia Erasmus-programmet er fantastisk, men fører til at norske utvekslingsstudenter hovedsakelig reiser til Europa. Fremover bør vi legge bedre til rette for at flere nordmenn drar på utveksling til andre verdensdeler.
Engelsk til besvær? Ja, det finnes tildels store utfordringer når pensum, undervisning, publisering, formidling, konferanser og samarbeid alt skjer på engelsk. Internasjonaliseringen har imidlertid kommet for å bli og kan ikke reverseres.
Forenklet framstilling om norsk fagspråk fra publiseringsutvalget Norsk fagspråk er under sterkt press fra engelsk i akademia. Språkrådet mener det er tvilsomt om forskningen kan fritas helt fra å stå bak dette presset, slik Publiseringsutvalget ser ut til å mene.
The struggle of learning a new language is real Here are three dilemmas about demanding researchers to learn Norwegian within their working hours.
Selektiv akademisk aktivisme Kvifor ropar ikkje fleire om akademisk boikott av Rwanda? Fordi pressgruppene for boikott er selektive og ikkje lukkast i å tenkja prinsipielt om universitetssamarbeid og akademisk fridom.
En studiestøtte som ikke strekker til — heller ikke i utlandet En ny rapport viser at studiestøttens kjøpekraft har gått betydelig ned de siste årene. Vi sjekket hvordan det lå an med våre utenlandsstudenter, skriver lederen av Den norske veterinærforenings studentforening.
Norsk medisinsk fagspråk bør rødlistes som en truet art — ikke svartelistes Avvisningen av norskspråklige artikler i medisinske doktoravhandlinger ved Universitetet i Oslo er et eksempel på at norsk medisinsk fagspråk er truet.
Mener regjeringen at vi ikke trenger filologer i dette landet, kun ingeniører? I Europa understreker mange hvor viktig det er at de unge lærer seg fremmedspråk i dagens internasjonale samfunn. Likevel kutter vi ut fremmedspråkspoengene. Hva i all verden er det vi driver med her oppe på berget?
Norsk høyere utdanning må være gratis for alle På tross av gratisprinsippet valgte regjeringen å bryte med sin egen politikk og innførte skolepenger for studenter fra utenfor EØS og Sveits. Hva blir det neste?
Internasjonale studenter føler seg uvelkomne i Norge I møte med norsk byråkrati hadde flere av våre skolepengebetalende studenter i praksis ikke råd til verken mat eller bolig, og de følte seg avhengig av hjelp og økonomisk bistand fra fremmede. Dette er ikke god reklame for Norge.
Internasjonal på- og avstigning Det koster ikke mye økonomisk å arrangere et godt på- og avstigningsprogram. Det koster derimot en god del egeninnsats og vilje, men jeg vil påstå at man ikke har råd til å la være og at man får mye igjen for arbeidet.
Utdanning gir mennesker håp og kraft Rektor Svein Stølen møtte flyktninger og fordrevne i Uganda: — Utdanning er avgjørende om vi virkelig tror at vi kan møte det globale samfunnets store utfordringer. Norge bør styrke internasjonalt samarbeid, ikke svekke det.
The Unseen Impacts of Tuition Fees and the Erosion of Diversity The implementation of current government initiatives threatens to disrupt and, quite simply, bring an end to an invaluable ‘pipeline’ of talented and productive individuals in Norway.
Om verdien av internasjonalisering og studentutveksling Vår egen kandidatundersøkelse viser at studenter som har vært på utveksling har svært ulik oppfatning av verdien utenlandsoppholdet har for videre arbeid og karriere, sammenlignet med Nifus arbeidsgiverundersøkelse.
Språkdebatt på feil premiss Det finst meir hensiktsmessige måtar å sikre eit levande norsk fagspråk på enn å tvinge unge forskarar i mellombelse stillingar til å ta eit kurs mange av dei korkje ønskjer eller ser noko nytte av.
Russiske forskere vender seg mot Kina Før samarbeidet russiske forskere mest med kolleger i Tyskland og USA, men nå har Kina overtatt plassen. Russiske forskere har også sluttet å dra på internasjonale konferanser.
Krokodilletårer fra utlendinger i akademia? Nå protesterer 446 ansatte ved universiteter og høgskoler mot kravene om norskopplæring som blir foreslått i Handlingsplan for norsk fagspråk. Det vil si de protesterer ikke, de er bekymret. Den første av flere kronikker som følger oppropet, har et språk som oser av forurettethet.
Man kan tilrettelegge norskopplæringa for internasjonalt ansatte uten å ty til forskriftsfestning av norskkrav Her er fire forskningsbaserte forslag.
How to facilitate Norwegian language learning for international staff in academia? It is possible to facilitate Norwegian language learning without resorting to mandating Norwegian language requirements. Here are four research-based proposals.
Funksjonshemmede studenter utestenges fra utveksling I disse dager planlegger mange studenter å dra på utveksling. Det er en opplevelse for livet. Men om du har et assistansebehov, får du altfor ofte ikke lov til å dra.
Ikke steng flere dører til verden utenfor EU Nedbyggingen av kontakten med verden utenfor EU kan ha langsiktige negative konsekvenser. Vår nye forsknings- og høyere utdanningsminister bør ta med flere faktorer i regnestykket enn forgjengerne har gjort.
Arbeidsgivere ser ingen fordel i utdanning fra utlandet Norske arbeidsgivere verdsetter i liten grad utdanning fra utlandet, viser Nifus arbeidsgiverundersøkelse. Regjeringens mål om at halvparten av alle studenter skal på utveksling, står likevel fast.
ANSA: På tide å se utenlandsstudentene! ANSA gratulerer Oddmund Løkensgard Hoel som studentenes minister. Vi forventer en statsråd med reelle ambisjoner for internasjonalisering.
Nobeldirektøren er uroa: «Noreg driv med ein nasjonalistisk retrett» Det er mykje som gir grunn til uro, seier Vidar Helgesen, og meiner at kunnskapsnasjonen Noreg er sløva av oljen. Statsråd Sandra Borch svarar at nobeldirektøren driv med svartmåling.
På danske universiteter er 4 av 10 forskere utenlandske Ved tre danske universiteter er de utenlandske vitenskapelig ansatte i flertall.
Akademia kan bidra i regjeringens nye Afrika-strategi Et bredt partnerskap med afrikanske land må inkludere en tung satsing på humaniora og samfunnsfag. Det kan bidra til å utvikle demokrati og styrke lokalt forankret kunnskap i møte med internasjonale interesser.
25 prosent flere utenlandske forskere i Norge på fem år Ved Kavli-instituttet på NTNU er de utenlandske forskerne i klart flertall.
Velkommen til det internasjonale utdanningsmarkedet, Norge! Når virkeligheten synker inn, og støvet begynner å legge seg, er det ingen grunn til at ikke Norge skal kunne oppnå det samme som Sverige, Danmark og Nederland har klart.
Utenlandsstipend: Forskningsrådet endrer ordlyden i utlysning Khrono-saken om Anwesha Dutta ved Chr. Michelsens Institutt viser at innretningen på kravet til stipend for utenlandsopphold ikke treffer etter intensjonen. Forskningsrådet endrer derfor nå ordlyden i utlysningen.
Endrer utlysningstekst: Her er ordet som endrer «alt» Forskningsrådet bytter ut ett ord med et annet. — Dette er bedre, sier professor Finn Arne Jørgensen.
Reagerte med sjokk da hun så Forskningsrådets grep Forskningsrådet krever nå at alle som vil ha stipend for utenlandsopphold har norsk master- eller doktorgrad. Reaksjonene er skarpe. Målgruppen er ikke forskere som allerede er mobile, svarer Forskningsrådet.
Ble vårt «lille land» nå litt mindre? Innføring av studieavgift for ikke-europeiske studenter har ført til et fattigere grunnlag for å forstå verden rundt oss. Innser regjeringen konsekvensene av dette?
Handler internasjonalisering av høyere utdanning om bistand? Føres regjeringens stipendordning på bistandsbudsjettet eller budsjettet til Kunnskapsdepartementet? Det har faktisk noe å si.
Sikkerhet eller åpenhet? Å løse verdens fremtidige energibehov er en stor og viktig oppgave, men vi må ikke bli ubetenksomme. Internasjonalt forskningssamarbeid er nødvendig, men det kan ikke og må ikke gå på bekostning av nasjonal sikkerhet.
Den lokale veien til internasjonalisering Vi kan ikke vente på en gjeninnføring av den gamle kvoteordningen — nasjonale stipendordninger er et vått plaster på såret. Vi må gå til verks lokalt, skriver to studentpolitikere, og her er fem punkter om hvorfor det er en god idé.
«Absurd» møte med norsk utlendingsbyråkrati. Måtte mekle mellom etatane Det norsk-britiske forskarparet kom til Noreg for å jobbe på NTNU og Sintef. Først måtte dei trenge gjennom ein mur av mistru og mistenkeleggjering.
Over 300 signaturer mot regjeringens kutt i globale forskningsprogrammer Flere hundre har på kort tid skrevet under på et opprop mot regjeringens kutt i bevilgningene til utviklingsforskning.
Regjeringens nye forskningspolitikk minner om Donald Trump og høyrepopulisme Regjeringens «Norge først»-politikk, med avtroppende statsråd Ola Borten Moe i spissen, risikerer å rive ned eksisterende gode fagmiljøer og hindre etableringen av nye, skriver NMBU-professor.
Snørr og bart i debatten om internasjonalisering Selv om universitetene alltid har vært, og skal være, internasjonalt orienterte, krever globaliseringen en ny debatt om institusjonene spesielt og nasjonalstatenes rolle generelt.
«En plikt til å forlate landet». Forskarparet Noreg ikkje ville ha Han er frå Noreg, ho frå Sør-Afrika — saman planla dei ei framtid i «kunnskapsnasjonen». Det blei alt anna enn enkelt.
Hva mener vi med digital undervisning? Hvis en tredjedel av undervisningen skal være digital, overoppfyller mange faglærere denne normen med god margin, selv om vi nå er i en normalsituasjon etter pandemien.
Vil at alle skal lære norsk, men vet ikke hva de skal lære Stipendiater og postdoktorer skal ha norskopplæring tilsvarende 15 studiepoeng. Men foreløpig er det ikke bestemt hva innholdet i disse skal være.
Kvalitet i forskning skrus tilbake femti år Uten internasjonalisering vil forskningen på mitt fagfelt falle i kvalitet, skriver Svenn-Erik Mamelund.
Dramatisk nedgang i talet på studentar utanfrå EU/EØS Studieavgifta skremmer internasjonale studentar. Ved Universitetet i Agder har berre fire studentar tatt imot og betalt for plass, mot 84 i fjor.
— Eit signal frå statsråden som uroar oss djupt SV fryktar «nedbygging av internasjonal solidaritet», etter at regjeringa har sett program for globalt samarbeid på pause.
Regjeringa garanterer ikkje for samarbeidsprogram med land utanfor EU — Naturleg å sjå på verkemidla på heile internasjonaliseringsfeltet, seier statssekretær etter at utlysing av 175 millionar kroner er lagt på is.
Stansar program for samarbeid med land utanfor Europa. — Svært uheldig Utlysing av 175 millionar til samarbeid og studentutveksling med land i Asia, Afrika og Latin-Amerika blir lagt på is.
Handlingsplanen for norsk fagspråk maler med for bred pensel Å innføre obligatorisk norskopplæring for internasjonale stipendiater er et feilgrep, mener rektor ved Universitetet i Bergen.
Akademisk apartheid, nei takk! Myndigheitene legg opp til ein uhaldbar apartheid-situasjon i høgare utdanning når dei innfører studiepengar for internasjonale studentar utanfor Europa, skriv professor.
Hun er ny president for europeisk organisasjon for internasjonalisering Gro Tjore er valgt til ny president for Academic Cooperation Association.
Norskopplæring er en investering i akademia og samfunn Regjeringens forslag om minst 15 studiepoeng i norsk for utenlandske stipendiater er en god idé, mener utenlandsk forsker som selv begynte å lære norsk som stipendiat i Norge.
Klarar ikkje den internasjonale eliten å lære seg norsk? Kor krevjande er det å lære seg eit brukbart norsk når dei bur og arbeider her i landet?
Utlendingsregel hindrer henne i å forske i utlandet Siden stipendiat Lidia Luque har søkt norsk statsborgerskap, får hun ikke dra på et tre måneders forskningsopphold i utlandet.
The Democratic Problem at NHH «International PhDs and post-docs make a valuable contribution to NHH’s social and research environment; they participate in events, conduct research, teach lectures, and publish at high levels. But these groups are ineligible for representation in NHH’s highest decision-making body, its board.»
Skinndemokrati på NHH Vi har lyktes godt med internasjonal rekruttering, men vi svikter på noe av det viktigste, skriver Simen Bø.
Hva er mangfold i norsk akademia? Mangfoldet er i norsk akademia er importert og kommer av en internasjonaliseringsprosess, uavhengig av inkludering av nasjonale etniske minoriteter.
Vedtok prisliste for internasjonale studenter Universitet i Oslo (UiO) vedtok prisliste for internasjonale studenter på styremøtet tirsdag.
Strenge språkkrav vil svekke UiO De nye språkkravene ved UiOs SV fakultet vil svekke forsknings- og undervisningskvalitet. De vil også vanskeliggjøre hverdagen til nyansatte kolleger og hindre rekruttering av de beste hodene fremover, skriver fire professorer.
Undersøkelse: Derfor vil ikke internasjonale toppforskere jobbe i Norge — Noen liker kanskje å tenke at det er veldig attraktivt å komme til Norge. Men i et globalt perspektiv er vi et avsidesliggende land, sier forsker Ingvild Reymert.
Studieavgift er korttenkt kunnskapspolitikk Regjeringen fraviker gratisprinsippet for studenter fra land utenfor EØS/Sveits. Med det fjerner de samtidig ett av våre fremste konkurransefortrinn, hindrer internasjonalisering og skaper mer byråkrati, skriver 7 medlemmer fra Akademiet for yngre forskere.
Feilslåtte og ekskluderende norskkrav Utenlandske forskere jobber mest, og må i tillegg lære seg norsk. Strukturell støtte for å sikre fortsatt internasjonalisering må til, skriver Petterson, Kunst, Anjum, Obaidi, Junker, Coenen og Vu.
Vi trenger mer internasjonalisering, ikke mindre Internasjonal mobilitet er viktig for idéutveksling, samarbeid og læring. Forskningsrådet må ikke stanse mulighetene for finansiering av slike prosjekter, skriver Astrid Marie Sandsør, Nils Korsvoll, Aksel Braanen Sterri, Dian Liu og Lene Liebe Delsett.
Ynskjer vidareføring av studieplassane som kom under pandemien Anne-Grethe Naustdal fryktar at studiekvardagen vert mindre internasjonal i framtida. Naustdal er prorektor for utdanning ved Høgskulen på Vestlandet, og ho gøymde seg bak den 6. luka i Khronos adventskalender.
Mange utlendinger kan ikke sikkerhetsklareres. Nå vil regjeringen ha flere norske teknologer Norge trenger at flere norske statsborgere tar doktorgrad innen teknologi. — Vi er avhengige av at institusjonene utdanner flere doktorgradskandidater som kan sikkerhetsklareres, sier statsråd Ola Borten Moe.
Ny studie: Forskere mistenker at de blir overvåket i samarbeidsland Flere forskere melder i ny studie om mistenkeliggjøring av kolleger og studenter fra visse land.
Årsakene til at det er få kvinnelige professorer overrasket forskerne Forklaringsmodeller som passer for USA, passer ikke for Norge.
— Regjeringen er nødt til å rydde opp selv SVs utdanningspolitiske talsperson er sterkt imot å innføre skolepenger for utenlandske studenter. Men han mener regjeringen må «rydde opp» selv.
Tar imot tusenvis av internasjonale studenter Mange tusen internasjonale studenter kommer til Norge i disse dager. Prorektor frykter at de kan få seg et sjokk når de oppdager hvor dyrt alt er.
Internasjonalisering har gitt økt likestilling i akademia Norske universiteter og høgskoler rekrutterer en økende andel professorer som er født utenfor Norge, og mange av disse er kvinner, skriver Kaja Wendt og Hebe Gunnes.
Fra «herregud» til «vi takker Språkrådet» Universitetet i Oslo fikk kjeft av Språkrådet for å bruke engelsk navn på et nytt senter. Nå tar de selvkritikk og varsler gjennomgang av egne rutiner.
Medisinutdannede fra utlandet er en løsning på fastlegekrisen «At norske studenter studerer medisin i utlandet gjør at vi får internasjonal kompetanse inn i norsk helsevesen», skriver Ansa-president Sine Schei.
Internasjonalisering lønner seg «I tillegg til å løfte Norges profil på den internasjonale forskningsarenaen, tilfører internasjonale forskere konkrete og immaterielle fordeler til Norge – uavhengig av om de blir her etter endte studier eller flytter til et annet land.»
Finland vil gjøre det lettere for utenlandske studenter å bli i landet. Norge sier nei Finland vil tredoble antallet internasjonale studenter og endrer loven for å sikre at eksperter blir i landet. I Norge er det en forutsetning at de forlater landet etter endte studier.
Rekordtildeling: Over 253 millioner kroner til utveksling i Erasmus+ NTNU sikret seg størst tildeling. Sjekk hvem som fikk mest og minst.
Internasjonalisering - La oss snakke om «elefanten i rommet» De fleste diskusjonene om internasjonalisering koker ned til ett tema: manglende norskkunnskaper hos ikke-norske ansatte.
Julien Bourrelle kom til landet for å forske. I staden gjorde han karriere av snåle nordmenn — Dersom du kjem til Noreg og skal bruke fleire år på ein master eller ph.d., må du faktisk ta deg tid til å lære deg norsk, meiner fransk-canadiske Julien Bourrelle.
Korleis samarbeide med eit diktatur? Lagar guide for akademia i ei vanskeleg verd No startar arbeidet med å lage «retningslinjer for ansvarleg internasjonalt samarbeid».
Måtte avbryte utveksling i Russland: — På under en uke hadde nesten alle dratt Strenge sanksjoner tømmer Russland for europeiske utvekslingsstudenter. Norske Nikoline Marie (23) måtte ta bussen til Finland.
Statssekretæren vil ha debatt om det forskes nok på Norge Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) spør om forskning på norske forhold har havnet i skyggen av internasjonalisering.
— Why did you, of all people, sound the alarm on the internalisation of academia? Cecilie Hellestveit met some of her strongest critics in this panel debate, recorded in Stavanger February 23.
90 prosent av søkerne til nye NTNU-stillinger bosatt utenfor Norge — Dette er en stor utfordring for vår sektor, men spesielt for NTNU med den teknologi-profilen vi har. En balanse med rekruttering fra eget land og utenfra er viktig, sier prorektoren for forskning.
— Enklere å bli professor i Norge enn ute i Europa Professor Ulrich Dettweiler mener det er for lite kvalitetssikring rundt kompetanse etter doktorgraden i Norge. — Det er lettere å bli professor når man bare kan søke opprykk, sier han.
Russiske forskere i åpent brev: — Krig med Ukraina er et skritt til ingensteds I et åpent brev, undertegnet av over 370 russiske vitenskapsfolk og vitenskapsjournalister, krever de stans av krigen i Ukraina. De frykter for både menneskeliv og forskningssamarbeid med resten av verden.
—Mennesker som får betalt for å være innenfor kunnskapsbransjen, har et ansvar for å tåle en støyt — Jeg har ikke noe imot internasjonale forskere. Om noen oppfatter at de blir såret eller vonbroten av noe som sies i en offentlig debatt, da tenker jeg at såpass må vi tåle i et land som Norge, sier Cecilie Hellestveit.
Hellestveit møtte Mohn — og sine argeste kritikere Kåkånomics stilte med fullt panel onsdag kveld. Se hele debatten her!
Internasjonale forskere og Hellestveit i debatt onsdag — Det må gå an å snakke om dette uten å bli stemplet som fremmedfiendtlig, sier UiS-rektor Klaus Mohn. Debatten om internasjonaliseringen av norsk akademia skal tas et skritt videre.
Nytt styre i SiN Stipendiatorganisasjonene i Norge har fått nytt styre. — Jeg er bekymret for karrieremulighetene, sier nyvalgt styreleder Nicolas Gibney.
Rekordstor pågang flere steder. Ikke like mange reiser ut Koronapandemien virker ikke lenger å påvirke utvekslingen av studenter i like stor grad som de to foregående årene.
Snakker ut om Nesna, selvstyring og bestefars hjemvendte Mercedes Ola Borten Moe (Sp) kaller seg selv en praktisk anlagt politiker. Etter snart 100 dager som forsknings- og høyere utdanningsminister har han satt tydelige merker etter seg.
Ytringsklimaet må ønske internasjonale stemmer velkommen — En fruktbar måte å diskutere samfunnsendring, er å se for seg en framtid vi ønsker, og spørre seg hva som må til for å komme dit.
Utenlandske forskere jobber og formidler mer enn norske forskere For første gang tar Tidsbrukundersøkelsen til Nifu for seg forskjellen på ansatte med norsk og utenlandsk statsborgerskap. Utenlandske kvinner jobber aller mest.
Norske og utanlandske forskarar sit på kvar si tue Kollegaer på profesjonsutdanningar prioriterer ikkje å bli kjent med kvarandre, ifølgje ny undersøking. Men språk er ikkje det første hinderet.
En gang for alle: Jeg har ikke kritisert de internasjonale forskerne Etter høstens debatt har det satt seg et inntrykk av at jeg kritiserer internasjonale forskere. Det er ikke tilfellet. La meg en gang for alle presisere i Khrono hva jeg har sagt, og hvorfor.
Internasjonalisering i fornyet motvind Det er ingen tvil om at Hellestveit er en dyktig og medievant akademiker, men Khronos kåring av «årets navn» synes å støtte opp om et argument som er empirisk diskutabelt, dårlig timet og prinsipielt problematisk.
Internasjonalisering er ikke kun et udelt gode Det er mulig å skape et større rom for å ivareta og dyrke frem lokalt forankrede forskningstalenter, og slik bevare Norge som aktiv bidragende kunnskapsnasjon, mener professor emerita Harriet Bjerrum Nielsen.
Sammen er vi bedre - mye bedre Utsagn og premiering som Årets navn i akademia 2021 fører nok heller til fremmedgjøring og et fattigere norsk samfunn med svakere universiteter og forskning, mener innleggsforfatteren.
Viktigheten av gode norskkunnskaper i akademia Jeg er personlig ikke bekymret for om hele forskningsfelt blir dominert av utenlandske forskere, skriver Mari S. Myksvoll, som heller vil diskutere hvor viktig språkkunnskap er som forsker i Norge.
Utvalg vil ha norsk inn i engelske avhandlinger Kun fem prosent av de engelske doktoravhandlingen ved Universitetet i Bergen har et norsk sammendrag. Nå vil språkpolitisk utvalg endre regelverket.
Pris skaper reaksjoner:— Bidrar til å polarisere Gratulantene var mange, men det var også kritikerne, etter at forsker og jurist Cecilie Hellestveit ble tildelt prisen Årets navn i akademia fredag.
Bruker masse tid på kandidater som trekker søknaden sin Universitetene får flere og flere søkere til stillinger som vitenskapelig ansatt, men taper masse tid på kandidater som trekker sitt kandidatur.
Gleder seg til å dra, men er urolig for at utveksling blir avlyst Reiselysten blant studentene er nesten som i et normalår, men nå når pandemien drar seg til, trekker mange seg fra utveksling. NTNU-student Tiril Berbom Gabrielsen skal til USA og håper i det lengste at hun kan dra.
— Ytringsfridomen bør brukast til å provosere. Ikkje til hurrarop og halleluja Cecilie Hellestveit blei stempla som fordomsfull og møtt med krav om sensur. No kan ho bli årets namn i akademia.
Det handler om forandringen Når 80 prosent av søkerne på faste stillinger ved norske universiteter er utenlandske, er det klart at en må sette noen intelligente grenser av gode, samfunnsmessige grunner, mener Jostein Gripsrud.
Kun seks kvinner blant de mest siterte forskerne i Norge 23 forskere fra norske institusjoner står på lista over de mest siterte i verden.
UiO hegner om det norske fagspråket Navnet Senter for data- og beregningsvitenskap, med det omdiskuterte akronymet dScience, er et eksempel på at UiO tar norsk på alvor og bruker senterets navn som et bidrag til videreutvikling av norsk som fagspråk, forklarer Morten Dæhlen i dette innlegget.
Universiteta «går opp i saumane»: Forlangar færre internasjonale studentar Dei internasjonale studentane er for mange, meiner nederlandske universitetsleiarar, som vil ha tiltak for å regulere pågangen.
Forskerne jobber stadig mer, men har mindre tid til å forske Økende internasjonalisering er en viktig faktor for økt arbeidstid blant forskere.
Norsk språk og internasjonalisering i akademia står i et spenningsfelt — Jeg vil foreslå å innføre krav om å oppnå et visst nivå eller en plikt til å dokumentere fremgang i norsk språk.
Mot nye rekorder i 2021 Tall for første halvår 2021 tyder på at det blir rekord i antall avlagte doktorgrader i år. Andelen med utenlandsk statsborgerskap er også i svak vekst.
Rekrutterte nesten alle HF-professorane frå utlandet 85 prosent — det er andelen rekrutterte frå utlandet til Universitetet i Bergens største fakultet, Det humanistiske fakultet (HF), i perioden 2017 til 2020.
Ber justisministeren ordne enklere innreise for forskere Hvis en ordning med konvertering av vaksinedokumentasjon fra for eksempel USA lar seg gjøre ved ankomst til Frankrike eller Tyskland, må jo dette kunne la seg gjøre også ved innreise til Norge, mener Universitets- og høgskolerådet.
52 søkarar til stipendiatstilling – ingen er norske Ikkje noko problem, meiner professor ved NTNU, Christian Klöckner.
Sjekk ut eventuelle bivirkninger av internasjonalisering Det vil være uheldig å innføre politiske tiltak for å begrense internasjonaliseringen av akademia.
Beklagelig misforståelse rundt forelesningsnekt I forbindelse med en sak om undervisning i et valgemne ved Det juridiske fakultet de siste ukene har fremstillingen i media blitt upresis, uheldig generalisert og noen ganger helt feil.
Ber Norge velge ny strategi for internasjonalisering:— Dette er vinn-vinn Norge bør betale nordmenn som reiser til utlandet for å ta doktorgrad, mener Oxford-stipendiat og postdoktor.
Akademikere om forelesningstrøbbel: «absurd», «skandaløst» og «skuffende» Sterke reaksjoner på «kanselleringskultur» ved Universitetet i Oslo. Rektor Stølen vil ikke forholde seg til begrepet.
Welcome to Norway! Akademiet for yngre forskere: Det er nok å ta tak i av utfordringer utenlandsfødte forskere møter i Norge.
Trainee-program på den globale arenaen Dagens norske studenter må konkurrere med indiske og kinesiske studenter i India og Kina, skriver forfatter Rina Sunder.
Forventer at forskere blir mer synlige og at universitetene klatrer på rangeringene Vi har aldri hatt flere akademikere i dette landet, og samtidig aldri hatt færre akademikere, relativt sett, som deltar i samfunnsdebatten. Det er et paradoks, mener Ola Borten Moe.
Nødrop til UDI over lang behandlingstid for forskere Universitetene fortviler over lang ventetid hos Utlendingsdirektoratet for å få forskere inn i landet. UDI lover ingen snarlig bedring.
Internasjonalisering, mangfold og nordmenn i norsk akademia «I noen fagmiljø har det blitt betydelig færre norske vitenskapelige ansatte og dette er noe vi bør og skal jobbe med. Denne innsatsen skal ikke gå på bekostning av våre internasjonale kolleger»
På dette senteret har langt de fleste bakgrunn fra utlandet Hver fjerde ansatt ved universiteter og høgskoler har utenlandsk bakgrunn. Det er høyere enn i arbeidslivet ellers.
Uten utenlandske forskere blir norsk akademia fort provinsiell — Jeg mener Cecilie Hellestveits perspektiv på utenlandske forskere og deres forskning er både trist og farlig.
Internasjonaliseringen røpes av sin tunge Ved den akademiske majoritetens overgang til engelsk som språkstandard, undergraves en ambisiøs skriftkultur på morsmål, ifølge førstelektor Jørgen Lund.
Debatt(u)kultur — Mye tyder på at det er et behov for å gjøre døren høyere og porten videre hvis vi ønsker å fremme kritisk tenkning og flerstemt debatt i og utenfor utdanningssystemet.
I gammal tid var fellesspråket latin, nett no er det engelsk — Akademikarar opplyser og debatterar dagen lang, også svært mange av våre dyktige kollegaer frå andre land.
Det som driver oss fra hverandre Debatten om hva det vil si å ta på seg rollen som offentlig intellektuell er en historie om en fjær som har blitt til fem høns.
English with a bee taste — Kanskje ufrivillig språkhumor av det knusktørre slaget er vår sterkaste akademiske eksportvare?
Det er ingen grunn til å bli fornærmet Internasjonalisering har mange positive sider, men også en del uheldige bivirkninger som det er vel verdt både å peke på og å problematisere, skriver Arve Hjelseth.
Bør ikke stille spørsmål ved internasjonalisering, mener jussprofessor Andenæs Professor Mads Andenæs anklager forsker Cecilie Hellestveit for dårlig folkeskikk. Og han mener forskerne bør holde seg mer unna avisene.
Norsk samfunnsdebatt berikes av internasjonale perspektiver Det utenlandske forskere mangler av innsidekunnskap, kan veies opp for ved å tilby et utenfra-blikk.
Synsing om utenlandske forskere Vi undres over Hellestveits generaliseringer og hvordan hun tillegger utenlandske forskere en svært egoistisk holdning uten noe bevis.
Internasjonalt innhogg Cecilie Helletveits betimelige problematiseringer rundt internasjonalisering, er for viktig til å ende som en mini-sensasjon i rikspressen om rektoren Curt Rice som først krevde og så beklaget scenenekt, mener Jørgen Lund.
Anine Kierulf vil ha mer innestemme i debatten Curt Rice fikk hard kritikk da han ba Cecilie Hellestveit beklage.— Jeg syns det er en stor fordel at folk sier hva de mener, sier ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf.
Nyeste artikler
Kommunen skal spara pengar. Det får konsekvensar for forskarane
Det er ikke bare distriktene som gjelder
Store akademiske forlag hindrer vitenskapelig fremgang
«De stille boikottene» rammer Israel hardest: — Fenomenet er utbredt
Digital eller fysisk læring: Studenten bør ha rett til å velge
Mest lest
«Pornoprofessor» sparka for andre gong
Å ta doktorgrad må eg vel klara, tenkte han. Så skjedde livet
— Det er regnearkenes seier over den sunne fornuft
Disse skal granske Norges mest publiserende forsker
Privat høgskole utelukker ikke oppsigelser. 31 årsverk skal bort