Klarar ikkje den internasjonale eliten å lære seg norsk?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Rektor Svein Stølen ved UiO er kritisk til framlegget om at utlendingar som blir tilsette i ordinære faste vitskaplege stillingar ved norske universitet og høgskular skal påleggast å lære eit brukbart norsk innan tre år. Som argument seier han mellom anna dette: 

«Lat oss seie at vi har ein japansk forskar som kjem til Noreg for å vere her. Det blir feil å pålegge denne forskaren å lære seg norsk. Eg vil absolutt anbefale denne personen å lære seg norsk, det trur eg hen vil tene på. Men å gjere det til eit krav blir heilt feil, seier Stølen.

Stølen peikar på at det vil vere langt vanskelegare å lære norsk med japansk som morsmål, enn det vil vere for nokon som for eksempel snakkar tysk eller nederlandsk.»

les også:

Seier nei til språkkrav for utlendingar. — Kan skremme talent og svekke norsk forsking

Merkeleg. For vi må vel gå ut frå at denne framståande japanske forskaren er flytande i engelsk. (Korleis skulle det elles gå?) Men i så fall er ikkje utfordringa verre enn for andre engelskspråklege som skal lære norsk. 

At han i tillegg er flytande i japansk er irrelevant i denne samanhengen. 

Det at Stølen opplevde det som krevjande å lære seg japansk i Japan, er dermed heller ikkje eit relevant poeng — slik Stølen synest å meine, då ha nemnde denne personlege erfaringa i Dagsnytt atten 15.06.

Problemstillinga er denne: Alle det her er snakk om, er flytande i engelsk, eit språk som står norsk rimeleg nært. Kanskje meistrar dei dessutan eitt eller fleire andre språk. Kor krevjande er det då å lære seg eit brukbart norsk på tre år, når dei bur og arbeider her i landet?

Eg minner om at det tidlegare var krav om tre framandspråk for alle norske gymnasiastar, også realistar — tysk, fransk og engelsk (i tillegg til andre skandinaviske språk, og dessutan ei grunnskulering i gamalnorsk). 

les også, debatt:

Handlings­planen må ville meir — også på vegner av forskinga

På denne bakgrunn reiste norsk ungdom ut i verda, for å studere eller jobbe — og allereie tidleg i etterkrigstida var det mange som reiste til tyskspråklege universitet.

Skulle ikkje dagens internasjonale elite, dei skarpaste og smartaste innan forsking og formidling, kunne gjere det etter?