Rektor Klaus Mohn: Nye styrer bør få ansette sine egne rektorer

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, mener ansettelse av rektorer ved universiteter og høgskoler skjer på feil tidspunkt. Og han får støtte fra flere kolleger.

I en kronikk i Khrono i oktober skriver Klaus Mohn at uansett virksomhet, er det å ansette en daglig leder, i kunnskapssektoren en rektor, en av de aller viktigste oppgavene for et styre. Han gjentar mye av det samme i en kronikk i Dagens Næringsliv denne uka.

— Dette burde bety at et nytt styre, som noe av det første de gjorde, fikk sjansen til å ansette den rektoren de i ettertid skulle samarbeide med. Rekruttering av rektor burde stå øverst på agendaen for nye styrer ved norske universiteter og høgskoler. Men her er det snarere tvert om. For i den norske universitets- og høgskolesektoren vil et nytt styre som regel «arve» en rektor som er ansatt av det forrige, skriver Klaus Mohn.

Debatt ● Klaus Mohn

Nytt styre bør rekruttere ny rektor

På Linkedin utdyper Mohn ulempene med et slikt system:

— Dette svekker styret sitt ansvar, legitimiteten til ledelsen og tilliten i organisasjonen.

Han mener at universiteter med ansatt rektor trenger rekrutteringsprosesser som skjer i takt med styreskifter. Et styre som faktisk får velge sin egen rektor. Mohn understreker at det handler om legitimitet, tillit og godt lederskap, ikke tekniske detaljer i regelverket.

Klaus Mohn er inne i sin andre og siste periode som rektor. Han sitter til 2027.

Olsen: Trekker også fram styrerepresentanter

Rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet støtter Mohn.

— Jeg deler helt ut hans syn. I tillegg mener jeg det blir feil når et sittende styre skal nominere eksterne medlemmer til neste periode, sier han.

UiT-rektor utdyper:

— En liste over aktuelle navn etter gitt kriterier kunne lages av ledelsen og oversendes departementet. Ved at styret nominerer så vil de kunne befinne seg i en situasjon hvor de renominerer seg selv, hvilket er uheldig, sier Olsen.

Også Olsen er inne i sin andre rektorperiode ved UiT. Han er ansatt til 2029.

Grande: — NTNU-styret skal diskutere dette

Rektor ved NTNU, Tor Grande, sier Klaus Mohn fortjener ros for å reise spørsmål om mulige forbedringsmuligheter for institusjoner som har ansatt rektor. 

— Dette er også et tema som er relevant til en sak som skal diskuteres i styret ved NTNU i neste uke, sier Grande.

— Når det er sagt, så har ikke denne problemstillingen som Mohn drar opp preget diskusjonen ved NTNU. Det som har blitt gjenstand for diskusjon, er selve rekrutteringsprosessen for ansatt rektor og mulige forbedringer av den, sier Grande. 

Han trekker også fram at et annet punkt som har vært diskutert over tid ved NTNU,  er styrket medvirkning og medbestemmelse, samt valg av ledelsesmodell valgt eller ansatt rektor.

Tor Grande er inne i sin første periode som rektor. Grandes rektorperiode ved NTNU er satt til å vare fram til 31. juli 2029. Han ble tilbudt stillingen i mai 2024 etter å ha fungert som konstituert rektor siden 15. desember 2023, da Anne Borg trakk seg. 

Hansen: Ser argumenter for begge løsninger

Rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, sier at spørsmålet om åremålsperioder for rektor og styret er viktig for å sikre god styring og kontinuitet. 

— Det finnes fordeler og ulemper med begge modeller. Sammenfallende åremålsperiode kan bidra til forutsigbarhet, og man kan sette retning sammen, sier Hansen og legger til:

— Asynkrone åremålsperioder for styret og rektor gir et nytt styre mulighet til å tilsette rektor og kan gi mer kontinuitet i arbeidet. Det avgjørende er å finne en løsning som både ivaretar institusjonens langsiktige strategi og behovet for dynamikk i ledelsen.

Hanne Solheim Hansen er inne i sin andre periode som ansatt rektor, og sitter til 2027. Solheim Hansen har hatt rektorstillingen siden 18. januar 2019, da forgjengeren Bjørn Olsen gikk på dagen. Hun var først konstituert fram til sommeren samme år, før hun ble ansatt som rektor først for perioden 2019-23, så perioden 2023—27.

Krogh: — Viktig problemstilling

Rektor ved OsloMet, Christen Krogh, synes Klaus Mohn løfter opp en viktig problemstilling.

— Hvordan sikre et godt samarbeid mellom styret og rektor til det beste for institusjonen og samfunnsoppdraget, men hvorvidt endringene han foreslår er riktige er jeg mer usikker på, sier han. 

Krogh peker på at det i kronikken Mohn har skrevet kan se ut som at hele styret skiftes ut hver periode. Selv om dette er en teoretisk mulighet, er det i praksis ofte en viss kontinuitet i styrer, både blant eksterne (som gjenutnevnes) og interne medlemmer (som gjenvelges), sier han. 

— Det er heller ikke slik at alle styremedlemmer sitter i fire år. Studenter skiftes ut oftere. Hos oss er også midlertidige ansatte representert, og de sitter i to år. Det kan derfor virke som forslaget til Mohn løser et teoretisk, mer enn et praktisk problem, sier Krogh. 

Han trekker fram at slik han ser det, er det en fordel at de som ansetter en rektor både har god kjennskap til universitetet og universitetsstyrets arbeid opp mot ledelsen av universitetet, samtidig som det er mulighet for å bli med videre. 

— Mohn peker på at blant de aller viktigste oppgavene for et styre er tilsetting av daglig leder. Det er jeg helt enig i. Men det er viktig å huske på at det ikke er alle styrer — heller ikke i næringslivet — som ansetter en ny daglig leder hver virkeperiode, sier Krogh. 

Christen Krogh er inne i sin første periode som ansatt rektor, og sitter til 2027.

Khrono har bedt om, men foreløpig ikke mottatt, kommentar fra forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.