Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
stortingsvalget
Tror på forlengelse for statsråden. — Som å hoppe etter «Eddie the Eagle»
Det blir ingen store endringer i regjeringen, og Arbeiderpartiet vil neppe justere kursen mye. Men det kan bli tøft i budsjettforhandlingene, tror eksperter.
Publisert
Sist oppdatert
— Å sikre utvikling og ressurser til høyere utdanning og forskning i årene som kommer blir den store utfordringen. Vår sektor kommer til å argumentere for, med rette, at dette er ekstremt viktig for at Norge skal klare både økonomisk vekst og grønn omstilling.
Det sier Kyrre Lekve, direktør ved Institutt for samfunnsforskning.
Etter stortingsvalget er Arbeiderpartiet klart for fire nye år med Jonas Gahr Støre som statsminister, støttet av et rødgrønt flertall.
Det siste halve året har Arbeiderpartiet fått forme kunnskapssektorens politikk selv, etter tre og et halvt år med statsråder fra Senterpartiet. Så hvordan vil de neste fire årene se ut? Ekspertene tror det blir stø kurs, men at det blir en stor utfordring for regjeringen å få statsbudsjettet igjennom.
— Støre har et vinnerlag
Siden regjeringsskiftet i januar er det Sigrun Aasland som har vært forsknings- og høyere utdanningsminister. Vil hun fortsette?
— Ja, tror statsviter Lise Rakner.
— Støre har et vinnerlag. Jeg tror ikke han kommer til å gjøre store endringer i regjeringen. Det er et relativt nytt team, som kom inne etter at Senterpartiet gikk ut av regjering. Partiet har doblet oppslutningen fra før jul og fram til nå. Og det er ingenting som tyder på at det blir en koalisjonsregjering. «Never change a winning team», er det noe som heter, og det tror jeg gjelder her, sier hun.
Rakner er professor ved Institutt for politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen.
Hun peker også på at Aasland har høy status i sektoren.
— Min opplevelse er at hun er populær og har høy tillit blant akademikerne, sier Rakner.
Populær statsråd
Rakner mener Aasland hadde et godt utgangspunkt da hun tok over.
— Det var nok en lettelse i sektoren, og det gjelder også meg, da Senterpartiet gikk ut.
Opplevelsen for mange, mener Rakner, var at Sps ledelse av forskning og høyere utdanning var omtrent det verste som kunne skje. Ola Borten Moe, Sandra Borch og Oddmund Hoel var statsråder for forskning og høyere utdanning før Sigrun Aasland.
— For Aasland var det ikke snakk om å «hoppe etter Wirkola», akkurat. Snarere var det å hoppe etter «Eddie the Eagle», sier Rakner, med referanse til den eksentriske, briten som på 1980-tallet ble kjent som verdens dårligste skihopper.
Aasland står for en viktig justering av kursen, mener Lekve ved Institutt for samfunnsforskning.
— Internasjonalisering er igjen plassert som en sentral interesse og måte å jobbe på i forskning og høyere utdanning, sier han.
Hard kamp om kronene
Heller ikke Jonas Stein, som er førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, ser for seg de store politiske endringene med det første.
— Men det blir en hard kamp om kronene i statsbudsjettet. Det er mange dyre ting som skal gjennom, sier han.
Eksempler på dette er at SV og Rødt har ambisjoner om velferdsreform, MDG ønsker en annen politikk på klimafeltet, og Sp har distriktsinteresser som skal ivaretas.
Kyrre Lekve stemmer i og mener Ap vil fortsette arbeidet de har startet på. Særlig handler det om at de vektlegger internasjonalisering mer. I likhet med Stein tror Lekve at det blir tøffe dragkamper i forbindelse med statsbudsjettet.
— Den største utfordringen blir å prioritere med begrensede midler. Norge skal bruke fryktelig mye penger på andre ting enn forskning og høyere utdanning, sier han.
— Når det gjelder forskning og høyere utdanning er det ganske stort rom for å finne enighet og løsninger sammen, også på tvers av blokkene. Dette er ikke det mest politisk omstridte området, så det har mer å si for sektoren at enkeltpersoner som statsråden lykkes, mer uavhengig av regjeringen.
— Business as usual
Stein tror ikke Arbeiderpartiet vil trenge å tilpasse seg etter støttepartiene.
— I utgangspunktet fortsetter de som ren Ap-regjering og «business as usual».
— Kan det komme krav fra MDG om å avvikle samarbeid med oljeselskaper?
— Det ville overrasket meg enormt om Stortinget skulle detaljregulere det. Den store makten ligger hos statsrådene og departementet på mange områder. Jeg tror ikke det er flertall for det heller, sier Stein.
— Hva med Rødt og deres ønske om å trekke seg ut av investeringer og samarbeid med Israel?
— Det vil de sikkert, men det blir et lengre lerret å bleke uansett.
Den største utfordringen, mener Stein, er at Norge bruke altfor lite penger på forskning og høyere utdanning.
Varsomme med pålegg
Heller ikke Lekve tror det er sannsynlig at MDG eller Rødt vil forsøke å detaljstyre kunnskapssektoren når det kommer til samarbeid med oljeinteresser eller Israel.
— Disse partiene er stort sett varsomme med å pålegge forskning og høyere utdanning spesifikke veivalg som ikke er rotfestet i menneskerettigheter eller lov. Det kan hende de vil slåss for en annen prioritering, for eksempel at MDG vil prioritere grønn omstilling mer enn andre partier, sier Lekve.
Når det gjelder Rødts ønske om å kutte koblinger til Israel, tror ikke Lekve de ønsker å gå den veien.
— Jeg tror heller ikke de vil lykkes hvis de prøver. Dette er et spørsmål jeg tenker at forskning og høyere utdanning fint håndterer selv.
Dersom det forekommer brudd på menneskerettighetene, er det selvsagt at ingen vil støtte det, sier han:
— Men det er vanskelig å argumentere for at det ikke er fornuftig med forsker-til-forsker-samarbeid, omtrent i alle tilfeller. Det er også et inngrep inn i den akademiske friheten dersom partiene skal bestemme det.