arendalsuka

Rektorer fornøyde med at utdanning er på dagsorden

De har med vilje ikke kastet seg inn i debatten om «tullestudier». Men  rektorene Margareth Hagen og Ragnhild Hennum er fornøyde med konsekvensen av den.

Vi trenger at politikerne forstår at vi forvalter langsiktige verdier, sier UiB-rektor Margareth Hagen (til venstre). Hun mener Peter Frølich (H) sitt utspill om tullestudier viser et syn om at universitetene bare skal drive med profesjonsutdanning. Rektor-kollega Ragnhild Hennum fra UiO er opptatt av at verdien av kunnskap må formidles.
Publisert

Arendal (Khrono): Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen smelte til mot Peter Frølich (H) sitt utspill om tullestudier under tirsdagens kunnskapspolitiske  toppmøte på Arendalsuka. 

— Det smaker av trumpisme, det er antiintellektuelt og viser et banalt syn på kunnskap, sa hun. 

Samtidig mente rektoren at det også hadde kommet noe godt ut av utspillet: 

— Det er utrolig bra at kunnskapspolitikk er blitt en tydelig del av valgkampen. Det er riktig og viktig, og det er fint at det er slik, sa UiB-rektor  Hagen.

Møtt motbør

Høyres Peter Frølich har møtt mye motbør for sitt utspill om at universitetene har for mange «tullestudier», men én ting har han bidratt til: Universiteter og høgskoler, og ikke minst studietilbudet deres, har nådd opp på den nasjonale agendaen under valgkampen, til dels med svært høy temperatur.

Spørsmålet om tullestudier nådde også opp i partilederdebatten på NRK mandag kveld, der lederne for Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet svarte ja på spørsmålet om universitetene har for mange tullestudier.

 Men i Arendal svarte et panel, med blant andre Kari Anne Jønnes fra Høyre, nei på samme spørsmål.

Vil sette tydeligere merkelapper

Også mediedekningen av den amerikanske presidentens framferd overfor amerikanske universiteter har løftet akademisk frihet og verdien av kunnskap opp på dagsordenen i forkant av vårt eget stortingsvalg.

Ragnhild Hennum, fersk rektor ved Universitetet i Oslo, ble spurt om hva hun vil gjøre for å få sektoren enda lenger fram i folks bevissthet.

— Vi formidler mye og godt i universitets- og høgskolesektoren, men det skal vi bli enda bedre på. Det er ikke alltid like lett å oppfatte hvor kunnskap kommer fra, for eksempel at det var våre forskere, vår statistikere og regnekraft, som gjorde at vi kunne følge med på koronavirusets herjinger. Vi skal sette tydeligere merkelapper på  bidragene våre, sa hun.

UiO-rektoren sa at hennes viktigste oppgave framover blir å beskytte kjernen i universitetet. 

— Å beskytte universitetet er å beskytte demokratiet, påpekte hun.

— Vi skal beskytte friheten til forskerne og den institusjonelle autonomien, det er viktig selv om norske politikere er samstemte om at de ikke skal ha fingrene altfor langt ned i grøten, sa Hennum.

Ordstyrer Elin Ludvigsen (til høyre) ledet det kunnskapspolitiske toppmøtet. Første del var en politisk debatt. Fra venstre Eileen Fugelsnes (Ap), Himanshu Gulati (Frp), Kari Anne Jønnes (H), Karin Wold (SV) og Alfred Bjørlo (V).

Grunnmur

Flere av politikerne brukte begrepet «kunnskapsberedskap» under toppmøtet. Og som Khrono har skrevet, viser det ferske kunnskapsbarometeret at en høg andel nordmenn mener universitetene er en del av Norges totalberedskap.

— Kunnskapsberedskap har vi snakket om lenge ved humanistiske fakultet, sa Hagen, noe tørt, under debatten.

Hun er tidligere dekan ved Det humanistiske fakultetet ved UiB, og i tillegg professor i italiensk litteratur.

— Vi må kunne noe om mennesker og om ulike språk. Det har vi visst lenge. Og både UiO og UiB bruker mye ressurser på å røkte små fag, sier UiO-rektor Ragnhild Hennum til Khrono.

På tide

Hun sier også at hun, som Hagen, er glad for at forskning og høgere utdanning nå løftes i den nasjonale valgkampdebatten — også hun synes det var på tide.

— Jeg tror at det, blant annet gjennom Draghi-rapporten, har blitt tydelig hvor viktig forskning og høgere utdanning er for et lands konkurransekraft. Og det var virkelig på tide at vi kom på dagsorden — vi er en stor sektor som har vært usynlig, sier Hagen.

Hun sier at det er lett å peke på noen fagområder der man må ha kunnskap, som pandemi og forsvar. Men:

— Akademia har ansvar for å forvalte grunnmuren. Vi er en basis for at samfunnet skal henge sammen.

Hvem vil komme på besøk?

Også i denne debatten under Arendalsuka måtte Kari-Anne Jønnes (H) svare på spørsmål om partifelle Peter Frølichs utspill om tullestudier.

Hun var tydelig på at hun har sagt fra at hun ikke er enig i Frølichs ordbruk, og hun sa at hun ikke vil beskyldes for å ikke forstå at verden trenger humanister. Og:

— Vi er veldig sårbare dersom folk flest ikke skjønner verdien av denne sektoren. Vi har ønsket å få forskning og høgere utdanning inn i den nasjonale debatten, og det har vi fått!

Men de to rektorene har ikke tenkt å kaste seg inn i debatten.

— Det er uhensiktsmessig å ha en debatt på det nivået, sier Hennum til Khrono.

— Vi kan ikke drive med tommel opp eller tommel ned. Vi får invitere politikerne på besøk, slik at de skjønner hva vi driver med. 

Kunnskapspolitisk toppmøte er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB) og Khrono.

Powered by Labrador CMS