Peter Frølich (H) vil styre hva det skal undervises i.  Hold fingrene fra fatet, sier høyre­velgerne

Senterpartister er mest positive til politisk styring av forskning og høyere utdanning, mens Venstre-velgerne er de som i størst grad svarer at universitetene og høgskolene selv skal få bestemme hva de skal forske på.

Det viser en spørreundersøkelse gjennomført av Opinion på oppdrag fra Universitetet i Bergen.

I undersøkelsen, som blir lagt fram på kunnskapspolitisk toppmøte på Arendalsuka neste uke. skulle deltakerne ta stilling til om de mener universitetene og høgskolene selv må få velge hvilke fagområder det skal undervises i og hva det skal forskes på, eller om politiske myndigheter må ha muligheten til å styre dette (se faktaboks).

31 prosent svarer at utdanningsinstitusjonene selv må få styre hva det skal undervises i, mens 10 prosent mener politikerne må kunne styre. Svarfordelingen er omtrent lik på spørsmålet om styring av forskningen. 32 prosent mener det må være opp til universitetene og høgskolene å bestemme hva det skal forskes på, mens 11 prosent vil ha politisk styring.

Og hvem er mest opptatt av at staten skal holde seg unna hva det er det undervises i ved høyere utdanningsinstitusjoner? De som stemmer på partiet til mannen som dro i gang tullestudiedebatten, Peter Frølich.

— Hadde jeg blitt oppringt i denne spørreundersøkelsen ville jeg svart som velgerne. Det er et grunnleggende prinsipp som handler om institusjonenes autonomi og integritet, sier Frølich til Khrono.

politikk

Flest mener Ap er best på utdanning og forskning

Tullestudie-debatten

Stortingsrepresentanten fra Høyre har de siste ukene tilsynelatende fremstått som mannen som vil alt som ikke har samfunnsnytte til livs etter at han la ut innlegget der han spurte om det ikke begynner å bli litt for mange tullestudier.

Men det er ingen motsetning mellom å stille spørsmål ved samfunnsnytten til enkelte studier, og det å diskutere hva pengene i statskassen skal brukes på, mener han.

— Det at det er noen grunnleggende prinsipper der som sier at institusjonene selv bestemmer, det betyr ikke at disse teamene er hevet over politiske debatter og prioriteringer. Det er et enormt langt steg derfra og til å forby eller regulere fag.

Selv om Høyre er det partiet hvor en størst andel av velgerne sier at de mener universitetene og høgskolene skal stå fritt til å velge, med 38 prosent, plasserer flesteparten av Høyre-velgerne seg midt på skalaen. En svak firer. Midt på treet. Verken eller. 

Og det samme gjelder for alle andre partier også.

— Er det et uttrykk for at folk ikke bryr seg så mye om dette?

— Det er nok ikke her Norge deler seg i hver sin grøft, men jeg tror de aller fleste legger seg på et fornuftig mellomstandpunkt der respekten for integritet er sterk, samtidig som at det er en forståelse for at så lenge pengene kommer fra statskassen og bevilges av politikere, så må man ha en politisk debatt om prioriteringer, uten at en trår over de hellige grensene. Det er rom for mer styring, sier Frølich.

Men selv om de fleste velgerne til alle partier ligger mellom de tabloide ytterpunktene, er det noen påfallende forskjeller å spore. 

politikk

Høyre-topp vil «tulle­studier» til livs: — Er det keiserens nye klær?

— Forskning skal styres

Mens bare åtte prosent av Høyres velgere vil ha mer statlig styring, og hele 38 prosent vil at politikerne skal holde fingrene fra fatet, er det bortimot motsatt hos Senterpartiet.

30 prosent av senterpartistene synes at politiske myndigheter i stor grad må få styre hva det undervises i, og 28 prosent mener de må få bestemme hva det skal forskes på.

— Går partiet i takt med egne velgere?

— Svaret er ja. Forskning skal styres, men ikke detaljstyres. Universitets- og høgskolesektoren mottar betydelige offentlige midler, og da er det naturlig at Stortinget setter noen rammer, sier Kjerstin Wøyen Funderud, utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet.

— Men det er viktig at det er i et system, og ikke noe en til enhver tid sittende regjering kan kaste om på. 

Men i tillegg til en viss styring med hva det forskes på og undervises i, er det hvor det undervises og forskes Senterpartiet er mest opptatt av å styre.

— Vi ønsker å kunne gi sterkere politiske føringer på sånt som campusstruktur, studiesteder og hvilke utdanninger som er tilgjengelig hvor, rett og slett for å sikre forskning og utdanning i hele landet.

YTRINGSKLIMA

En av fem studenter tør ikke si hva de mener på campus

Må møte fremtidens behov

Funderud kommer fra en plass i finanskomiteen, der hun blant annet jobbet med perspektivmeldingen.

— I den så vi jo det store antallet utfordringer som må løses, og hvordan vi har for få folk til å løse dem. Så da må vi dimensjonere oss slik at vi har nok sykepleiere og ingeniører. Det handler ikke om å gå inn og detaljstyre, men kanskje skal vi gi noen insentiver slik at folk studerer det som gjør at vi får løst de utfordringene det er viktigst å få løst.

Hun peker på grunnskolelærer- og sykepleierutdanningene der de gjennom blant annet spesialtilpassede utdanningsløp har fått flere til å studere.

— Mange som søker nå har jobbet mange år som ufaglærte eller med fagbrev, og får nå muligheten til å ta høyere utdanning på en måte som kan kombineres med jobb, familie, hus og hjem.

— Skal samfunnet bruke mye penger på utdanning er det ikke feil at politikere mener noe om hva det er som er viktig. Det er et behov for å styre både forskningen og utdanningen for at vi skal kunne møte det behovet vi har for kunnskap og forskning i framtiden.

— Samtidig er det ikke alle studier det er like lett å se relevansen av i arbeidslivet, selv om de oppleves som relevant for både arbeidsgiver og arbeidstaker?

— Jeg har tidligere jobbet som leder i Skatteetaten, og der så vi at uansett hvor relevant utdanning du har så er det viktigste at du har studert. Du har lært en metode, å sortere informasjon, bruke teori på faktum og konkludere med faglig evidens. Det er viktige og relevante ting man lærer av et studie, uansett hvilket.