En av fem studenter tør ikke si hva de mener på campus

En spørreundersøkelse som Sentio har gjort for Norsk studentorganisasjon (NSO) og Khrono, viser at 19 prosent av studentene, tilsvarende en av fem, ikke er komfortable med å uttrykke egne meninger offentlig på universiteter eller høgskoler. 

Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) er bekymret over at såpass mange ikke tør å ytre seg.

— Det viser et alvorlig samfunnsproblem og en ukultur på universitetscampuser som vi burde ta et oppgjør med. Ytringsfriheten må stå sterkt og det er vår jobb som politikere å sørge for at den gjør det, sier første nestleder Lars Mikael Barstad Løvold, som selv studerer til dataingeniør ved NTNU.

Han er ikke overrasket over at undersøkelsen viser at mannlige studenter er mer komfortable med å si sin mening enn kvinnelige.

— Jeg tenker det er naturlig at det er kjønnsforskjeller som gjør at kvinner vegrer seg mer for å ytre seg enn menn. Slik har det alltid vært, det er ingenting nytt eller revolusjonerende med den forskjellen i de tallene her, sier han.

Eksperter på ytringsfrihet som Khrono har snakket med, synes imidlertid det er interessant at de mannlige studentene tør å ytre seg mer enn det debatten om marginaliserte unge menn kan ha gitt inntrykk av.

— Dette utfordrer narrativet om at selvsensur er et problem først og fremst for unge menn og at det i første rekke er unge menn som må få større ytringsrom. Det narrativet må nyanseres, sier Kjersti Thorbjørnsrud, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

— Like viktig som å diskutere hva som hindrer unge menn i å ytre seg, er det å finne ut av hvorfor så mange unge kvinner ikke er komfortable med å uttrykke sine meninger, sier Thorbjørnsrud. 

Hun har forsket på ytringskultur i en årrekke og som akkurat nå jobber i et forskningsprosjekt som gjør opp statusen for ytringsfriheten i Norge.

meningsmåling

Likestilling og rasisme: — Deler av høyresiden har fyrt opp under

To av tre er komfortable med å snakke ut

Spørsmålet som ble stilt i undersøkelsen er: «Er du komfortabel med å uttrykke dine egne meninger offentlig på universitetet/høgskolen der du studerer nå?»

To av tre, 67 prosent, svarer ja, mens 19 prosent svarer nei og er altså ikke komfortable med å si hva de mener på studiestedet. 14 svarer «vet ikke».

Brytes tallene ned på kjønn, viser det seg at mennene som svarer, er langt mer komfortable med å uttrykke egne meninger enn kvinnene. 74 prosent av de mannlige studentene svarer ja på spørsmålet, mot 62 prosent av de kvinnelige.

Det var også langt færre menn enn kvinner som svarer «vet ikke». 9 prosent av mennene oppgir at de ikke har et svar på spørsmålet, mot 17 prosent av kvinnene.

I en annen undersøkelse som Opinion presenterte i fjor høst, Ung2025, ble et utvalg av befolkningen i alderen 15 til 25 år bedt om å ta stilling til en lignende problemstilling: «Jeg kan ikke si det jeg mener fordi samfunnet har blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt.» Da svarte flere menn enn kvinner at de ikke kan si hva de mener.

46 prosent av guttene var enige i at de ikke kan si det de mener, mot 36 prosent av jentene.

I samme undersøkelse ble det unge utvalget bedt om å ta stilling til påstanden: «Det hender at jeg ikke sier hva jeg egentlig mener fordi det ikke er sosialt akseptert i min omgangskrets». En av tre (34 prosent) var enige i påstanden, men det var ingen signifikante forskjeller mellom jentene og guttene.

Ung 2024

Unge er mer bekymret enn før — bare 11 prosent er optimister

Frykt for å ytre seg

Selv om Sentios ferske undersøkelse for Khrono og NSO indikerer at kvinnelige studenter kan ha større utfordringer enn mannlige studenter med å ytre seg på campus, mener Lars Mikael Barstad Løvold at utfordringen for unge menn langt fra er løst.

— Det vi ser i tallene er at en stor andel ikke tør å ytre seg overhodet, og det er bekymringsverdig. I alle fall når dette gjelder universitetscampuser hvor våre hoder skal utfordres og bryne seg på noen utfordringer — spesielt politiske spørsmål som utfordrer samfunnsstrukturen.

— Denne frykten for å ytre seg blir spesielt merkbar på enkelte studieretninger og noen universitetscampuser hvor menn gjerne er i mindretall — da er terskelen for å ytre seg mye større. Vi ser ikke det samme hos kvinner i mannsdominerte studieretninger, sier han.

valg 2025

Like mange kvinnelige som mannlige studenter vil stemmme på Frp

— Oppløftende

Anine Kierulf, førsteamanuensis i juss ved Universitetet i Oslo og lederen av ekspertutvalget som i 2022 la fram en offentlig utredning om akademisk ytringsfrihet og ytringskultur, synes også det er interessant at flere mannlige enn kvinnelige studenter svarer at de er komfortable med å si sin mening.

— Mitt inntrykk er at kvinner generelt er mer tilbakeholdne med å si noe offentlig, fordi de er mer opptatt av negative sosiale reaksjoner, og kanskje har mindre tiltro til egen dømmekraft. Men ut fra debatten om misforståtte unge menn skulle man kanskje tro det var omvendt enn det denne undersøkelsen viser. Det fremstår også litt annerledes enn de få undersøkelsene som ellers foreligger om ytringskultur. Det er uansett oppløftende hvis det er slik at unge menn ikke er så marginalisert at de ikke tør å si hva de mener, sier Anine Kierulf.

Hun synes det er vanskelig å si om det er mye eller lite at en av fem ikke er komfortable med å uttrykke sine meninger på campus.

— Det at mennesker vegrer seg for å si det de mener, er ikke noe nytt fenomen, og det kan være mange grunner til det. Men det er klart — hvis folk mener noe sterkt og ikke tør å si det, så er det dumt, både av hensyn til dem, og til samfunnet som går glipp av deres synspunkter.

— Skal være rom for meningsmangfold

NSO-leder Sigve Næss Røtvold mener det er bekymringsfullt at en av fem studenter ikke føler at de kan ytre seg på campus.

— Det er vanskelig å si hva som er årsaken til at det er slik, men det som er viktig for oss, er at det i høyere utdanning og akademia skal være rom for meningsmangfold og at alle kan komme med sine meninger. Derfor er det bekymringsfullt at en av fem studenter føler at de ikke kan ytre seg. Når det er såpass mange som ikke er komfortable med å si hva de mener, har vi en utfordring.

— Hva kan og bør gjøres?

— Det handler om å gjøre ytringsrommet større, at forelesere må jobbe for at alle på et seminar eller en forelesning skal kunne ytre seg med de meningene man måtte ha. Og da er det også viktig at foreleserne har en god pedagogisk basiskompetanse. I tillegg må vi som studentorganisasjon og ledelsen ved universitetene og høgskolene passe på at det er åpenhet og ytringsrom på våre arenaer, sier Røtvold.

Han understreker at ytringsfrihet ikke innebærer frihet fra motytringer.

En annen meningsmåling som Khrono publiserte tidligere i sommer, viste at hver tredje student vil begrense temaer som likestilling, LHBT og rasisme i undervisningen.

— Det er jo en mening man må få ha og en ytring man må få komme med, og så er vår bekymring — vår motytring — at dette er vi ikke enige i, fordi det innebærer en styring av innholdet i høyere utdanning som vi ikke ønsker, sier NSO-lederen.

akademisk frihet

Akademisk frihet i fritt fall: — Kansellerings­kultur på steroider