Akademisk frihet i fritt fall: — Kansellerings­kultur på steroider

Tirsdag 20. mai markeres den internasjonale dagen for akademisk frihet. 

Den internasjonale indeksen Academic Freedom Index, som oppdateres årlig, viser en klar nedadgående trend på verdensbasis.

I fjor var Norge på 38. plass i verden når det gjelder akademisk frihet. I år er vi plassert på 39. plass, og poengsummen har dalt fra 0,86 til 0,85. Dette er innenfor det som defineres som feilmargin i Academic Freedom Index-rapporten. 

På verdensbasis fortsetter grafen å peke nedover, noe den har gjort siden 2010. De siste årene har kurven bare blitt brattere og brattere.

— Den akademiske friheten er truet i den forstand at den alltid er truet, sier Vidar Strømme, fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Frykter utfordringene

Strømme, som er ekspert på ytringsfrihet, drar ikke overraskende paralleller mellom akademisk frihet og ytringsfrihet, og han kaller begge deler for «skip som må vedlikeholdes, forsvares og repareres i en kontinuerlig prosess.»

— Spørsmålet er egentlig om det er spesielle trusler for tiden, og om vi holder tritt. Er det råtne bord noe sted, eller hull i skroget? spør Strømme retorisk.

Han mener at «skuten» virker solid i Norge, men er samtidig klar på at han frykter utfordringene.

— Det er to hovedproblemer, og de henger dessuten sammen. Det ene er en bølge av polarisering og irrasjonalitet, som er særlig tydelig i USA. Dette bryter i seg selv ned akademisk frihet, ved at aktivitetene blir tendensiøse og ikke sannhetssøkende. Situasjonen ødelegger også for vanlig vedlikehold, det blir vanskeligere å diskutere og lufte ut selv enklere problemer. Aktørene må enten være for noe eller mot noe, og mister en akademisk avstand som er nødvendig for uavhengighet. Jeg tror dessverre at dette kan være både selvforsterkende og smittsomt, reflekterer Strømme, før han tar for seg hovedproblem nummer to:

— Det andre er bølge av kunstig intelligens. Det er jo et fint og nyttig fremdriftsmiddel på mange måter, men forholder seg dessverre ikke til sannhet. Språk og virkelighet er kompliserte greier, vi må forstå forholdet mellom meningsfulle begreper, ord og ting. KI har bare et forhold til ord.

— Begge bølgene piskes opp av de samme kreftene, så det blir åpenbart vanskelig å navigere, fastslår Strømme.

Antipluralisme

Den siste versjonen av indeksen for akademisk frihet identifiserer blant annet 34 land som de siste ti årene har opplevd en vesentlig nedgang i akademisk frihet.

Rapporten peker på at den akademiske friheten er særlig truet i land der antipluralistiske partier opplever suksess. Dette illustreres ved å vise til hvordan valgene i henholdsvis Argentina, Polen og USA har påvirket indeksen de siste ti årene.

Jonas Jakobsen er førsteamanuensis i filosofi ved UiT Norges arktiske universitet.

— Det er særlig utviklingen i USA som bør bekymre oss nå. Donald Trump hevder å ha gjenopprettet ytringsfriheten i USA, men administrasjonen hans opptrer som tanke- og ytringspoliti, sier Jakobsen.

— Vi kjenner alle listen av ord som kan føre til tilbakeholdelse av forskningsmidler. Vi kjenner også til arrestasjoner av studenter og økonomiske sanksjoner mot universiteter som ikke følger administrasjonens kamp mot det den selv definerer som antisemittisme og woke. Dette fører til selvsensur og fryktkultur blant studenter og ansatte, sier Jakobsen.

— Kanselleringskultur på steroider

Filosofi-førsteamanuensen understreker at han selv mener deler av kritikken av kanselleringskultur og politisk korrekthet ved amerikanske universiteter har vært legitim. Samtidig er han tydelig på at dette ikke er noe som kan bekjempes ved å forby eller straffe ytringer man ikke liker.

— Den trumpianske kanselleringskultur kommer ikke «nedenfra», fra private aktører og organisasjoner, men «oppefra», fra en stat med voldsmonopol og makt til å deportere mennesker til å fjerne fengsler uten rettergang. Det er kanselleringskultur på steroider, reflekterer Jakobsen, før han legger til:

— Kampen for akademisk frihet er ikke høyresidens kamp mot venstresiden, men vår alles kamp mot autoritære og antidemokratiske krefter, fortsetter han.

— Dypt bekymringsfull

Førsteamanuensis i sosiologi ved MF vitenskapelig høyskole, Lars Åsmund Laird Iversen, mener den største trusselen mot akademisk frihet i dag er veksten av høyrepopulistiske regimer, noe også Academic Freedom Index-rapporten peker på.

— Situasjonen i USA er dypt bekymringsfull, og vi så (og ser) lignende tendenser også i europeiske land som Polen og Ungarn, sier Laird Iversen til Khrono.

På spørsmål om hva han tenker om situasjonen i Norge, svarer han at selv om han mener det er en grunnleggende akademisk frihet her til lands, så er det også mye som kan bli bedre.

— Forskningsfinansiering burde være mer mangfoldig. Uten å kutte i Forskningsrådets bevilgninger burde det legges til rette for flere ulike finansieringskilder.

— I Norge er stabile forskningsmiljøer avhengige av varierende studenttall. Høy midlertidighet gir lavere akademisk frihet. Det er ellers stor belastning på forskere som arbeider med politisk utsatte temaer. Disse må regne med stor belastning, noe som har en nedkjølende effekt, særlig for kvinner og minoriteter, poengterer Laird Iversen.

USA

Trump kutter enda flere milliarder på Harvard

— Skremmende

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) engasjerer seg sterkt i kampen for akademisk frihet og har dette som en av de store fanesakene sine.

Leder Selma Bratberg synes det er skremmende at den akademiske friheten er under såpass stort press — og at trenden er nedadgående på verdensbasis.

— Universiteter er arenaer for kritisk tenkning som utfordrer det etablerte, og studenter står derfor også i frontlinjen for motstands- og demokratibevegelser. Trusler mot den akademiske friheten rammer derfor ikke bare kunnskapsutvikling og forskning, men også demokratiet vårt. Vi trenger universitetene i kampen mot urettferdighet, fascisme og autoritære krefter, sier Bratberg.

Vil endre grunnloven

For et snaut år siden la SV fram et forslag i Stortinget om å grunnlovsfeste akademisk frihet. Til høsten skal forslaget opp til behandling, og SV-politiker Grete Wold sier til Khrono at hun håper på bred politisk støtte fra begge sider.

— Forslaget er formulert på en måte som vi mener både høyre- og venstresiden i norsk politikk kan stille seg bak. Vi må sørge for å få dette inn i grunnloven vår. Akademisk frihet er en grunnpilar i ethvert demokrati, sier Wold.

Forskerforbundet er blant organisasjonene som har gått ut og støttet forslaget fra SV. Leder Steinar A. Sæther mener en grunnlovsfesting kan bidra til å sende et signal til andre land.

— Dessverre ser vi at den frie vitenskapen er under stort press i mange land. Utviklingen i USA får stor oppmerksomhet, men amerikanske forskere er langt fra alene. Mer enn halvparten av jordens befolkning bor i land der den akademiske friheten er svært begrenset, sier Sæther.

— Også institusjonene kan gjøre mer. Våre undersøkelser viser at mange forskere etterlyser et bedre støtteapparat for forskere som opplever hets, trusler eller andre former for press. Her burde det komme nasjonale retningslinjer som sikrer forskerne bedre oppfølging, avslutter forbundslederen.

USA

Stanser forskning som inne­­holder feil ord. — Katastrofalt