Hver tredje student vil begrense temaer som likestilling, LHBT og rasisme i undervisningen

— Vi lever i en tid der mangfold og likestilling burde være en selvsagt del av akademia — ikke som et slags tillegg til virksomheten, men som en del av grunnmuren i det vi driver med.

Det sier Alexander Papas, som er lærerstudent ved Høgskulen på Vestlandet og i tillegg Sosialistisk venstrepartis (SV) andrekandidat til Stortinget fra Vestland.

En meningsmåling som Sentio Research har gjennomført for Khrono og Norsk studentorganisasjon, viser at 4 av 10 mannlige studenter mener at universiteter og høgskoler bør begrense temaer som mangfold, likestilling, LHBT og rasisme i undervisning og forskning.

Spørsmålet studentene skulle svare på, var følgende: «Mener du at norske universiteter og høgskoler bør begrense temaer som 'mangfold', 'likestilling', 'LHBT' og 'rasisme' i undervisning og forskning, slik det har blitt foreslått i enkelte andre land?»

Samlet for mannlige og kvinnelige studenter er tallet 3 av 10.

trumps USA

Donald Trump:— Vi har et utdannings­­­system som lærer barna våre å hate landet vårt

Makt og representasjon

— Jeg tror det er flere grunner til at noen mener at disse temaene bør begrenses. Det er nok en utbredt misforståelse at disse begrepene og temaene er aktivisme snarere enn relevant kunnskap, sier Alexander Papas til Khrono, før han understreker at nevnte misforståelse ikke er tilfeldig.

— Det skapes av aktører som egentlig ikke synes dette er så viktig, og til og med aktivt jobber imot mangfolds- og likestillingsarbeid, kommer det fra 24-åringen, som tidligere har sittet i styret til og vært studenttillitsvalgt ved Høgskulen på Vestlandet.

Papas mener at hvem som forsker, hva det blir forsket på, hvem som former pensum og hvilket mangfold som finnes i verden rundt oss, i hovedsak handler om makt og representasjon.

— Å ruste studenter til å være bevisste og ikke minst tenke kritisk rundt dette er helt nødvendig for at man skal kunne gi god undervisning og drive fri og troverdig forskning, sier han.

Forsker: Ikke overraskende

Sosialantropolog Sindre Bangstad er forsker ved KIFO (Institutt for kirke, religion- og livssynsforskning), med spesiell kompetanse innenfor temaer som blant annet livssynsfrihet, ytringsfrihet og rasisme.

Bangstad sier til Khrono at det ikke er overraskende at en viss del av studentmassen, og da særlig menn, fremstår som skeptiske til nevnte temaer i undervisning og forskning.

Når det gjelder undersøkelsen fra Sentio, er han snar med å påpeke at det er noe uklart i hva respondentene legger i det å begrense temaene.

Men:

— Universitets- og høgskolesektoren baserer ikke valg av relevante temaer på meningsmålinger blant studenter og andre, og det er heller ikke sektorens oppgave å unngå temaer som noen kan oppfatte som ubehagelige eller kontroversielle, sier Bangstad.

— Det ligger i den akademiske friheten at det er universitets- og høgskoleansatte som til syvende og sist vurderer hvilke temaer som det skal undervises i, og forskes på, legger han til.

Meningsmålingen viser at særlig studenter som stemmer Fremskrittspartiet (FrP), Høyre eller Kristelige folkeparti (KrF) — mener at mangfold, likestilling, LHBT og rasisme bør begrenses i undervisning og forskning. Blant de tre nevnte partiene mener 50 prosent at de nevnte temaene bør begrenses. 

Blant studenter som stemmer Rødt, SV, Venstre eller Miljøpartiet De Grønne (MDG) er tilsvarende tall bare 15 prosent.

— Vi vet at venstreorienterte partier og deres velgere i utgangspunktet er mer opptatte av at disse temaene ikke skal begrenses enn det høyreorienterte partier og velgere er, sier Sindre Bangstad.

— Burde holde seg for god

Alexander Papas går noe hardere til verks:

— Vi kommer ikke utenom at deler av høyresiden i Norge aktivt har fyrt opp under det som ligner retorikk fra amerikansk kulturkrig og lignende strømninger i andre land, der man prøver å fremstille arbeid for mangfold og likestilling som truende mot tradisjonelle verdier eller som bortkastet sløsing med offentlige midler, sier Papas.

— Jeg mener at høyresiden i Norge, i sin iver etter å hente stemmer fra unge menn og kvinner, burde holde seg for god til å importere denne typen retorikk som egentlig kommer fra ytre høyre internasjonalt, fortsetter studenten og SV-politikeren.

På spørsmål om hvilke konsekvensene kan bli dersom høgskoler og universiteter går i retningen som man har sett i andre land, for eksempel USA, svarer Papas at dette er noe som vil svekke både undervisningen og forskningen.

— Vi risikerer å få studenter som er dårligere rustet til å forstå verden rundt seg, og et akademia som ikke speiler samfunnet det er ment å virke i og levere kunnskap til, sier han, og peker på det som har utspilt seg i USA, særlig etter at Donald Trump ble president i januar.

— Kritisk tenkning blir erstattet av frykt, og akademisk frihet blir innskrenket. Trump-administrasjonen prøver å gjøre ord som «kvinne», «mangfold», «etnisitet» og «diskriminering» diskvalifiserende for offentlig forskningsfinansiering. Det er alvorlig, og burde uro alle som er opptatt av god undervisning og fri forskning, sier Papas.

publisering

«Raseforskere» utveksler ideer og genetiske data i undergrunns forskergruppe

Forsøk på rehabilitering

Sosialantropolog og KIFO-forsker Sindre Bangstad er tydelig på at forskere og undervisere i årene som kommer må regne med å møte flere studenter som møter de aktuelle temaene med betydelig grad av skepsis.

— For ikke å si avvisning, kommer det fra Bangstad, som likevel ikke ser for seg at kreftene som måtte ønske å forby undervisning og forskning på de nevnte temaene vil komme til å være sterke nok til å få gjennomslag for en slik agenda i norsk akademia.

— Mitt inntrykk er at mange ledere i UH-sektoren ser med stor uro på utviklingen i USA dette året, sier KIFO-forskeren til Khrono.

Han legger til at det i årene som kommer vil være viktig å være på vakt mot det han kaller rehabilitering av ren pseudovitenskap.

— Med den nye høyresidens fremganger i Europa og USA, følger en god del forsøk på slik rehabilitering. Såkalt «rasevitenskap» kan være et eksempel på dette, sier Bangstad.

Debatt ● Sonia Nemati og Maria Wasvik

Den institusjonaliserte aksepten for rasisme

Alexander Papas mener at også studentene selv har et ansvar.

— Vi må våge å ta debatten, også de som er kjipe og krevende. Jeg mener det er viktig at vi står opp for et mangfoldig og rettferdig akademia — og mot krefter som vil snevre det inn, sier han.

— Jeg tenker vi må ta på dypeste alvor det faktum at slike holdninger finnes, også blant studenter. Det er ikke et argument for å tone ned disse temaene, men snarere et argument for hvorfor vi trenger dem. Akademia skal ikke bare gjøre folk klare for arbeidsliv eller en forskerkarriere, men også ruste dem til å delta i demokratiet, med forståelse for både makt, ulikhet og hvordan samfunn blir formet, sier lærerstudenten.

— Trussel mot den akademiske ytringsfriheten

Tallene fra undersøkelsen bekymrer Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon. 

— Det skal være trygt å være student uavhengig av legning eller kjønnsidentitet. Det er bekymringsverdig at en så stor andel studenter syns det er for mye fokus på LHBTQ når vi vet at det har vært en undertrykt gruppe lenge. Det bekymrer meg, først og fremst fordi det er en trussel mot den akademiske ytringsfriheten. Forskere må ha muligheten til å forske på det de selv vil, og det som gagner samfunnet, sier Røtvold.

En norsk forsker opplevde tidligere i år at amerikanske samarbeidspartnere trakk seg fra en forskningsartikkel fordi de fryktet å miste forskningsfinansiering. Blant annet var de redd for påvirkningen ordet mangfold (diversity) i forskningsartikkelen kunne ha for dem som forskere. 

Mange forskere i USA har allerede mistet forskningsfinansiering, noe som kan føre til at viktig forskning ikke blir gjennomført. 

Røtvold sier det er viktig å ivareta forskning.

— Å lære om de utfordringene vi har møtt på disse områdene tidligere har en sentral plass i undervisningen, og vi må videreutvikle kunnskapen om undertrykte grupper. 

USA

Samarbeids­partnerne i USA turte ikke være med på artikkelen: — Veldig trist