«Raseforskere» utveksler ideer og genetiske data i  undergrunns forskergruppe

De to «raseforskere» Emil O.W. Kirkegaard og Edward Dutton, som kobles til høyreekstreme miljøer, fikk tommel opp av fagfellene.

De klarte å få publisert en omstridt artikkel om en angivelig sammenheng mellom å være «woke» og psykiske problemer, i psykologitidsskriftet Scandinavian Journal of Psychology, der NTNU-professor Leif Edward Ottesen Kennair er redaktør.

Artikkelen ble senere trukket, etter at to nye fagfeller ble satt til å vurdere artikkelen, skrev Khrono mandag.

Hvem er disse to, hva slags «forskning» driver de med og hva slags miljø er dette?

De er blant annet opptatt av raseforskjeller, IQ, genetikk og eugenikk.

Danske Kirkegaard har for eksempel skrevet at svarte amerikanere er mindre ærlige og mer voldelige enn hvite. 

Britiske Edward Dutton er blant annet opptatt av det han mener er fallende IQ i vestlige land, som han mener skyldes innvandring og feminisme.

— Vitenskapelig rasisme 

— Det er vanskelig å si at det ikke er vitenskapelig rasisme de driver med. Ideen om at det finnes raser og at det er ulike raser, og at de er ulikt mentalt utrustet, er i seg selv ganske langt ute, sier vitenskapshistoriker Jon Røyne Kyllingstad. 

Han understreker at han ikke påstår at akkurat artikkelen som ble trukket fra Scandinavian Journal of Psychology, som handler om en påstått sammenheng mellom politisk ståsted og psykiske problemer, er vitenskapelig rasisme.

Danske Emil O.W. Kirkegaard omtaler seg som uavhengig forsker, og har en bachelorgrad i lingvistikk, men fullførte ifølge eget utsagn ikke mastergraden.

Edward Dutton har en doktorgrad i religionsvitenskap.

Universitetet i Oslo

UiO-ansatt ble utsatt for rasisme. Skuffet over rektors beklagelse

Infiltrerte organisasjonen i et halvt år 

Ifølge den britiske antifascistiske organisasjonen Hope Not Hate (HNH) er Kirkegaard en av grunnleggerne av Human Diversity Foundation (HDF). Dette er ifølge Hope Not Hate den direkte etterfølgeren til den amerikanske stiftelsen Pioneer Fund, stiftet i 1937. Den har historiske bånd til nazismen og ble blant annet stiftet for å fremme forskning for «raseforbedring». 

En person fra Hope Not Hate infiltrerte HDF i et halvt år i 2023. 

Vedkommende deltok blant annet i et HDF-nettmøte høsten 2023. Der skal en nøkkelperson i organisasjonen ha fortalt at HDF har to grener, hvorav den ene en «undergrunns forskningsgren», som er en videreføring av Pioneers hovedaktivitet.

Den andre grenen er mer rettet mot allmennheten, blant annet gjennom sosiale medier. 

Forskningsgruppen ledes, ifølge rapporten, av Emil O.W. Kirkegaard. Han deltok også på det omtalte møtet.

Ukentlige møter 

Ifølge Hope not Hate har en gruppe akademikere og «uavhengige forskere» i HDF på rundt ti personer et ukentlig videomøte. Der utveksler de ideer og deler genetiske datasett.

Gruppa skal ha som mål å få publisert i etablerte vitenskapelige tidsskrifter.

Dersom de ikke klarer det, har de også egne tidsskrifter de publiserer i, på siden av det etablerte forskersamfunnet.

I et annet møte skal Kirkegaard ha sagt at en artikkel om «internasjonal genetisk forringelse» neppe vil bli akseptert av en anerkjent utgiver, med mindre en bestemt person i gruppa — en tidligere forsker ved et amerikansk universitet — kunne gjøre språkbruken mer spiselig.

Disse klarte altså å slippe forbi kvalitetskontrollen til et etablert skandinavisk tidsskrift med påstander som at konservative mennesker har mer symmetriske ansikter og er fysisk sterkere enn liberale.

Til Khrono sier imidlertid Kirkegaard at han ikke synes det er så viktig å publisere i etablerte tidsskrifter. 

— Vi publiserer i diverse tidsskrifter. Noen ganger i «mainstream»-tidsskrifter også, som for eksempel Scandinavian Journal of Psychology. Jeg anser ikke det som så viktig. På grunn av internett trenger man ikke lenger de store tidsskriftene for å bli lest. Hvis innholdet er godt, sprer det seg lett på blogger og i sosiale medier, skriver han i en e-post.  

Kirkegaard har også publisert artikler i andre etablerte tidsskrifter, som Twin Research and Human Genetics og Comparative Sociolgy. 

Men de fleste artiklene oppført på nettsiden hans er publisert i miljøets «egne» kanaler. 

les også:

— Raseforskinga var sentral då Noreg vart forma

Skaper legitimitet 

Forsker Sindre Bangstad ved Kifo (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) kjenner ikke til HDF spesifikt, men sier:

— Det er naturlig å stille spørsmålet om dette et forsøk på å skape bredere legitimitet ved å publisere i tidsskrifter som er langt mer allment anerkjent.

Miljøet publiserer sine artikler blant annet på nettstedet OpenPsych, som er en portal for tre tidsskrifter, og tidsskriftet Mankind Quarterly. 

Kirkegaard grunnla OpenPsych i 2014, mens Edward Dutton er med i redaksjonsrådet til Mankind Quarterly, som han også har vært redaktør for. 

Bangstad sier at miljøer som dette også til en viss grad har lykkes med å legitimere ideene sine.

— Hvis du ser på påstander om intelligensforskjeller mellom raser, var i utgangspunktet dette ganske høyreekstreme ideer. Men hvis man ser på spredningen av disse ideene, havner de etter hvert også langt inni konservative kretser, sier antropologen.

Vitenskapshistoriker Jon Røyne Kyllingstad ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo istemmer:

— Det er rimelig å anta at de prøver å vise og argumentere for at det de holder på med er vitenskapelig og anerkjent av «mainstream»-vitenskapen. 

Og når artikkelen trekkes, kan de hevde at det skyldes politiske motiver, sier han. 

 Mot oppheving av raseskillet i USA 

Det amerikanske tidsskriftet Mankind Quarterly ble stiftet i 1960 som en reaksjon på at UNESCO erklærte at «rase» ikke lenger var gyldig biologisk og på forsøkene på å avskaffe segregering i USA. 

Pengene kom fra Pioneer Fund, stiftet av den amerikanske tekstilmillionæren Wicliffe Draper, som brukte sin private formue på å støtte rasebiologisk forskning.

— Hele ideen var å motarbeide oppløsningen av raseskillet i USA, kjempe for apartheid også videre, ved hjelp av vitenskapelige argumenter. Man prøvde å opprettholde forestillingen om at det, enkelt sagt, er høytstående og lavtstående raser, sier Kyllingstad.

Mankind Quarterly er ansett som et rasistisk og pseudovitenskapelig tidsskrift. Emil O.W. Kirkegaard har publisert mer enn 40 artikler her.

I én artikkel forsøker for eksempel Kirkegaard og en medforfatter å forklare hvorfor noen mennesker er seksuelt tiltrukket av rumper framfor bryster. De knytter dette til blant annet intelligens og rasebakgrunn, og hevder det er en positiv korrelasjon mellom IQ og preferanse for bryster, mens det er en sterk negativ korrelasjon mellom afrikansk opprinnelse og preferanse for bryster.

I en annen artikkel gir Edward Dutton en genetisk forklaring på at svarte angivelig er overrepresentert blant juksere i sport, skrevet sammen Richard Lynn, en selverklært «vitenskapelig rasist» som døde i 2023. 

HDF har ifølge the Guardian fått mer enn én million i støtte fra Andrew Conru, en amerikansk tech-gründer som står bak flere datingsider.

HARVARD UNIVERSITY

Harvard-ledere holdt slaver på campus. Nå blar universitetet opp en milliard

«Rasist-konferanse» i Oslo 

I 2019 ble det holdt en konferanse, Scandza Forum, på Sinsen i Oslo, der blant annet Edward Dutton holdt innlegg. Hope not Hate omtalte det som en «rasistisk pseudovitenskapelig konferanse».

Ifølge Filter Nyheter var flere kjente nynazister fra Den nordiske motstandsbevegelsen blant deltakerne. Det var også Hans Lysglimt Johansen, som leder det høyreradikale partiet Alliansen, britiske Stead Steadman, som er en høyreekstrem lederfigur og den hvite nasjonalisten Greg Johnson, som har hyllet Anders Behring Breivik.

I flere år holdt «raseforskningsmiljøet» hemmelige konferanser på University College of London, der blant annet Emil O.W. Kirkegaard deltok. Da dette ble avslørt i media i 2018 reagerte UCL kraftig og satte i gang gransking.

Reagerer på at artikkel slapp gjennom 

Kyllingstad synes det er rart at artikkelen til Kirkegaard og Dutton ble publisert i et anerkjent tidsskrift.

Han viser til at forfatterne for eksempel hevder at det finnes en genetisk «fitness»-faktor som er knyttet til konservative verdier, mens «wokism» og liberale holdninger skal skyldes dårlig mental helse og skadelige mutasjoner som har hopet seg opp etter den industrielle revolusjon.

— Det er vanskelig å forstå at en slik argumentasjon kan bli tatt seriøst av et vitenskapelig tidsskrift, mener han. 

— Burde noen fanget opp dette i fagfellevurderingen?

— Ja, jeg mener det. Noen av påstandene framstår som på grensen til absurde.

Forfatterne henviste også til en artikkel i Mankind Quarterly i artikkelen. Dette burde også fått varsellampene til å blinke hos fagfellene, mener Kyllingstad.

khrono helg

Fant knokler under bakken på universitetet: «Forbrytelser gjort i vitenskapens navn»

Oppgjør med raseforskningen

Kyllingstad forteller at «rase» var et vanlig brukt begrep i vitenskapen fram til 1940- og 50-tallet, inkludert forestillingen om høytstående og lavtstående raser og forskjeller i intelligens. 

— Så skjer det et oppgjør med denne typen tenkning på midten av forrige århundre, og man begynner å snakke om «vitenskapelig rasisme», en type holdninger som «mainstream» vitenskap etter hvert går bort i fra. Men den blir videreført av visse grupper akademikere, med en tydelig ideologisk agenda, sier han.

Han sier at Mankind Quarterly aldri har vært vitenskapelig anerkjent. Men folk som har operert i et grenseland, med ett bein i den etablerte vitenskapen og et annet i dette miljøet, har publisert her.

Ifølge Kyllingstad bygger miljøets tenkning på eldre rase- og eugenikktradisjoner med røtter i 1800-tallets sosialdarwinisme.

— Den tradisjonelle rasetenkningen og eugenikken, altså rasehygienetenkningen som vokste fram på 1800-tallet, er gjerne begrunnet i en sosialdarwinistisk tankeverden, der man tenker seg at menneskeheten har utviklet seg gjennom det naturlige utvalget, og de sterkeste, smarteste og flinkeste overlever, mens de svake individene eller rasene dør ut, sier han.

Han sier videre at tilhengerne mener denne utviklingen har stoppet opp i moderne samfunn, og at man derfor må reetablere et slags naturlig eller utvalg ved hjelp av eugenikk.

Også i artikkelen som ble publisert i Scandinavian journal of Psychology kom slike ideer til uttrykk, blant gjennom påstander om at «woke» personer hadde genetiske mutasjoner.

Dutton: — Rasisme er et manipulerende begrep 

Som svar på påstanden om «vitenskapelig rasisme», skriver Edward Dutton til Khrono:

— Rasisme er et ekstremt manipulerende, ladet og fornærmende begrep, som er dårlig definert med den hensikt å irettesette dem som avviker fra ortodoksien og skremme dem tilbake til den rette vei. De som bruker dette begrepet, benytter seg av argumentasjonsfeilene ved å appellere til følelser eller fornærme motparten, i et forsøk på å tie i hjel folk som er uenige med dem.

Kirkegaard skriver at kommentaren virker å være en mer «generell påstand om raseforskning (som han ikke liker)».

— Det kan godt være være han synes det er helt ute, men det er nå en gang det dataene viser, skriver Kirkegaard om at det skal være ulike raser som er ulikt mentalt utrustet. 

På spørsmål om hvorfor han deltok på Scandza Forum i Oslo, skriver Edward Dutton at han gjorde det er fordi han «tror på uhemmet jakt på sannheten og på å bevare den vestlige sivilisasjon, med dets høye intelligens og kreativitet».

— Jeg tror ikke noen av de jeg har møtt på disse arrangementene støtter Hitler, som åpenbart var anti sannhet og anti frihet. «Nynazist» er bare en annen løgnaktig beskyldning, som «rasist», og derfor brukes de ofte om hverandre. Spør deg selv: Hva mener du egentlig med «rasist» og «nynazist»?

Redaktør: Ikke relevant hvem forfatteren er

Khrono har ikke lykkes i å få en kommentar fra Leif Edward Ottesen Kennair til denne saken. I en SMS mandag skrev han at han var på ferie. 

Tidligere har han uttalt at «Redaktørene kjente ikke til navnene på forfatterne, og uansett er ikke hvem en forfatter er et argument i vitenskapen, og forfattere screenes selvsagt ikke.»

Han har ikke svart på hvordan artikkelen kunne slippe gjennom fagfellevurderingen og om han selv leste den før den ble publisert.

publisering

«Raseforskere» fikk inn artikkel i tidsskrift: — Veldig slepphendt