LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
usa
Samarbeidspartnerne i USA turte ikke være med på artikkelen: — Veldig trist
Selv etter at sensitive ord som «mangfold» ble strøket, valgte de amerikanske samarbeidspartnerne til OsloMet-professor Dawit Shawel Abebe å trekke seg fra artikkelen.
Publisert
Sist oppdatert
— Er det dette som er lovene i USA? Man tenker jo at dette er et diktaturregime, som Nord-Korea eller andre land med veldig streng sensur av forskning, sier Dawit Shawel Abebe.
Han er professor i folkehelse ved OsloMet.
Da han var på forskningsopphold i USA i sommer, ble han enig med amerikanske kolleger om å samarbeide om en vitenskapelig artikkel.
Temaet var underrepresentasjon av etniske minoriteter i genetisk og klinisk forskning. Dette er et problem blant annet fordi noen grupper har genetisk høyere risiko for visse sykdommer. Det skulle være en kunnskapsoppsummering med anbefalte tiltak.
Fikk tommel opp fra prestisjetungt tidsskrift
De sendte et idenotat til det prestisjetunge tidsskriftet Nature Genetics. Tidsskriftet var positiv til en artikkel og anbefalte dem å sende inn en såkalt perspective-artikkel, som er en fagfellevurdert meningsartikkel.
De jobbet videre med manuset. Men underveis i prosessen fikk USA ny president. Amerikansk forskning ble snudd på hodet. Blant annet har forskningsrådet NSF en liste med «fyord», som «mangfold» og «etnisitet», som får varsellampene til å lyse hos forskningsfinansiøren.
Fjernet ord etter Trump
Donald Trumps korstog mot DEI (Diversity, Equity, and Inclusion) gjorde at forskerne så seg nødt til å endre ord i artikkelen de jobbet med.
Abebe viser Khrono artikkelutkast der de amerikanske medforfatterne har kommet med innspill. Khrono velger å ikke publisere navnene deres.
På én side foreslår en av forskerne å stryke ordet «diversity» (mangfold) og erstatte det med frasen «that all global populations are included in».
Alle forekomstene av ordet «diversity» er markert i dette utkastet. Forfatterne endte med å fjerne ordet alle steder i manuset, bortsett fra i kildelisten.
Fraser som «social determinants» (sosiale faktorer) ble også markert.
— Vi tenkte: Ok, er det mulig å moderere ordene vi har brukt? For vi vil jo gjerne fortsette å ha dem med som medforfattere og bygge samarbeid, sier Abebe.
— Du føler deg maktesløs
De fjernet også kritikk av amerikansk forskningsfinansiering.
— Hvordan opplever du, som forsker i Norge, å måtte redigere egen tekst på den måten, i frykt for reaksjonene fra amerikanske myndigheter?
— Du føler deg maktesløs. Dette er heller ikke ord som er knyttet til en ideologi. Å fremme mangfold er jo en veldig god strategi for å fremme folkehelse. Så det er veldig frustrerende. Og man tar jo hensyn til hvordan man kan klare å samarbeide under disse forutsetningene, sier han.
Abebe understreker at internasjonalt samarbeid er viktig. Medforfatterne i USA satt med mye kompetanse og ressurser. De jobber ved amerikanske toppuniversiteter og er anerkjente innen feltet.
Nye regler
Nylig skjedde noe som fikk tre av de amerikanske partnere til å trekke seg fra artikkelen.
NIH (National Institutes of Health), som er verdens største finansiør av helseforskning, kom med nye regler. Fra og med 21. april i år må alle som mottar NIH-støtte erklære at de ikke driver programmer som fremmer DEI i strid med føderale antidiskrimineringslover.
De amerikanske partnerne mottar NIH-støtte. De hadde rådført seg med sine lokale forskningskontorer, som rådet dem til å trekke seg.
Khrono har sett e-poster der forfatterne forteller at de trekker seg. En av dem forklarer at hen gjør dette for ikke å miste sin nåværende og framtidige finansiering fra NIH.
Artikkelen skal fortsatt publiseres, men tre navn blir fjernet.
Trakk fram USA som godt eksempel
I fjor sommer skrev Dawit Shawel Abebe et debattinnlegg i Khrono om underrepresentasjon av grupper i genetisk og klinisk forskning. Der trakk han fram USA som et land som gjorde noe riktig, ved å gjøre det obligatorisk å inkludere deltakere fra minoritetsgrupper i kliniske studier. Mye har skjedd siden den gang.
Abebe forteller at for eksempel folk fra Sørøst-Asia har større risiko hjerte- og karsykdommer og diabetes. Blodsykdommen sigdcelleanemi er vanligere hos noen etniske grupper enn andre. En del av innvandrerbefolkningen har høyere risiko for psykiske lidelser.
Et poeng i artikkelen som skal publiseres i Nature Genetics, er at for å gjøre forskningen mer rettferdig og treffsikker, må den inkludere flere av dem som hittil har blitt holdt utenfor. For flertallet av dem som deltar i genetiske og kliniske studier er av europeisk opprinnelse.
— Får et dårligere tilbud
Abebe sier at når man lager en folkehelsestrategi, så spør man seg hvilke grupper som er mest sårbare. Det kan handle om etniske grupper, landbakgrunn og sosioøkonomisk og kulturell bakgrunn.
— Noen grupper kan ha lavere og høyere risiko for en type sykdom. Vi må finne ut hvilke tiltak vi skal gjøre. Kunnskapen vi har om ulikhetene kan brukes til å fremme en politikk og programmer for å redusere de ulikhetene, sier han.
— Hva kan konsekvensene bli hvis man legger restriksjoner på denne type forskning?
— Etniske minoriteter er overrepresentert blant de mest sårbare gruppene i samfunnet. Man får dårligere kunnskap om dem, og de får et dårligere tilbud.
