Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
norsk
Slår alarm om svake norskkunnskaper blant studenter. — Betydelige utfordringer
Nasjonalt nettverk for skikkethetsansvarlige mener norskkunnskapene er så dårlige blant sykepleierstudenter med norsk som andrespråk at det kan bli en fare for pasientsikkerheten.
Publisert
Sist oppdatert
Nylig sendte arbeidsutvalget i Nasjonalt nettverk for skikkethetsansvarlige et brev til Universitets- og høgskolerådet (UHR).
Der ber de rådet jobbe for å få endret opptaksregelverket i utdanninger med skikkethetsvurderinger, som lærer- og sykepleierutdanningene.
De peker på at mangelen på norskkunnskaper de siste årene har blitt et stadig større problem og at universiteter og høgskoler over hele landet rapporterer om studenter som har «betydelige utfordringer med å kommunisere på norsk, både muntlig og skriftlig, i møte med medstudenter, faglærere, praksisveiledere og brukere.»
— Tematikken har gjentatte ganger vært drøftet i det nasjonale nettverket. Arbeidsutvalget har fått informasjon som samlet sett viser at dagens praksis ikke er tilstrekkelig, og at det er behov for en endring, sier leder i nettverket, Mette Irene Hvalby, til Khrono.
Hun er skikkethetsansvarlig ved Universitetet i Stavanger.
Blir vurdert likt
Arbeidsutvalget skriver i brevet at en hovedutfordring er at dagens opptakssystem ikke skiller mellom nivåene på norskopplæring på samme måte som man gjør i matematikkfaget.
Eksempelvis vil en karakter 5 i norsk oppnådd gjennom ordinær norskopplæring på videregående, bli vurdert likt som en karakter 5 oppnådd i norsk som andrespråk eller norsk for søkere med kort botid i Norge.
«Disse fagløpene har ulikt innhold og språklig nivå, men teller likt ved opptak til høyere utdanning. Dermed konkurrerer søkere med svært ulike språkforutsetninger på samme grunnlag», skriver arbeidsutvalget.
Hvalby frykter at det vil få konsekvenser for pasientsikkerheten hvis språkutfordringene ikke blir tatt tak i.
— Det kan også føre til at enkelte studenter får vansker med å nå læringsmålene eller å utføre oppgaver på en forsvarlig måte i praksis om de ikke tilegner seg det profesjonelle fagspråket som kreves for å fungere i praksis, sier Hvalby.
Avviklet norskkrav
På sykepleierutdanningene ble kravet om karakteren 3 i norsk og matematikk avviklet av Stortinget før studieåret 2024/25. Begrunnelsen var at søkertallene til utdanningene hadde gått ned siden Erna Solbergs (H) regjering innførte kravet i 2019, og at det førte til at mange motiverte søkere ble holdt utenfor.
Siden den gang har rekordmange fått studieplass på sykepleierutdanningene.
I brevet til Universitets- og høgskolerådet kommer skikkethetsnettverket med fire forslag som de ønsker at rådet skal ta opp med Kunnskapsdepartementet:
- Revisjon av opptakskrav. Norskfaget bør differensieres på samme måte som matematikk, slik at karakterer fra ulike nivåer ikke vurderes som likeverdige ved opptak til studier som krever høy språkkompetanse. Særlige tiltak bør vurderes for «norsk kort botid».
- Utredning av mulig språkkrav for profesjonsutdanninger. I tillegg til faglige krav bør det stilles krav om dokumenterte norskferdigheter, muntlig og skriftlig, på et nivå som gjør studenten i stand til å tilegne seg og bruke profesjonelt språk i praksisfeltet. Målet er å sikre at studenter har et minimum av språkkompetanse for å lykkes.
- Nasjonale føringer for språkstøtte i profesjonsutdanninger. Etablere nasjonale føringer for obligatoriske språkkurs for studenter som identifiseres med svake norskferdigheter, samt standardisert språkstøtte integrert i profesjonsutdanningene.
- Tydelig informasjon til søkere. Studieprogrammene bør tydelig informere om at gode norskferdigheter er en forutsetning for å kunne gjennomføre studiet og møte kravene i skikkethetsvurderingen.
30 prosent med annet morsmål
Ifølge nettverket for skikkethetsansvarlige uttrykker mange av studentene frustrasjon over at de ikke tilfredsstiller de faglige kravene, siden de er tatt opp på bakgrunn av norskkarakterer som formelt kvalifiserer til studiene.
Ved sykepleierutdanningen på OsloMet får Khrono bekreftet utfordringene nettverket påpeker. Rundt 30 prosent av studentene på studiet har et annet morsmål enn norsk.
En student forteller om store problemer med å samarbeide på grunn av språk. Studenten ønsker å være anonym.
— I seminarer og gruppearbeid går mye tid med til å forklare grunnleggende begreper for studenter som ikke forstår undervisningsspråket. I praksis mister de norskspråklige studentene store deler av undervisningen fordi vi må bruke tiden på å oversette, forklare og sikre at hele gruppen henger med.
Særlig er det utfordrende at utdanningen legger opp til gruppevis innlevering av eksamen, ifølge studenten.
— Det betyr at de norskspråklige studentene i praksis må skrive hele besvarelsen. De som mangler norskkunnskaper kunne ikke bidra, og enkelte leverte korte, feilaktige setninger generert av ChatGPT som gruppen måtte rette opp i.
— Det hele oppleves frustrerende og utmattende. Sykepleierstudiet er allerede svært krevende. Når enkelte studenter må bære arbeidet til flere andre, blir det ikke bare urettferdig, men kvaliteten på utdanningen risikerer å falle, sier sykepleierstudenten.
Hun understreker at hun mener det ikke er enkeltstudentenes skyld at situasjonen er slik den er, men at problemet ligger på systemnivå.
— De plasseres i en utdanning de ikke har forutsetning for å fullføre, og mister verdifull tid og penger på et studieløp som i realiteten er uoppnåelig for dem, sier studenten.
— Skaper utfordringer
Også prorektor for utdanning, Silje Bringsrud Fekjær, sier at de kjenner seg igjen i bekymringene som de skikkethetsansvarlige målbærer. Det gjelder både at mange studenter behersker norsk så dårlig at det kan gå ut over pasientsikkerheten, og at de har store problemer underveis i studiet.
— Vi ser at det skaper utfordringer for en del studenter både i praksis og underveis i studiene, sier hun.
Fekjær opplyser at OsloMet er, og ønsker å være, et universitet med en mangfoldig studentmasse.
— Det er viktig å understreke at språkutfordringer på ingen måte gjelder alle studenter med minoritetsbakgrunn. Vi har svært mange minoritetsstudenter som har mer enn gode nok norskkunnskaper. Men vi utdanner til yrker hvor kommunikasjon og norskferdigheter er viktig for å gjøre en god jobb og for pasientsikkerhet, og må derfor ta utfordringen på alvor.
Prorektoren påpeker at når norskferdighetene ikke strekker til, kan det bli vanskelig både for studenten selv, medstudentene, underviserne og fremtidige kollegaer og brukere.
Øver på norsk fagspråk
— Hva kan bedre situasjonen, kan de fire forslagene fra de skikkethetsansvarlige ha noe for seg?
— Jeg er enig i at det er viktig å informere søkerne om hva studiet innebærer og krever, og det tror jeg vi kan bli bedre på.
Fekjær sier at det blant annet er viktig at studentene får vite hvilket språk programmet og de ulike emnene skal gå på. De har emner både på norsk og engelsk i samme studieprogram.
Det er også viktig å støtte studenter med svake norskferdigheter gjennom ulike tilbud, sier hun.
På OsloMet har de startet et tilbud de kaller for Norvakt — norsk på vakt, der studenter med et annet morsmål enn norsk øver på norsk fagspråk i små grupper. Da trener de på sykepleiefaglige oppgaver og -ferdigheter, forteller Fekjær.
I tillegg har universitetsbiblioteket et språkmentortilbud og kurs i akademisk skriving for studenter med norsk som andrespråk.
— Jeg er skeptisk til at den beste løsningen er å innføre nasjonale standarder og obligatoriske kurs. Gode utdanningstilbud bør som alltid utformes nært egne studenter og med faglig autonomi for underviserne som skal jobbe med dette i hverdagen.
— Er du enig i at opptaksreglene bør endres, slik et av forslagene går ut på?
— Vi har sett nærmere på et utvalg av studenter med språkutfordringer hos oss, og ser at de aller fleste av dem har norsk med kort botid fra videregående skole. Det kan tyde på at utvalget har rett når det peker på at denne inngangen til studiet for noen kan gi utfordringer senere i studieløpet. Hvordan opptaksreglene skal være og hvorvidt ulike grupper skal behandles ulikt, må vi diskutere nærmere internt før vi konkluderer, sier prorektor Silje Fekjær.
Kjenner seg ikke igjen
Sofie Moene er avtroppende medlem av studentrådsstyret på Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, og går andre året på sykepleierstudiet på OsloMet. Hun kjenner seg ikke igjen i at språkutfordringer gjør studiehverdagen vanskeligere for studenter med norsk som morsmål.
— Jeg har hatt gruppeoppgaver med mange forskjellige personer som kan norsk i varierende grad, og har alltid følt at vi har klart å samarbeide. Jeg har aldri følt at det er belastende, og det plager meg ikke å lese litt korrektur når de har kommet med gode bidrag, sier hun.