Fjerning av karakterkrav: en bjørnetjeneste for lærerutdanningene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi i Lærerstudentene er kjempeglade for at flere søker seg til våre utdanninger og vi gleder oss til å ta imot nye studenter ved studiestart! Samtidig er vi bekymret for at de ikke får den oppfølgingen de har krav på — og at vi, paradoksalt nok, kan stå med færre ferdigutdannede lærere i 2030 enn årene før.

Første gangen det ble innført nivåkrav på lærerstudiet var i 2005. Da måtte man ha minimum karakteren 3 i norsk og matte og minst 35 skolepoeng for å bli lærer. I 2016 endret man opptakskravene slik at man måtte ha 4 i matte, i tillegg til tidligere opptakskrav.

Gjennom disse årene, særlig inn mot 2019, økte søkertallene. Det er neppe rimelig å si med full sikkerhet at nivåkrav førte til økte opptak, men det er vanskelig å si nivåkrav fører til færre lærerstudenter. 

samordna opptak

Ledige plasser ved 521 studie­tilbud. Mye ledig for lærere

Løsningen må altså ligge et annet sted. Vi tror det først og fremst handler om status og arbeidsforhold, og i noen tilfeller lønn. Fjerning av nivåkrav løser ingen av disse problemene, heller tvert imot.

Etter flere år med nedgang i søkertall valgte regjeringen i fjor å endre forskriften slik at universiteter og høgskoler kunne søke dispensasjon fra nivåkravene — det har mange gjort.

På landsbasis ser vi at andelen studenter som fullfører utdanningen på normert tid går ned. Her skiller lærerstudenter seg positivt ut. Lærerstudenter fullfører studiene sine på normert tid i høyere grad enn på sammenlignbare studier. Tallene gikk opp etter 2016, men også før det, med de eldre nivåkravene lå lærerstudenter over landsgjennomsnittet. 

Nivåkrav fungerer! De sikrer at de som kommer inn på studiet har den grunnleggende kompetansen de trenger for å fullføre studiet og gå ut i jobb.

samordna opptak

Reagerer på høye poeng­krav. — Haster å få på plass nytt opptaks­system

Lærerutdanningen er faglig utfordrende, sammensatt og krevende. En lærers arbeidshverdag er aldri lik og jobben er å ruste barn og elever til å bli gode og trygge samfunnsborgere, et stort ansvar. 

At det er høye krav til lærere og lærerstudenter viser også dispensasjonskravene. For til tross for allmenn oppfatning er det ikke slik at det ikke lenger er krav til god kompetanse i matte, som er det karakteren 4 viser. 

Snarere tvert imot: universitetene og høyskolene får innvilget dispensasjon med forbehold om at studiestedene setter inn tiltak som sikrer at studentene får den kompetansen nivåkravene krever.

Hva skjer når studentene ikke får det de har krav på?

Debatt ● Kari-Anne Jønnes

Kjære lærer, Høyre har en plan!

Universitetene og høgskolene mangler millioner for å drifte lærerutdanningene. Vi ser at det kuttes i forelesninger og sies opp ansatte. 

Samtidig som det pågår en økonomisk krise skal altså studiestedene tilby videregående opplæring for å sikre at alle som kommer inn uten å ha oppfylt de ordinære kravene skal få den kompetansen de trenger. 

Det er urealistisk, og kan føre til at underviserne får mer å gjøre med mindre tid og ressurser, samtidig som studentene smører tiden sin enda tynnere ut. Neppe en god oppskrift på et godt studieprogram.

Når det diskuteres nivåkrav så er ofte argumentet at «man trenger ikke karakteren 4 i matte for å bli lærer i et språk-, praktisk- eller samfunnsfag.» 

Selv er jeg utdannet i historie, engelsk og norsk som andrespråkslærer, med andre ord, ingen realfag. Jeg skal likevel undervise i tall og regning. Regning er en av de grunnleggende ferdighetene og det skal inn i alle fag. I historie betyr for eksempel det at vi skal jobbe med statistikk og økonomi, for å forstå historiske hendelser og hvordan de påvirker oss i dag.

Lærere trenger både høy faglig kompetanse og høy sosial kompetanse. Du skal ikke bare forstå faget ditt, du skal lære det bort. Barnehagen og skolen driver med danning og skal utvikle gode medmennesker og samfunnsborgere. 

Med andre ord: det stilles høye krav til lærere. Hvorfor skulle vi stille lavere krav til de som vil studere til å bli lærer?

Lærerutdanning

Vil ha lengre, mer sammen­hengende og mer virkelighets­nær praksis

Så når det kuttes i undervisning, sies opp ansatte og lettes på krav for å komme inn er det høy sannsynlighet for at flere faller fra og at færre fullfører på normert tid. Intensjonen er god, men vi tror dette i beste fall bare lindrer symptomet.

Nå trenger vi en reell satsing på lærerutdanningene — med midler som sikrer kvalitet og krav som sikrer kompetansen til alle fremtidige lærere. Får vi ikke det, frykter vi at vi bare har fikset et statistisk problem: Lave opptakstall. 

Vi mener vi må løse det reelle problemet: At for få vil bli lærere.

nasjonal deleksamen

3 av 10 strøk i matematikk